Finne gleden, hvorfor kommer den ikke? +Bosituasjon

[Anonym bruker]

Jeg som alltid har sett misunnelig på gravide og syns det ser så flott ut, har nå endt opp med å bli gravid selv - men jeg klarer ikke å glede meg ordentlig. De få jeg har fortalt det til, de gratulerer og er bare sååå kjempeglade, og jeg forstår ikke hvorfor ikke jeg kan rope like høyt hurra som dem. Er 37 år og skal inn på spesial ultralyd og fostervannsprøve. Lurer på om det kan ha noe å si. I tillegg har ikke jeg og typen alt helt på plass ang bosituasjon, vi bor hver for oss nå, med halve landet mellom oss. Føler framtida er noe usikker selv om han er verdens største omsorgsperson og vil bli en kjempegod far. Problemet er at ingen av oss vil/kan flytte av mange forskjellige grunner. Samtidig blir vi bare mer og mer glade i hverandre. En helt umulig situasjon og det passer absolutt ikke hormonene mine kjenner jeg. Er det noen som har vært i lignende situasjon? Hva ble resultatet? Slik det er nå reagerer jeg mer på at jeg IKKE kan føle stor glede når jeg ser andre barn og tenker på hva som vokser i magen min. Får kjempedårlig samvittighet når jeg tenker på hvor mange som misunner meg å være gravid. OG her går jeg utakknemlig og ikke kan glede meg? Hva er galt med meg? Slik det er nå orker jeg ikke å fortelle det til flere heller, jeg orker ikke flere overglade personer på mine vegne. Føles som et stort gap mellom meg og de jeg forteller det til.

 

 

 

["nøtteliten"]

Jeg synes ikke at du skal ha dårlig samvittighet for at du ikke føler deg overlykkelig over å være gravid. Det er slett ikke alle som strutter av lykke som gravid og jeg kjenner igjen følelsen din av utakknemlighet.

Er gravid for annen gang og kan ikke på huske at på noe tidspunkt at jeg syntes at å være gravid gsv meg noe lykkefølelse. Det er bare en dum forventning at gravide damer skal være så forbasket happy.

I første svangerskap turde jeg ikke fortelle at jeg ikke gledet meg over magen. Alle andre var jo så kjempeglade på mine vegne.

Dette gangen tør jeg være mer rett fram når jeg snakker med andre.

 

Lykkefølelsen kom først når babyen var født og jeg regner med at det blir slik denne gangen også. Jeg har i allefall overbevist meg selv om at det er helt ok å ikke være "lykkelig gravid"

Prøv å ta det med ro du, lykke og takknemlighet kan ikke framtvinges. Det kommer kanskje helt av seg selv når du får barnet ditt.