Hvordan holder dere motet oppe?

[Trulta84]

Hei alle prøvere.

Vi har kun prøvd skikkelig siden februar, men jeg blir så trist når testen er negativ. Jeg er klar over at vi ikke har prøvd lenge og at dette kan ta flere mnd, men greier ikke å la håpet ta helt over.

 

Hvordan får dere tiden til å gå, og blir det lettere etterhvert?

 

Testet negativ i for noen timer siden, så føler meg litt på gråten nå.

[monca*84*j12]

heia...

 

Livet som prøver er ikke alltid like lett.. Jeg har selv prøvd snart i 1.5år helt resultatløst.. Har staret utredning og håper det snart skal klaffe..

 

Jeg holder ut ved og fokusere på alt det som er positivt i min hverdag.. Jeg har en fantastisk samboer jeg elsker, to hunder som trenger masse kjærlighet og jeg er i innspurten på studiene mine.. Det er så klart tunge stunder der savnet er sterkt. Men jeg prøver og ikke tenke på tiden som ligger bak meg, og at det ikke har klaffet. Jeg tenker heller på tiden forran meg og på den dagen jeg endelig får et kryss på g.testen. For det blir min dag en dag også!!!

 

Det er tøft, det er kjipt men prøv og hold motet oppe.. Fokuser på de riktige tingene...

 

stor trøste klem til deg

[Trulta84]

Tusen takk Monca!

 

Jeg er til tider veldig positiv mellom ikm, men de første dagene etter negativ test er verre. Fikk vite i dag et ei på jobben er gravid, hun prøvde ikke en gang, så derfor ble det litt ekstra trist nå. Ble kjempe glad da hun fortalte det, men ble litt bitter da min test ble negativ. Huff.

 

Håper virkelig det klaffer for deg snart, skal krysse fingrene.

 

[monca*84*j12]

Vi er her for hverandre vet du=)

 

Skjønner det er tøft når noen så nære blir gravide sånn uten videre.. Det liksom svir litt ekstra.. Som at sjebenen ser deg inn i annsiktet og ler av deg..

 

krysser fingrene for oss alle jeg.. Ingen fortjener og ha det vondt

[Singelmamma og banden]

Jeg synes absolutt ALLE rundt meg er gravide for tiden, og det føles litt sårt. Siden vi har prøvd en stund nå. Men håper like sterkt hver mnd likevel. For tiden er det også så travelt at jeg egentlig ikke har tid til å tenke på det.

 

Jeg har 3 barn jeg da. Og de to yngste har jeg 100% alene, dvs, mannen er bonuspappa, men ansvaret er likevel stort sett mitt. Jeg vet jeg er heldig. Nå ønsker de seg en lillebror... Håper vi klare å innfri det etterhvert :-)

[Drømme Stress ned-mamma]

Eg va skikkelig overivrig dei første pp'ene. Va jo bombesikker på det sko klaffa sjøl om eg akkurat hadde slutta på p-pillene.

 

Nå...vel..tar det myyyye mer med ro. Har lest ein del på nettet og det har hjulpet meg mye. Bl.a. at innen 3 år så har 97% født friske barn Så oddsen e definitivt for oss!! 3 år e jo ikkje lenge...og det e innen 3 år dei har født!! Ikkje blitt gravide!! Så..innen 3 år så regne eg med at eg e blitt mamma eg rett og slett Tok vekk mye av presset eg følte