Det begynner å gå opp for meg!

[kosemoms♥med ny spire]

at i juli, har vi prøvd i 1 år etter ma

Har i de siste måndene ikke tenkt så mye på dette, og prøvd å legge prøvingen til side oppe i hodet mitt. Men for 1 år siden var jeg gravid og

nå gikk det plutselig opp for meg at vi har prøvd så lenge...

Denne pp er snart over, og jeg har ingen større håp denne gangen en de siste 3 (har jo nesten gitt opp)

Føler på hele kroppen at dette ikke går, og det er så frustrerende!

Alle som sier "så fort dere slutter å prøve så går det skal du se" "det går når dere er klare for det"

Velmende ord, som sårer veldig, siden vi sluttet å "prøve" for en stund siden...men nå gikk det som sagt opp for meg her...

Vi har jo en liten gutt fra før av, og ønsker jo sååå sterkt et lite søsken til han! Han er jo så glad i bebiser, og kaller fetteren sin for lillebror!

 

Gråter noen tårer og synes det hele er ufattelig trist!

 

[Lykkebabis!]

Lille venn - det går fint skal du se. Jeg er sikker på at dere får det til i løpet av ikke for lenge, og i et langt liv er ikke er år så uendelig mye skal du se. Men jeg skjønner det så utrolig godt. Mistet i ma i september (11 uker) og hadde nå gitt opp nærmest. Dvs endelig de to siste månedene har kroppen spilt på lag med regelmessig tr og el. Og i dag er miraklenes dag; jeg har testet postitivt. Jeg tror det bare ikke - men kan dette gå min vei så går det din vei skal du se. Jeg drysser uendelig mye babystøv på deg. Jeg har lovet meg selv å IKKE bekymre meg over at dette skal gå galt. Har bestemt meg for at når jeg først (HVIS har tankten min vært) får positiv test så er det ikke lov til å syte over bekymringer. Da er en så heldig og priviligert at en kan si "jeg lister meg over på 1. trimester". Trodde aldri i livet at jeg skulle få dette før sommeren. Jeg er så glad så glad og samtidig så synes jeg så synd på de som må vente lengre enn meg. Men believe me; det blir din tur og da er alt bra! Lykke lykke til - vår og sol gjør susen for deg. Det blir søsken skal du se. Jeg får min første i januar, og dag jeg hadde bursdag nå fredag 1. mai var jeg littegranne lunken til å bli 33 uten babis.Skulle jo fått en i april. Men nå er jeg klar igjen.