Et barn

[♥ Vinterbarnet ♥]

Vi har bestemt oss for bare å ha et barn. Det får vi mange kommentarer på. De fleste handler om at vi er egoistiske som bare skal ha et barn....

Jeg blir litt irritert da, for det er da vårt valg, ikke alle det passer for å ha mer enn et barn heller.

Noen andre som har opplevd det samme, eller ønsker alle flere barn?

[awenka84]

Jeg ønsker meg flere barn. Jeg har mange søsken idag, og ville ikke vært foruten en av dem. Kjekt når en blir voksen å ha familie rundt seg.

 

Det viktigste er jo at barnet deres hr det godt. Om dere bestemmer dere for det kun passer å få et barn så er det deres valg. Barna skal følges opp også, og det er kostbart å få barn .

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg i utgangspunktet tre barn, men det er mulig jeg sier noe annet når jeg snart har to... men poenget er at jeg er oppvokst som enebarn selv, og savnet alltid søsken. Jeg hadde en flott oppvekst, med mer oppmerksomme foreldre enn mine venner siden jeg ikke måtte dele dem med noen! Led ingen nød med andre ord, men som sagt, det var et savn der. Da jeg ble 14 fikk jeg oppleve det jeg alltid hadde drømt om, jeg fikk en søster! Vi har alltid hatt et fantastisk forhold, og jeg er utrolig glad jeg ikke er "alene".

 

MEN når det er sagt, dømmer jeg ingen som velger å bare få et barn. Jeg vet at de ungene som vokser opp som enebarn somregel har det veldig bra! (Et tips:ha huset åpent for venner og klassekamerater i fremtiden, da føles det mindre ensomt;))

[Jahoo]

Egoistiske, dummeste jeg har hørt.. Alle må jo få bestemme det slev. Er selv enebarn og det er ganske unikt det også. Man blir faktisk ganske så selvstendig og flink til å finne på ting selv. Det eneste jeg savnet var en lekekamerat i julen og på ferier (hvis det ikke var andre barn i nærheten da), ellers leker man med venner fra man er helt liten. Anbefaler barnehage eller dagmamma med flere barn

[Shauri]

Jeg er selv enebarn og har alltid sagt at jeg vil ha minst 2 barn selv. Som andre her har nevnt så blir man jo gjerne selvstendig og det kan være ensomt når 'alle' vennene er bortreist osv.

For min del går det mest på en situasjon jeg nå befinner meg i. Mistet moren min i februar i år - og jeg føler meg helt alene i situasjonen. Jeg har fortsatt far, og stefaren min - og ikke minst en helt fantastisk samboer som stiller opp for meg - men ingen av de kan sette seg inn i hvordan jeg har det nå - men det ville et søsken kunne gjort...