Hadde en jævlig fødsel selv om jeg var "positivt" instilt

[Anonym bruker]

Før jeg fikk min første var jeg innstilt på at å føde var en naturlig ting som alle kvinner kan klare om de har positiv innstilling. Dette har kvinner klart i tusenvis av år, og alle har litt av urkvinnen i seg. Jeg har og en mor og en søster som begge har lette ukompliserte fødsler, og har samme kroppsfasong som dem. Jordmoren min mente og at kroppen min var skapt for å føde (lang og slank med gode hofter).

 

Vel det var innstillingen min til å føde. men fødselen opplevdes som et reint helvete alikavel, jeg klarte ikke forholde meg til kroppen min og det som skjedde. Hadde store problemer med nakenhet og alle situasjoner rundt det. Ble nektet alle former for smertestillende for dette gikk fint, ble hele tiden bedt om å vente i 30 min til så skulle jeg få.... Fikk ikke pressrier, mest sannsynlig for at jeg på det tidspunktet var så sliten og stresset at hverken kropp eller hjerne var tilstede lenger. Ble enda mer stresset av jordmor som jeg opplevde at kjeftet på meg for dette. (kneip igjen istedenfor å presse uten at jeg klarte å forhindre det)

Fødte en gutt som jeg trodde var død for han var nesten sort i huden, beveget seg ikke eller pustet ikke på det første som føltes som evigheter, og jordmødrene ble så merkelig rolig og gjorde ingenting.

(Jeg ante jo ikke at det var helt normalt at ungene var så mørk og stille de første minuttene, jeg trodde alle nyfødte skreik og sprellet) Revnet ikke, måtte ikke sy, men ble svært psykisk syk etterpå uten at det ble fanget opp. Gikk mange år før jeg begynte å bli bedre.

Har fremdeles problemer med depresjoner og angstanfall, og nå når jeg er gravid er det begynt å bli ganske ille.

Går til psykolog jevnlig, blir ikke bedre av det, men det gjør kanskje at det stabiliserer seg og ikke blir så mye verre.

 

Jeg er personlig kristen uten å dele det med så mange å gå i kirken og sånn, men jeg prøver å leve mest mulig i tråd med min kristne tro.

Har sagt til mannen min at jeg håper det inntreffer komplikasjoner for meg under fødselen slik at jeg dør, og at om det gjør det skal jeg ikke behandles, for da slipper jeg å ha det sånn som jeg har det, og er redd for å få det etter fødsel igjen. Men jeg ønsker ikke å ta mitt eget liv selv på noen som helst måte, det ser jeg på som feil. Håper bare ”naturen ” ordner opp så jeg slipper dette.

 

[Anonym bruker]

Dette var forferdeleg trist å lese! Du har virkelig opplevd det som var den ultimate skrekken min da min tur kom til å troppe opp med rier. Opplevelsen min ble ikke slik jeg hadde fryktet selv om jeg stadig kan gyse med tanke på fødselen.

 

Godt å se at du får psykologhjelp, for det er ikke meningen at en skal ha det slik som du har det når en er gravid (eller ellers) og venter et barn til. Måtte du få hjelp og kraft til å komme deg gjennom dette!

 

Du har møtt på noen skrekkelige jordmødre, det er i alle fall helt sikkert! Det var nemlig også noe jeg var redd for, -at det jeg ville ha av smertestillende skulle la vente på seg eller ikke komme. Viss jeg blir gravid og skal føde nr to, et barn vi ønsker oss sterkt, vil mannen min, som var svært støttende ved forrige fødsel, få i oppdrag å ikke la jordmødrene ha noe valg når det kommer til smertelindring. Det skal vere slik jeg vil ha det! Kan du se for deg en slik situasjon? At hjelperen din (mannen din?) på fødestua skal vere din advokat? At du skal få all den støtte og hjelp du trenger?

 

Har du kontaktet jordmor for fødselsangst-samtaler? For deg må det være helt avgjørende å bli tatt imot og støttet på alle mulige måter når du kommer til fødestuen. Og kanskje mannen din trenger å bli med og få snakke om hvordan han kan vere din hjelper på dine premisser?

 

Jeg kan ikke noe om dette med ks, men hørt hørt at noen utfører det pga fødselsangst, og det er fritt sykehusvalg... Jeg vet at det ikke er noe dans på roser det heller, men hva gjør den tanken med deg?

 

Nei, dette var skikkeleg vondt å lese. Håper du får hjelp! Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe annet enn å sende e-klemmer. Kan ikke si så mye annet enn at jeg ber om at Gud må velsigne deg med livsglede og mot, både før og etter fødsel!

Og et konkret råd: Søk hjelp for fødselsangst hos "fødselsangsjordmor"!!!

 

 

 

[mooch]

Hei

Jeg hadde det slik som deg, var positivt innstillt men fikk en grusom opplevelse. For meg hjalp det heldigvis med psykolog. Har du fortalt psykologen det siste du skrev i innlegget ditt?

 

Nå vet ikke jeg hvordan dine angstannfall arter seg, men jeg fikk flere anfall av panikkangst når jeg ble gravid igjen. Det ga seg helt når jeg fikk invilget KS. Kan KS være en løsning for deg denne gangen?

 

Keisersnittet ble en 100% god opplevelse for meg og det har også ført til at jeg har lagt alt det vonde fra den første fødselen bak meg.

 

Håper at du kan få hjelp.

 

[Anonym bruker]

Jeg prater litt med psykologen min om hvordan jeg har det, men prøver å bruke mest tid på å jobbe med ting jeg kan gjøre for å mestre dagene bedre.

 

Noen dager går det ganske greit, men de er fryktelig vanskelig de dagene det ikke går greit. Tenker mye på det barnet jeg har og har så mye dårlig samvittighet for at jeg ikke var den moren jeg ønsket å være de første årene. Tenker og mye på hvordan jeg kan prøve å unngå at det skjer igjen, men er en sånn "flink" mor så det er ikke så lett å bli tatt på alvår og bli "fanget opp" av hjelpeapparatet og de rundt meg om det blir sånn igjen. Jeg kjenner jo egentlig igjen at det er langt på vei til å bli sånn allerede og jeg har jo ikke født en gang..

 

Har vært på samtaler med en veldig flink fødselsangst jordmor, det hjelper litt men fødselen er noe jeg må gjennom uansett..

 

Mannen min klarer ikke å gi meg det jeg trenger under fødselen, han har litt snillpike syndromet han og, men heldigvis har han klart å være ærlig om det denne gangen. Istedenfor å love å ta tak å være min advokat og så står jeg der med en tøffel istede... Har en søster som har ordnet seg sånn at hun får fri fra jobb og kan være med. Hun er en skikkelig storesøster som ikke lar seg plukke på nesen. Så det skal nok ikke bli lett å være jordmor om ikke fødselsplanen følges uten grunn!

 

KS får jeg ikke her jeg bor, da det ikke er noen fysiske grunner for det, jeg vet ikke helt om det hadde vært en løsning for meg heller, for da kan jeg ikke reise hjem så fort etter fødsel, og jeg trenger å ha det så trygt som mulig rundt meg den første tiden. Og så er jeg redd for hvordan helsepersonellet ville behandlet meg om jeg blir opfattet som en som har grenet seg til ks....Er desverre mange som ikke er så greie med de som får ks på et slikt grunnlag.

 

Jeg skal prøve å føde i vann/være mye i vann om alt går greit. Vann kan gi en del smertelindring for bekkenløsningen, og har alltid hatt en beroligende effekt på meg, og så tror jeg det kan føles tryggere med et vannspeil mellom meg og det som skjer der nede under fødsel. Føler meg kanskje ikke så naken da.

 

 

[Anonym bruker]

Så utrolig bra at din søster blir med på fødselen! Da er det i alle fall en trygghetsfaktor mindre å tenke på. Bestemte storesøstre er gull!

 

Det du nevner med at du er så flink og snill at du ikke blir plukket opp av hjelpeapparatet er nok sørgelig vanlig, tror jeg. Det er ikke uvanlig at det er de som roper høyest som får hjelp. Det er ikke slik det burde være! Kan du få hjelp til å rope? Kan storesøster komme til unnsetning igjen? Er det andre du kjenner som kan hjelpe deg til å rope? Gir det inspirasjon til å rope høyere viss du kan tenke at du roper for barnet ditt, og ikke for deg selv? For slik jeg forstår det du sier, så handler det også om at du ønsker å være en god mor for barnet ditt. Som mor har en lov til å skrike å rope alt en kan for barnet sitt (det er jobben vår:-))

 

Ks er kanskje ikke løsningen, og duster som ikke vet hva de snakker om finnes overalt (også på føden/barsel). En av de tøffeste damer jeg kjenner fikk innvilget ks pgs fødselsangst.

 

Når det gjelder det siste du skriver om selve fødselen synest jeg det hørest kjempebra ut! Varmt vann lindrer! Det er i alle fall min erfaring. Elles så kan jeg kanskje også våge meg på en anbefaling om modningsakupunktur? Jeg hadde svært god effekt av det (det varierer selvsagt fra person til person)! Modningsakupunkturen skal mykne opp vevet slik at fødselen går raskere og smidigere. Det skader i alle fall ikke å prøve.

 

Håper så inderlig at du får hjelp!!! Lykke til!