er det bare meg??

[Anonym bruker]

siden min lille gullunge var 1 uke gammel har han slitt med og sove..

Jeg har ammet til den store gull medalje, men han har aldri noen gang blitt så mett at han har sovnet.

på formiddagen går jeg tur med han i vognen, for da sover han. Men når vi kommer hjem våkner han igjen. Så spiser han og gråter til jeg i 2200 tiden må legge meg sammen med han, og da med en pupp i munnen sovner han.. og jeg. Natten går greit.. da våkner han 2 til 3 ganger men sovner igjen når han er skiftet på og har en pupp i munnen ..IGJEN.

Så er det på han igjen fra kl.07 ca.

Idet siste har han begynt å spise så mye at han spyr etter måltidet.

Men når han får NAN sover han!!!!

Likevel synes ikke helsesøster jeg skal gi han mme.

 

Er jeg egoistisk som ikke ønsker og amme hele døgnet(ca. vær time)?

Erjeg egoistisk fordi jeg ikke vil bysse å bære å trøste hele dagen og kvelden??

Er det virkelig så fryktelig å gi mme??

Er det ikke til det beste for gutten at han for sove??

Er det ikke til det beste for gutten å ha en mor med litt livskvalitet??

[blomstre]

En god mor er én som kan ta gode valg for henne og familien. Og hvis problemer med ammingen blir for store og overskygger alt annet i hverdagen, kan det være best at droppe det. Nå sier du ikke noe om hvor stor gutten din er nå... Det er utmattende med et krevende lite spedbarn, og det tar tid for både deg og den lille å bli kjent med hverandre og bli fortrolige med hverandre...

 

Selv har jeg to barn, et er blitt ammet og en har fått flaske fra fødselen av. Men de første 6-8 ukene var unntakstilstand for begge to uavhengig av matemetode. Den ene kom til verden med både dårlig sovehjerte og feil døgnrytme, den andre nøyde seg heldigvis bare med dårlig sovehjerte.... I denne perioden er det jo stunder hvor man virkelig ikke tror man vil overleve, men det gjorde jeg visst, begge ganger!

 

Hvorvidt det riktige er å amme eller flaske for deg er dessverre en avgjørelse bare du kan ta, bare du vet hva som er best totalt sett for dere. Det som er dumt er at dersom man velger å slutte å amme så er det for sent å angre i etterkant.... Kanskje en kombinasjon kan være en løsning? Hvis barnet fremdeles er veldig lite, så gi mme'en i en sånn nebbkopp, så blir det ikke tull med sugeteknikken. Men er ammetekniken godt etablert kan du bruke flaske.

 

Det er absolutt ikke fryktelig å gi mme! Det som er viktigst er at du er komfortabel med valget du tar, hva alle andre måtte mene er i grunnen uvesentlig!

[M<3M]

Det viktigste må være at ungen får mat, er fornøyd og sover det han trenger.. Men like viktig er det at mor får tid til å slappe av for å ha energi til å være mor, å nyte tiden med den lille, det må jo funke for begge to uansett hva helsesøster sier... Tror nå jeg:)

[Gjest yrild]

Hmmm jeg ville vel kanskje gitt det litt tid ja... babyen trenger tid til å venne seg til alt det nye og forskning viser jo at det er veldig gunstig at de blir fullammet i 4 mnd, så hvis du klarer det er det jo bra... tenk på all nærheten han får ved å ammes.

 

ellers er det jo normalt å være sliten i starten...

 

Selv har jeg fullammet til 4mnd og så begynnt med litt banan med hirsegrøt. Lillemann våknet nemlig 5-6 ganger om natten og har sovet på dagen kun ved bæring/trilling, så jeg skjønner jo hvordan du har det :-)

 

Som sagt ville jeg gitt det tid, bare konsentrert meg om barnet... men bevares hvis det ikke går så er det jo bra med MME også :-)

[Anonym bruker]

synes det høres ut som en helt vanlig baby, så muligens er du litt egoistisk....

 

 

[Seven]

Skal si jeg kjenner meg igjen!!! Rundt juletider besto min hverdag også av det du beskriver. Men du må ikke gi opp!!!! Det er jo helt normalt å ha det sånn. Du er blitt mor og fulltidsarbeider for en god stund framover, og jobben din er å gi alt du har til din lille gutt.

 

Ikke klag. Ett vennepar av oss kan ikke få barn, og jeg vet de hadde gitt alt for å bysse og bære døgnet rundt på en liten krabat. Du er heldig som får oppleve å bli mor. (Skal ikke ta helt av- men vil bare sette ting i perspektiv.)

 

Denne tiden går veldig fort over. En her beskrev det som en unntakstilstand- og det er det det er. Mange dager følte jeg det som det bare var oss to i hele verden.

 

For all del: gi han mm. Min gutt klarte etter hvert å finne søvnen selv. Og ting har faktisk falt godt på plass. Nå er han 6 mnd gml og jeg husker nesten ikke hvordan det var. Men mat, søvn o.s.v. går nå helt knirkefritt. Og jeg velger å tro at det er jeg som høster av "jobbingen" min....