Din fødsel i forhold til hva du forventet deg

[Anonym bruker]

Dette har kanskje vært et innlegg tidligere, men akkurat nå orket jeg ikke å lete igjennom.

 

Jeg har skikkelig fødselsangst, og skal nå få ekstra oppfølging pga av dette. Var ganske sikker at jeg ikke ville ha noe annet en keisersnitt, men nå tenker jeg at jeg virkelig vil prøve å føde vaginalt.

 

Jeg lurer derfor på hvilken innstilling du hadde til fødsel før du gjennomførte det første gang? var du positiv? livredd? forberedet på at det skulle bli så vondt at du trodde døden var nær?

 

Også: hvordan ble den egentlig?? var det verre enn du hadde trodd? bedre? akkurat som du hadde trodd??? helt annerledes enn du hadde trodd, men likevel noe du uten problem kunne gjort igjen??

 

Jeg er naturligvis innstilt på det verste smertehelvete, men jeg kan jo ikke forestille meg hva et smertehelvete er, når jeg aldri har hatt nevneverdige sterke smerter iløpet av mitt liv.

 

Håper på mange svar

[2 på vei]

Hei .

skjønner godt at du er nervøs og jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg så veldig mye, men jeg kan jo fortelle om mine 2 fødsler.

det første jeg vil si at alle fødsler er forskjellige og at ingen opplever smertene på samme måte. jeg har født begge mine vaginalt og har hatt mye smerter, men med varme "erteposer" og lystgass på slutten så synes jeg det gikk rimelig bra tross alt. Dessuten var jeg fort oppe på beina etter fødselen og kunne slippe å tenke på å vera forsiktig med sår på magen ( selv om du merker det svir etter stinga nedentil ) venter nå tvillinger og er faktisk livredd for at jeg må ta ks , da tar det lenger tid før du er oppe på beina igjen..

dette valget er opp til deg , men dei fleste jordmødrene i dag er kjempeflinke til å støtte opp og hjelpe deg med gode råd både før og mens fødselen er i gang. du vil få all den hjelpa du trenger.

Ønsker deg lykke til !!

[♥ Notie♥]

Heisann!

Høres ikke kjekt ut med fødselsangst, jeg hadde ikke noe sånt i det hele tatt, men kan jo dele min erfaring med deg allikevel, fødte min første for to måneder siden.

Jeg gruet ikke for fødselen fordi jeg ikke ante hva jeg gikk til, men jeg var selvfølgelig veldig spent! Det tok 12 timer fra første rie satte inn (de var intense og ganske hyppige fra første stund i mitt tilfelle) og til jenta var ute. Det var ikke i det hele tatt som jeg hadde sett for meg, tror ikke det er mulig å forestille seg før man har prøvd det. Og selvfølgelig gjorde det vondt, veldig vondt, men det skjer jo gradvis så kroppen rekker på en måte å venne seg til smertene. Jeg hadde også mye hjelp i lystgass, og også i å ligge i badekar en stund. Men det jeg var minst forberedt på var den fantastiske følelse jeg satt igjen med etterpå, selvfølgelig fordi den herlige lille jenta endelig var hos oss, men også fordi kroppen min hadde prestert så mye og jobbet seg gjennom fødselen på den måten den gjorde. Jeg var så stolt!! Ville ikke ha vært den opplevelsen foruten og gleder meg til neste gang, selv om det sikkert blir like vondt da.

Håper du kommer deg gjennom dette og får en fin fødselsopplevelse, enten det blir på den ene eller andre måten. Må også tilføye at jeg også var på bena og i fin form etter bare noen timer og at det jo er en kjempefordel nårman skal nyte den første tiden med den lille.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kan bare fortelle om min fødsel. Hadde ikke angst på forhånd, men var selvsagt spent på smertene og om det skulle bli ukomplisert.

 

Den var ganske lett fram til 7 cm-selv om denne fasen tok ca 18 timer hjalp det overraskende bra med pusting og dusj og massasje. Ved 7 cm kom trykketrang og riene ble ille-trodde nesten ikke det var mulig. For tidlig å trykke men vanskelig å holde igjen-dette medførte at framgangen stoppet opp tross at riene fortsatte å være "gode"(dvs utrolig vonde). Tok 6 timer fra 7-10 cm-dette var UTROLIG vondt og slitsomt, men ved hjelp av en super jordmor og bra ledsager som masserte meg i ryggen, kom jeg meg gjennom det. Null effekt av lystgass. Null epidural(hvor dum går det an å bli tenkte jeg en stund, men var glad etterpå).

 

Den siste fasen fra full åpning til barnet var ute tok over to timer, trykketid 1 t og 45 min. Ikke FULLT så vondt, men til gjengjeld var det ingen pauser(fikk drypp på full styrke siden riene dabbet litt av) og utrolig slitsomt. Etter fødselen kom ikke morkaka ut-måtte i narkose og operere den ut-blødde mye men våknet opp mer uthvilt enn på mange mndr! I kjempeform bare noen timer etter at barnet var ute.

Alt i alt er jeg kjempefornøyd med fødselen tross at det var mye vondere enn jeg kunne forestille meg og mye mer slitsomt. Var aldri redd. Mye galgenhumor hjalp meg..

 

Håper du finner ut hva du vil-ikke lett å ha angst-jeg var heldig som aldri var redd verken før eller under fødselen. Dette hjalp antagelig slik at riene føltes mindre vonde i den første fasen av fødselen. LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Kan også fortelle litt fra min fødselsopplevelse.

 

Hadde fødselsangst FØR jeg ble gravid, hadde så mange venninner med den ene fæle historien etter den andre, så tenkte at jeg ville ha full narkose;) hvis jeg engang skulle føde;)

 

Fikk ikke veldig fødselsangst, men snakket en del med jordmor på kontrollene om fødsel. Jeg leste også noe litteratur om fødselens faser, når man hører at en fødsel tar 24 timer vet man ikke helt hva det innebærer. Syns det gjorde det mindre skremmende. Jeg gikk også på yoga for gravide, det var helt utrolig nyttig og jeg tror fullt og fast at det medvirket til at jeg fikk en fin fødsel:)

 

Øvde yoga og pusteøvelser to ganger daglig de siste 3 ukene før fødsel. Min fødsel startet nokså nøyaktig 24 timer før han var ute. De første 15 timene var milde menssmerter, og jeg pustet når det var nødvendig. Etterhvert tiltok smertene litt, fortsatt menssmerter og sambo og mamma (via tlf) begynte å mase om at jeg skulle ringe føden. Ville ikke det pga trodde det var falske rier (=ikke så vondt). Etter 18 timer ringte jeg føden, og skulle fortsatt se det an hjemme. Deretter gikk jeg på do, vannet gikk da jeg reiste meg fra doen og så kastet jeg opp:/ Ringte på nytt, fikk komme inn og kom inn til føden 4,5timer før han var født., Da hadde jeg nesten full åpning (rier hvert 3. minutt, litt vondt da ja). Fikk aku siste 2 cm, og pustet som en helt! Pressriene lot vente på seg, og når de endelig kom tok det halvannen time før han var født:)) Trykkingen var tung, men jeg vil si at jeg alt i alt hadde en lett fødsel. Siste 2-3 cm er vonde selvsagt, men pustingen tok mye av smertene.

 

For egen del vil jeg si at yoga, pust og positiv innstilling hadde mye å si. Dessuten hadde jeg kjemi med jordmor og barnepleier:) Hadde også nytte av yogakurslederens bok: Leela & Parvati: Frihet i fødselen

- Yoga for deg og ditt ufødte barn.

 

Ønsker deg masse lykke til med fødsel!! Les positive opplevelser, og gjerne noe litteratur og snakk med jordmor hvis du føler hun er forståelsesfull. Snart har du en liten baby i armene:))

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde også skikkelig fødselsangst da jeg skulle føde min første, men vi hadde en fantastisk jordmor og det hjalp veldig. Nå gikk det ikke så bra første gangen alikevel. Etter 34 timer med rier endte det med akutt ks fordi babyen lå feil og kom seg derfor ikke ut.

 

Andre gangen ble jeg anbefalt planlagt ks av legene på sykehuset, men ville gjerne prøve en gang til selv om jeg var redd.

Denne gangen var jeg også innstilt på at det kom til å bli et laaangt mareritt med uutholdelige smerter (var spesielt redd for utdrivningsfasen). Men denne gangen gikk alt på skinner. Fra første tegn på at det var igang til babyen var ute tok det ca 14 timer.

Jeg fikk pressrier ett par timer før jeg hadde full åpning og kunne presse, og det er egentlig det jeg husker som verst.

Det å presse ut ungen var ingenting i forhold til det jeg hadde forestilt meg! Og jeg var så utrolig stolt etterpå, av at jeg hadde klart det denne gangen!

 

Har tenkt i ettertid at kanskje den første fødselen hadde gått omtrent som den andre hvis babyen hadde ligget som den skulle(?), men det er jo umulig å vite.

 

Selv ville jeg aldri valgt ks hvis jeg kunne slippe. Smertene etter såret var grusomme og varte i mange uker etterpå (nå hører det med til historien at det var komplikasjoner med ks også, livmoren revnet så jeg fikk et T-snitt, men likevel). Og dessuten er man mye fortere på bena igjen og i fin form etter en vanlig fødsel. Men jeg forstår jo også at det for noen kan være riktig.

 

Vet ikke om dette var til hjelp for deg, men ønsker deg i hvertfall masse lykke til!

Kan også anbefale deg å lese "Fødselsboken", den hjalp meg

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og boktips Det er ingen svar som gjør meg mer nervøs ihvertfall.

Jeg liker ekte historier og ikke at alt skal roses i skyene eller bare høres ut som et helvete. Men det er jo positivt at dere ikke gruer dere til neste gang

 

 

[tre håpefulle]

Uff, det kan ikke være lett å gå rundt å ha angst for fødselen på forhand.. Jeg håper at evt samtaler med jordmor og svar her inne vil hjelpe deg.. Å det er kjempepositivt at du nå tenker i baner av å ha en normal fødsel.. Du kommer deg fortere, og de jeg kjenner som har tatt KS har kjent smerter på og av i et helt år etterpå.. Å dette slipper en hvis en føder..

 

Jeg har født en sønn og går nå rundt å venter på å skal føde en jente.. =o) Sist gang gikk vannet i uke 32, jeg lå i 12.dager før de sette meg i gang i uke 34.. Jeg ble da satt på drypp.. Noen mener at fødseler med drypp er værre enn når det starter av seg selv.. Jeg aner da ikke, siden jeg kun har prøvd fødsel på drypp..

 

Jeg hadde ikke fødselsangst på forhand, jeg har blitt flink og lært meg til å "dra ned rullgardina" for slike følelser, å ta ting på sparket når de skjer.. Jeg tillater meg ikke å være redd på forhand.. Skulle ønske jeg kunne forklart hvordan jeg får det til, slik at du også kunne sluppe å grudd deg slik...

 

Jeg tenkte mye på fødselen og smertene, om hvordan jeg kom til å takle dem, å var spent, men aldig redd... De sette meg i gang på drykk klokken 10, frem til klokken 14 kalte jeg det for kynnere.. Fra 14-15 økte desse kynnerene i smerteintensitet, men jeg klarte å puste og jobbe meg igjennom de.. De siste åpningriene synes jeg var værst.. Da du begynner å føle trykketrang, du føler at samerten vil forsvinne hvis du trykker, men du får ikke lov til å trykke siden det ikke er helt full åpning.. Å klare å puste seg igjennom de, og ikke trykke var ikke helt lett, å jeg husker at på et par av de åpningsriene så skulle jeg ønske jeg kunne rømme i fra kroppen litt.. hehe.. Siden jeg var på drypp, så var der ikke noe serlig pause i mellom heller..

Når jeg så fikk begynne og trykke og jobbe aktivt i sammen med pressriene, så var det værste gjort.. Det var en fantastisk befriende følelse å få begynne å jobbe i lag med.. Jeg presset vel i 45min, så var gutten ute.. kl 16:45.

 

En time etter fødselen, da jeg var ferdig sydd, så sa jeg til jordmoren at "dette kan jeg fint gjøre igjen", og jeg VET at jeg mente det...

 

denne gangen gleder jeg meg til fødselen.. jeg vet at jeg skal takle det denne gangen også.. jeg vet det kommer til å gjøre vondt, men ikke vondere enn at millardvis av andre kvinner har taklet det, å kommet seg igjennom det før, inkludert meg..

 

Å den følelsen du sitter igjen med like etter barnet har kommet ut.. Den ubeskrivelige stoltheten, over hvor sterk og flink du har vært.. Kroppen er full av adrenalin og endorfin, å du føler en uendelig lykkerus.. Denne lykkefølelsen er værdt kvar en smerte.. Synes i vertfall jeg..

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar så langt:) Jeg føler meg allerede tryggere. Så godt å høre at noen gleder seg til neste fødsel, hører jeg bare om hvor jævlig det er bestandig.

Angsten min har heldigvis redusert seg litt. Har vært i samtale med sykehuset jeg skal føde på og jordmor, og når de viser sånn omsorg og lytter til meg, så føler jeg meg trygg på at jeg skal bli godt ivaretatt ved fødselen og at det skal gå bra med meg også

Men innimellom glimter angsten til, og jeg blir helt skjelven, heldigvis sjeldnere enn før

[såpebobledama]

Jeg har akkurat skrevet om min fødsel, les den Hadde ekstrem angst på forhånd

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Hei Marielle23

 

Jeg leste akkurat om din fødsel og den hørtes tøff ut, men ekstra positivt er det at du ikke har angst lengre. Det er veldig godt å høre. Da må vel jeg også komme igjennom det.

Jeg skrev første innlegg/kommentar under innlegget ditt (som anonym), men trenger vel egentlig ikke å være anonym. Unødvendig

Håper du koser deg masse nå da:)