Hva gjør jeg nå? Glad og redd...

[Anonym bruker]

Vi har kuttet ut prevensjon for 4 år siden, og har begge vært vel vitende om at man kan få barn av sånt!

Mannen min er nå 38 år og jeg er 32. Vi ble gravide for 2.5 år siden, men mistet i 6. uke. Da var det ikke helt "planlagt", men mannen min ble "vant til tanken" og ble lei seg, men mest på mine vegner...

I desember fikk jeg positiv test på dag 23, og sa det til mannen min. Men da frika han helt ut!!!

Dette var kjemisk graviditet, så jeg fikk negative dagene etter. Da sa han at han hadde liksom roet seg mtp graviditet for han trodde vi ikke kom til å få det til uansett. Men det kunne vi visst nå likevel.Jeg har tatt blodprøver for å se om jeg har eggløsning (det har jeg) og han har tilogmed levert sædprøver!!! Så han er jo bevisst på hva han gjør!! Men likevel!!

 

Etter dette har vi hatt sex som vanlig, og jeg har superlyst på barn og han hopper ikke av i svingen eller noe.

I dag, 36 eller 30 dager etter sist mensen, (fikk sen el) testet jeg positiv!!!! En ultra svak billigstrimmel, og en helt klar QR ! Jeg er super glad, men er livredd for to ting:

 

1. at tester skal bli negative igjen i morgen, fredag, lørdag eller noen andre dager!! Redd for å MISTE!!!! (

 

2. Redd for hvordan mannen min skal reagere nå... Nå ser det jo ut som det ikke er kjemisk graviditet iallefall. Det har uansett gått over 14 dager etter EL... minst...

 

Hvordan skal jeg fortelle det?? Kan noen komme med tips til meg??

Noen andre i nokså lik situasjon?

 

Eneste jeg vet er at han sa sist at jeg må aldri fortelle det før jeg er HELT sikker... Den kvelden med positiv test i desember var visst helt grusom for han... (!!!)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har mistet en gang i uke 9, og hatt en abort i uke 11+6 i løpet av 2008. Jeg ønsker meg veldig barn, men samboer vil ikke ha flere. Nå er jeg i uke 12, og turte ikke si noe før jeg var litt mer sikker. Ventet til en uke etter jeg hadde fått positiv test, og testet igjen slik at han kunne se den selv. han sa ikke noe resten av kvelden, og jeg sa ikke noe fremover før han eventulet nevnte noe selv. Nå går det mye bedre. Får svar når jeg spørr om noe, og han har vært med på tidlig UL. Men fikk holde har han sagt. Men håper at innen jeg kommer i uke 18 og skal på UL så er han mer positivt innstilt:) Din samboer skjønner sikkert at det er noe på gang, hvis han vet sånn ca når du skal ha mensen og den ikke kommer. Var sånn her hvert fall. Han hadde psyka seg opp på det verste.. Lykke til. går sikkert bra med dere. Spørr om tidlig ul siden du har mistet en gang før. Roet meg veldig hvert fall.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Innmari trist med de abortene dine ( Så fryktelig! Men så bra at der er en liten en på gang nå! Det gleder meg!

Skjønner jeg det riktig at du da var sammen med din nåværende samboer da du aborterte også? At han var klar over de sa'ene?

For da er det litt det samme her, men jeg var da ikke så langt på vei da.

Mannen min vet om mine ønsker, og han er jo klar over risikoen når jeg har blitt gravid før,og ikke bruker prevensjon.

Men han ble også helt stille den dagen jeg fikk positiv test sist, og var irritert og sint... (!!) Da var den negativ dagen etter, så da fikk jeg beskjed om å ikke si noe før jeg er 100% sikker om det mot formodning skjer en gang til... Han "leverer" han, som han sier, men håper innerst inne at det ikke skjer noe. OM det skjer noe, så er det hyggelig for meg, men det holder med det liksom.

 

Bra det går mye bedre med dere nå da! Det kan jo hende de blir mer og mer vant til tanken etterhvert. Kan jo håpe!

Ja, mannen min vet jeg skulle hatt mensen for lengst, men jeg har sagt (som er sant) at el kom sent denne mnd. Men jeg har sagt jeg skulle få mensen i eller rett over denne helgen. I går sa jeg at jeg var kvalm. Jeg må bare legge ut litt små agn, slik han kanskje som du sier skjønner at det er noe på gang.

 

Jeg får vente litt med å si det kanskje. Jeg kan ymte frempå mine symptomer i kveld, og si jeg kan jo ta en test i morgen... Eller?

Da får jeg dobbeltsjekke selv, og han får bli litt forberedt... Uff, blir grusomt at vi må dra hver til vårt på jobb... Men da kan han iallefall bruke dagen å tenke litt... :-|

 

Om dette går veien, så skal jeg spørre om tidlig ul ja.

Er det fra uke 7 man får det?

[Anonym bruker]

Tror det er fra og med uke 7 det lønner seg, så man kan se om hjertet slår. Samboeren min har visst om begge de andre graviditeten. Jeg sluttet på pillen for at mensen skulle komme i orden igjen. Var på tidlig UL i uke 9. Jeg nevnte stadig vekk at nå skal jeg snart ha mensen før IKM, siden jeg hadde en anelse. Testet positivt før IKM. Men mensen kom aldri, og han spurte hver dag, og jeg sa bare at vi vet jo at syklusen har vært litt ustabil. Vi kan gi det en uke før vi tester (var jo klar over det selv) Men ville gi han litt vanlig liv en uke til.Nevnte vel i løpet av den uken at jeg var kvalm, og hadde kastet opp, så da hadde han bare innstilit seg på at jeg var gravid, IGJEN.. hehe. Går bra nå. Tror dette kommer seg etterhvert. Kan bare ikke snakke så mye om det om gange., Men tror han skulle fortelle det til foreldrene sine før 17. mai, så da er det litt mer safe her. Regner med det blir litt mer virkelig for han selv da. Var forresten på tidlig UL da jeg var i uke 6 januar i fjor, da var det bare en prikk på bildet. Så ville ventet et par uker til kanskje så det er litt mer der. Masse lykke til:) og ikke minst gratulerer

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det samme som du, sagt at jeg skulle hatt mensen i helgen som var, eller rett over. Og i går kommenterte jeg at jeg var kvalm. Du var smart da å gi han en ukes tid å "venne seg til tanken"...

I dag etter jobb spurte han faktisk om mensen ikke skulle komme snart. Det var i grunnen min gratisbillett til å fortelle at jo, jeg skulle vel hatt det mandag, give or take 1 dag. Han sa bare at "så det er grunn for meg å få panikk?" Jeg sa at jeg hadde en test liggende, og at vi kan ta den i morgen tidlig. Det sa han ja til. Jeg er kvalm i bølger i kveld også, skal nok klare å plumpe ut at jeg er kvalm sånn diskret i kveld...

Nå er han på trening, og jeg satser på han får vent seg LITT til tanken at det KAN bli positiv test. Da blir ikke sjokket SÅÅÅ stort! Men sjokk det blir det! Og jeg gruer meg til det evt. Og det er jo ikke sikkert den blir positiv i morgen heller... Har jo skjedd at de blir negative igjen... (

Har så mensmurringer igjen nå i kveld. Men har hatt det på og av siden lørdag da...Tror jeg må bare vente litt til i morgen tidlig... så får jeg ta det derifra...

Mulig det blir en helg der jeg gjør det beste i å være mye ut av huset og gi han pusterom...

 

Spennende at han skal fortelle det til foreldrene sine før 17. mai da!! Det er jo snart! Det er et stort øyeblikk å fortelle det til "bestemor og bestefar" vil jeg tro!! Har vært vitne til det med søskene mine, og ser jo hvor glade de blir! Og da blir nok alt mye mer realistisk også. Man kan snakke med folk om det!

Jeg er glad det fins dette forum!

 

Jeg tenker at jeg vil ringe HVEM(?) og spørre om å få ta blodprøve, bare for å være 100% sikker. Tar kanskje 2 prøver med noen dager mellomrom?

Skal jeg ringe min gynekolog som jeg har vært til "utredning" til? Eller til legen min? Helsesøster?

 

Takk for gratulasjonen! Jeg tar den bittelitt til meg, og HELT til meg hvis det blir positiv test i morgen tidlig!!

Lykke til du også, og med å fortelle svigers! Og godt å høre at det går bra med "noe motvillige, men villige menn"

 

[Anonym bruker]

Vel, ville bare si i fra om at vi testet i dag tidlig og QR testen ble blendahvit... Jeg er på dag 33, og synes det er sååå rart at den ble positiv i går! Samme type test!!

Går det an at hormonnivået synker så raskt?

Dagene før og i går sleit jeg skikkelig med kvalme, og kjenner det blir litt kvalme i dag også, allerede. Og stikkinger og murringer.

Synes bare det er sååå merkelig...

 

Mannen ble veldig letta da, men syntes synd på meg da... :-|

 

Så nå er det nok bare å vente på tr.... igjen....