Har en nær venninde som hadde en SA i natt. noen gode råd??

[Anonym bruker]

Er det noen som har noen gode råd hvordan jeg kan stille opp for henne dette er helt forferdelig... har så vondt av henne unner henne KUN det BESTE.!

[Anonym bruker]

Det viktigste er å være der for henne, støtte henne og gi trøst. Kanskje å dra på besøk til henne og snakke om det. Du kan ta med småkaker eller bake noe til henne. Ikke si ting som "det var sikkert noe galt med fosteret" eller "det er naturens måte å rydde opp". Det er ting hun vet selv. Det er skuffelsen som er størst, alle planer som forsvinner og fremtiden er uforutsigbar igjen. En baby som aldri ble til. Det er viktig også å kunne snakke/spørre når det gått litt tid, og alle andre har glemt det, unntatt henne. Du kan invitere henne ut på kafé eller kino om en uke eller to, når hun har kommet over sjokket. La henne være i fred når hun ønsker det og vær der når hun ønsker det. Vær på tilbudssiden og vær åpen til å høre på sorgen og alle andre tanker hun har. Vis uansett at du bryr deg, det er det viktigste.

[Anonym bruker]

tusen takk for de gode rådene. jeg tok meg en tur å besøkte henne i går vi koste oss med noe god mat å pratet i 5-6 timer både om SA en og andre ting hadde en kjempe kveld jeg så hvor mye det hjalp å få pratet om det hun takket mye for at jeg tok meg tid til å sitte å lytte å ikkje minst være der. ble sittende til 1 hal 2 i natt enda jeg skulle opp kl 6 på jobb.

[Drømmeren123]

Det er sikkert ikkje så lett å vera veninne heller midt oppe i ein spontanabort. Eg har vært igjennom 4 stykk nå og det eg ønsker av mine veninner er at dei ikkje oppfører seg som om det skulle vera smittsomt. Ingen kjem på besøk, og ingen ber meg med ut, alle tilbyr via sms å snakke, men ingen tar opp telefonen å ringer. Alt er opp til meg. Kanskje eg seier noko som oppfattast som om dei skal holda seg vekk, men det eg meiner er at eg trenger folk rundt meg og ikkje sit aleine med sorgen kvar einaste bidige dag. Dette er nå den andre vika sida sist gong det skjer og eg er her heilt aleine.

Mitt råd til deg er at veninna di har det grusomt fælt, og det er ikkje nødvendig å preka om framtida, den kjem den, fortare enn ein aner. Men kjenn på det å ha vondt og la ho preka, gje ho ein klem og handl gjerne inn melk og brød og det nødvendiga. Ein skal fort nok ut i samfunnet igjen, men det er ikkje så godt å sjå born eller gravide nå.

Ønsker dykk lykke til, og skulle ønske eg hadde ei veninne som kom på besøk sånn som deg