Hvor lenge har dere venta?

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer litt på hvor lenge dere har venta på at deres kjære skal bli klar?

 

 

[Ella-83]

6 år

[*spennende tid fremover*]

oj, det var lenge.. håper ikke jeg må vente så lenge. Jeg har venta et halvtår bare, og blir nok noen år til. Håper det ordnet seg for deg snart "klar!"

[Ella-83]

Takk for det. :-)

Unner ingen å vente så lenge og jeg tror neppe at det er normalt nei.

Lykke til!

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Vanskelig aa si eksakt, men en 8-10 aar saann ca. -Til aa bli klin gal av!!

Som sagt her over; jeg unner det ikke en sjel i verden! Det gjoer fysisk vondt aa oenske noe saa sterkt og enormt og bli hindret i aa oppnaa det akkurat av den du er avhengig av for det.

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg venta i 4,5 år.

[Anonym bruker]

Jeg venta ikke, jeg bare spurte han en dag om vi ikke skulle lage en baby, og da sa han ja!!!)

[Frøkna vårbarn 2014]

eh, Anonym, da tror jeg ikke du hører til på dette forumet

[Anonym bruker]

Heheh... helt enig:-) Føler ikke at anonym stiller seg helt på linje med oss akkurat.

 

Men framgang på meg... gubben har gått fra å si kanskje fem år, til å si at vi kan prøve om tre år:-)

[Sesilia]

Jeg har vært klar for å slutte med prevansjon i et års tid... Vi har en sønn som nærmer seg tre og et halvt, og jeg vil så gjerne at han skal få søsken!! Og helst noen han kan ha glede av... Men pappaen synes det er sååå greit å være oss tre... Men jeg savner VIRKELIG en fjerde!!! :/

[Jenta_00_]

Har nå gått i et halvt år og venter. Men det blir nok en del ÅR til han er klar

[Anonym bruker]

han sa vi skulle snakke om det etter eksamene mine var ferdig, så er spent! Men vil ikke ha for store forhåpninger heller..

[Jumpy]

har venta i ca 3,5-4 år nå.... Har jo selv også vært litt av og på i forhold til å få barn i den perioden, men nå er jeg ihvertfall 110 % klar

[Gjest Antarctica]

Jeg venta i litt over 3 år. Da skjønte jeg at svaret var ikke "kanskje" eller "seinere" - det sanne svaret inni hodet hans var "NEI". Så da fant jeg meg en mann som sa JA.

Blir litt sjokkert når jeg ser at noen her venter i opp mot 10 år. Vil den mannen noen sinne skifte mening, tenker jeg da?

 

Mamma hadde en klassevenninne. De gifta seg omtrent samtidig, da de var i 20-årene. Mamma fikk 3 barn i løpet av 5 år, men ble skilt etter hvert. Hennes skolevenninne fikk ikke barn - for det var hun og mannen blitt enige om. Men da han forlot henne etter mer enn 20 år, fikk HAN 3 barn i rask rekkefølge med sin nye og noe yngre kone! Mammas venninne var da omtrent 50 år, og hadde forskusla sjansen fordi hun ikke skjønte at svaret hans "NEI" eller "kanskje" egentlig betydde "JA, men ikke med deg!"

 

Så nå er mamma skilt, men med 3 barn og 5 barnebarn, og mulighet for enda flere barnebarn dersom broren min skulle finne lykken - skolevenninna hennes er også skilt, og praktisk talt aleine i verden. Fordi hun elska en mann som lot henne vente for lenge...

 

Ikke la deres menn nekte dere det livet dere ønsker. Husk, det finnes andre menn der ute som gjerne vil...

[Anonym bruker]

Har foreløbig venta i over 2 år nå, helt siden jeg ufrivillig gikk med på en abort da.. :/

[Sesilia]

Takk!!

"Ikke la deres menn nekte dere det livet dere ønsker. Husk, det finnes andre menn der ute som gjerne vil..."

[iiiise]

Har venta i 1 år... å holder ikke ut mye lengre... har gitt han et ultimatum om å bestemme seg for en dato vi kan begynne å prøve iløpet av sommeren.(et par måneder betenkningstid) Må ha noe konkret å se frem til, for å holde ut.. Jeg tenker også slik, er det meg han vil ha barn med å dele livet med, ser jeg ikke hvorfor vente lengre.. Visst han ikke vil det, finnes det mange andre der ute! Vi kan ikke bare føye oss etter de og la de bestemme alt, et forhold handler om å gi å ta, å da må man møtes på halvveien! Han har fått et år på å venne seg til tanken, det synes jeg holder for at han skal ta avgjørelsen om han vil ha en familie og dele livet med meg! Jeg orker ikke "kaste bort" hele livet på en som ikke er villig til å satse på meg!! Alle kvinner fortjener bedre enn det! Vær klar, stå på ditt å gi et ultimatum for å få et svar om hvordan fremtiden blir!

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om at hvis jeg maste for mye eller prøvde meg med et ultimatum så ville jeg nok få det svaret jeg ikke ville ha...

Da hadde vi vært sammen i 6-7 år, og diskutert baby i ca halvparten av dem. Jeg tippet over i andre halvdel av 30-årene, og han nærmet seg 40.

Nå blir det skilsmisse dersom han ikke endrer mening, vi skal på familiekontoret på tirsdag... :-/

Han vil jo egentlig ikke være med, og i alle fall ikke si noe - hva er det med mannfolk - tror de det er farlig å snakke om ting??

 

Hilsen frustrert

[Anonym bruker]

Min kjære er en skrue. Det begynte med at min venninne prøvde å bli gravid i fjor. De giftet seg i mai og begynte etter det. Jeg har alltid sagt at jeg vil gjøre ferdig studier først, og jobbe et år. Ble ferdig med studier i fjor, fikk fast jobb 100% og har nå jobbet et år. Men jeg merket jo at jeg også var litt babysyk. Jeg begynte å "mase" med en gang de begynte, plutselig var det ikke så nøye å jobbe et år først. Men samboeren ville ikke, var fortidlig, ville ha hus, bil og penger på stell først. Jeg skjønner jo det, veldig fornuftig, men ønsket meg allikevel et barn. Min venninne fortalte at de var gravide i september/oktober og da "maste" jeg enda mer. Men han var ikke helt med enda. Men vi ble enige om at jeg kunne slutte på pilla, og skjedde det så skjedde det. Men det som skjedde var at han valgte å ikke ha sex med meg (bare rett før og etter mens for da var det sikkert). Jeg gråt mange tårer og vi pratet om dette. Så etter hvert, litt av seg selv så gikk det over, men han var nok ikke helt trygg. Hver måned sa jeg en eller annen kommentar om at vi skulle bli gravide denne måneden, men han sa alltid nei, (han sa det på en litt spøkefull måte så det var ikke helt lett å bli klok på han). Min venninne fikk en nydelig gutt i mai, og jeg føler at min samboer har fått litt mer lyst på barn etter at han kom til verden. For her om dagen, tror det var mandag, så sa spurte jeg om vi ikke kunne prøve på ordentlig neste måned om jeg ikke var blitt gravid, og da sa han "prøver ikke vi (du) nå da". Han mener han sa du, men jeg er sikker på at han sa vi. Så jeg har valgt å tolke dette som at nå er han med. Men det er ikke lett å bli klok på han. Nå snakker han ikke noe mer om penger osv da, og jeg tror han er 90% klar. Blir spennende å se for jeg venter mens tirsdag eller onsdag neste uke. Det er så lange dager frem til da. Blir gal av å vente. Tror nok at min samboer blir glad om det er barn. Men det har vært en bumpy road hit. Tok kanskje ikke år, men det kjennes sånn ut.

[Sesilia]

Høres ut som om han er så klar som det er mulig å bli... Lykke til da, krysse fingrer og tær for dere!!