Nordica vs Trianglen...?

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Jeg er en enslig kvinne som ønsker IVF behandling i Danmark til høsten. Jeg har etterhvert innskrenket alternativene til klinikkene Nordica og Trianglen i København - begge virker å være veldig bra. Noen som har positive erfaringer å dele fra en av disse klinikkene, som kan hjelpe meg til å foreta mitt valg...?

Per idag korresponderer jeg med begge - men ønsker snart kun å forholde meg til ett behandlingssted...nå blir jeg bare frustrert

[Anonym bruker]

Hei!

 

Og gratulerer med ditt valg om å bli mamma på egenhånd

Først, sånn for nysgjerrighetens skyld... Du går rett på IVF, uten inseminasjoner først?

 

Nå kommer nok jeg til å bli den eneste som ikke skryter Nordica opp i sky Men jeg har hatt 3 inseminasjonsbehandlinger, pluss undersøkelse av egglederne mine der. Jeg tenkte først på Stork, men siden jeg trengte litt medikamenter, fant jeg ut at Nordica var et bedre alternativ, pluss at det virket som at alle kunne ikke få skryte nok av stedet Og for all del, de er nok kjempeflinke. Men jeg har ikke så veldig gode erfaringer med dem. (Kanskje jeg er unntaket som bekrefter regelen?)

For det første så synes jeg at alt var så hastverk, fikk ikke snakket ordentlig med noen av legene eller sekretærene. Det var pang, pang, pang, ferdig Husker første gangen, da stod jeg ganske forsjamset utenfor Lygten 2C, det var ikke slik som jeg hadde håpet på, ihvertfall.

Men dro da tilbake for min 2. og 3. inseminasjon. Samme "samlebånd" følelsen de gangene også, men attpåtil rotet de med sæd-strået mitt den 3. gangen. De hadde tint feil, og enten måtte jeg stå over den eggløsningen, eller bare ta til takke med den de hadde tint. Den var visstnok lik mine ønsker (brunt hår, grønne øyne og 180 høy), bare at den donoren hadde blå øyne og var 175 ca. Jeg ble litt paff, men sa ja til å bli inseminsert. Men når paffheten forsvant, sa jeg til meg selv at jeg ikke ville til Nordica igjen.

Jeg er igrunn en sterk kvinne, som har møtt mye motgang, men på Nordica får jeg faktisk en slik "gråte" følelse, pga at alle er så grådig kyniske og kjappe

 

Min 4. inseminasjon ble på Maigaard. Men det er jaggu en liten Amerikareise for meg å reise dit, med fly, båt, leiebil osv. For ikke å snakke om ekstra stress og penger som går med på den turen

 

Nå skal jeg prøve meg på IVF, og gjett om jeg ble overlykkelig over å finne hjemmesiden til Trianglen!

Har hørt fra andre sine erfaringer at de er kjempekoselige der, og at det er mer Stork-stemning blandt personalet, pluss at man får hvile og slappe av.

Jeg gleder meg veldig!

 

Men som sagt... Alle skryter av Nordica Jeg er kanskje for kravstor, eller ømfintlig akkurat når det gjelder dette. Men jeg føler ihvertfall at Trianglen er rette stedet for meg

 

Lykke, lykke til ihvertfall Uansett hvilket valg du måtte ta

 

(Jeg velger å være anonym da jeg ikke vil ha Nordica-fans på nakken )

[gliring]

Hej!

Jag och min fru har erfarenhet av Stork, Nordica samta AVA i Tammerfors.

Jag tror att läkarledda kliniker i allmänhet är mer löpande band och inte så mycket "gullande".

Det mysiga med Stork blir man snabbt irriterad på om man har fertilitetsproblem (i vårt fall PCO).

Trots det fick vi till en liten prins (nu 5 år). Vi höll på i en massa år i onödan och spillde mycket tårar och pengar - Stork hade ingen kompetens att se att 60-dagars cykler var något galet....och inte vi heller.

När vi sedan försökte med syskon så gick vi på IVF utan att lyckas.

Nordica var det bara in och ut på. Jag var tvungen att be att få se på röret med sperma om det var rätt donor för jag kände mig väldigt osäker. Vi ville nämligen ha samma donor till våra barn. AVA var till vissa delar också oprofessionella.

Man är så utsatt i dessa lägen med byxorna nere.....

[snuffe]

Trianglen kjenner jeg ikke. Vår erfaring fra Nordica er forsåvidt positiv, selv om jeg er enig i mye av det som har blitt sagt her allerede.

 

Har bare hatt ett ivf-forsøk der, så har ikke noe veldig bredt grunnlag for å uttale meg. De er hyggelige, de fremstår som faglig kompetente, de er rasende effektive og de var absolutt billigst på den typen IVF vi ønsket å forsøke først (8000 dkk mot 17-18,000 hos andre klinikker).

 

Føler forsåvidt at jeg får god informasjon når jeg først spør om ting, men de er ikke særlig flinke på å informere uoppfordret. Det var tidvis irriterende å måtte insistere på å snakke med lege, siden de som tar telefonen innimellom gjettet (?) seg frem til svar på det jeg lurte på fremfor å spørre legen.

 

Personlig er jeg litt tilhenger av å slippe kosedikkeriet hos jordmorklinikkene - Vitanova ble litt i overkant mye flagrende gevanter og levende lys for min del. På det feltet scorer Nordica høyt.

 

Vil anbefale dem, men anbefaler også å ha en god gynekolog i Norge og å være frempå og be om informasjon fortløpende.

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg er heller ikke så veldig for alle dikkedarene, musikk, lys, tepper osv på Stork. Liker heller at ting blir gjort effektivt. Men jeg tror gjerne likevel at jordmorklinikkene har sin misjon for de som er litt usikre og/eller ønsker at insemineringen ikke skal føle så klinisk.

 

Jeg har også bare vært hos nordica en gang, er jo kjempehappy med resultatet, men som shute sier, de gir ikke ut mer info enn de må.....

Jeg måtte sende utallige mailer med spørsmål som de i utgangspunktet burde ha opplyst meg om. I tillegg somlet de bort resepter som jeg måtte etterlyse, behandlingssplan kom for seint osv, noe som gjorde det hele mye mer stressende....

 

Positivt er at når du sender mail får du i hvert fall kjapt svar :-) Og de er dyktige og har resultater å vise til...

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Hei alle sammen - og takk for mange interessante svar

 

Jeg ser ut fra svarene at jeg nok kommer til å velge Trianglen, det samsvarer også med den magefølelsen jeg har hatt, men det var kjekt å høre om andres erfaringer...! For meg er det viktig ikke å få samlebånds- og den typiske klinikkfølelsen - selv om jeg nødvendigvis hverken trenger stearinlys eller musikk for at det skal føles riktig Men - for barnets del synes jeg det vil være kjekkere å vise fram et litt "koselig" sted enn et sterilt sykehus når spørsmålet om hvor han eller hun kommer fra kommer opp...

 

Jeg velger å gå rett på IVF fordi jeg har hatt tre SA i et tidligere samboerforhold, der vi egentlig var igang med prosessen i Haugesund når forholdet etterhvert ikke tålte påkjenningen. De siste to årene har jeg vært sammen med en annen mann som ikke visste om han ville ha flere barn...han hadde to fra før. Til slutt fant jeg ut at det gikk mer mot et nei enn et ja, og at han mente jeg burde være fornøyd med at han hadde unger - og slå meg til ro med at ikke alle skal ha egne barn...

 

Vel, akkurat den avgjørelsen er ikke opp til en mann å ta for mitt vedkommende, så jeg valgte å gå ut av forholdet i januar. Nicket mitt er misvisende ifht alderen - jeg er født 7/9 ikke i 79 men i 70 (vet ikke hvor jeg var når jeg valgte det...!) Jeg har ikke tid eller ork til å gå gjennom en ny omgang med å bli kjent - finne ut om vi passer sammen - finne ut om vi greier å bo sammen - og om vi til slutt skal lage et barn sammen - med en ny kjæreste... Denne prosessen tar jo flere år!

 

Jeg tror for min del det vil være greiere å prøve å få et eget barn som er bare mitt. Å lete etter en egnet mann nå er bare helt feil - det blir galt fokus og urettferdig for mannen. Å "bare gå på byen" som enkelte har foreslått forekommer meg også fullstendig uaktuelt...jeg ønsker ikke en far til barnet mitt som ikke ønsker å være far!

 

Så jeg velger å få et barn først - så får heller mann komme siden - men på rett grunnlag Jeg vet at dette er kontroversielt og egoistisk, men det er mitt valg - og heldigvis et valg vi damer kan ta i 2009! Så får Monsen mene hva hun vil

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Hei Sunshine79 !!

 

Jeg vil bare ønske deg lykke til videre i prosessen :-) Her inne er vi jo mange som er i akkurat samme situasjon som deg - og som har valgt å gjøre noe aktivt for å få drømmebarnet - selv uten mann !

 

Jeg venter tvillinger om drøye to måneder, og har KUN fått positive reaksjoner på mitt valg. Angrer ikke et sekund. Familien støtter 100 %, og er til tider mer spent og engasjert enn den vordene mor selv :-) Selvfølgelig blir det kjempetravelt og sikkert noen tøffe stunder innimellom, men jeg er bare sååå klar for det nå, og vet at jeg skal klare meg fint alene. Og som du sier, mannen kan dukke opp etterhvert han :-)

Syns vel heller ikke at det er noe mer egoistisk av oss enslige eller homofile å ønske oss barn enn det er for folk i parforhold. Tror det er et grunnleggende behov for de fleste av oss å kunne bære frem et barn og bli forelder. Og samfunnet er heldigvis ikke så sneversynt og dømmende som noen skal ha det til, tror du vil bli positivt overrasket over hvordan omverdenen reagerer. Nina Karin Monsen finnes det heldigvis bare en av, og hun er ikke verdt all oppmerksomheten som blir henne til del om dagen , hun lider jo av vrangforestillinger og det som verre er....

 

Håper du lykkes kjapt og får oppfyllt drømmen om å bli mamma !!

 

Klem

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Takk for oppløftende ord Gitte

 

Jeg håper jeg kommer i samme situasjon som deg om et halvt års tid...jeg kommer også, mest på grunn av alderen, til å sette inn to egg selv om jeg i utgangspunktet ønsker ett barn... Tvillinger er mer arbeid - men må man så må man - og jeg er ikke i tvil om at driftige damer som du og jeg takler det også. Så velkomne skal de være om det blir to!

 

Jeg har vært åpen om mine planer til venner av begge kjønn - og opplever også massiv støtte. Spesielt blant menn faktisk. Dog er det et par venninner som påpeker dette med identitetskrise hos barnet - og det er vel noe vi må ta i betraktning... Uansett tror jeg at et barn eller to - som er så sterkt ønsket og så høyt elsket av sin mor, ikke vil oppleve dette særlig belastende om en er åpen fra tidlig alder. Min erfaring er at barn er særdeles aksepterende og godtar situasjonen om den bare forklares på ryddig vis. Det er de voksne som er fordømmende og skal mene allslags...

 

Lykke til med den forestående tvillingfødselen, Gitte!!! Veldig glad for at det har gått så fint for deg - og krysser fingrene for at jeg får oppleve det samme

 

Klem fra Bente