Noen andre som har opplevd dette?

[Anonym bruker]

Vi har snakka om og forberedt oss på å sette igang prøvinga her... Skulle starte denne perioden, men det ble ikke noe av.

 

I forbindelse med at jeg økte insulindosen og intensiverte både målinger og det meste anna for å få ned hba1c så ble det en del nattlige insulinsjokk og følinger. Et par ganger også i forbindelse med at jeg la meg nedpå på ettermiddagen. Har full kontroll i våken tilstand, men ikke så bra når jeg sover. Pga dette så begynte samboeren og tvile litt... Jeg svarte med å senke insulindosene på tidlig morgen og formiddag. Det igjen resulterte i litt høyere blodsukker enn hva jeg er komfortabel med, men jeg gjorde det en periode for å roe samboeren. Har prøvd å øke dosa litt igjen nå. Vil jo gjerne ha så perfekt hba1c som mulig mens vi prøver og når jeg blir gravid.

 

Problemet nå er at han har fått det for seg at jeg ikke er i stand til å ta vare på noe barn pga diabetesen og derfor "lurte" han seg unna alt som kunne ligne på sex denne uka. Det kom fram under en prat i dag at det var årsaken. Jeg er så såra som jeg ikke tror jeg har vært før.

 

Han har tidligere også nevnt disse bekymringene, men da mer som at han ville gjerne høre hvordan andre løste evt. problemer både under og etter graviditeten. Jeg har derfor bestilt time på sykehuset hos diasykepleier til oss for at ho kunne forklare litt for han. Den timen er neste uke, så det vil jo komme litt mer fram hva som skjer, hva han tenker etter det...

 

Men... Dere som har vært gjennom dette før. Hvilke erfaringer har dere. Det er mye informasjon å finne om diabetes og graviditet, men hva etterpå? Noen som har noe jeg kan berolige samboeren med? Vil gjerne høre "ikke-beroligende" historier også, men håper på flest beroligende.

[Anonym bruker]

Prøver å pushe litt nå som kanskje flere er våkne. :-)

[Anonym bruker]

Fortsatt ingen? :-(

[Adia]

Uff, dette synes jeg var leit å høre, jeg håper virkelig at timen hos diabetessykepleier kan hjelpe dere. Det er synd at mannen din tenker i den retningen. Her hos oss har det vært omvendt. Jeg har vært bekymret for at jeg ikke kan ta vare på et barn, mens sambo er hundre prosent sikker på at det går bra. Jeg er nå gravid i uke 7 og synes foreløpig det går veldig fint.

 

Legen min var fornøyd med at min hba1c er på 7,2%, men jeg selv vil se om jeg klarer å få den litt lavere og fortsatt fungere i hverdagen. Men - det er jo kun under svangerskapet at man trenger å være så veldig nøye! Selvsagt under prøvingen også, men du skal jo helst klare å fungere i hverdagen, og du må finne en rytme som passer for deg....

 

Etter svangerskapet, under ammingen vil nok blodsukkeret svinge mye har jeg skjønt, men da er det ikke så kritisk om ikke hba1c er så pinlig nøye regulert. Derfor kan man kanskje tillate seg å slappe litt mer av enn mens man går gravid.

 

Jeg har en venninne som har type 1 diabetes og et lite barn og hun synes ikke det er noe problem å ta seg av henne. Det går helt fint, selv med føling osv! Man har jo ikke føling SÅ mange ganger i løpet av dagen og de varer ikke så lenge av gangen (som regel). Hvis du ofte får insulinsjokk, så vil jeg nok vurdere hvor lav hba1c du skal ha før du blir gravid. Men klarer du deg stort sett i hverdagen, er det bra.

 

Jeg har dessverre ikke noe mer erfaring, men jeg håper at jeg kanskje har beroliget deg litt med at dette helt sikkert skal gå fint! Det er mange diabetikere med barn, og selv om vi sliter kanskje litt mer enn andre som er friske, går det bra med oss også. Vi er jo vant til å tåle en støyt

[Frøken B ღღ]

Tusen takk for svar Adia.

 

Var hos dia.sykepleieren i dag og fikk en lang prat. Jeg selv fikk noen nye ideer til løsning av problem og samboeren ble beroliget. Før vi reiste så leste han også ditt innlegg.

Diasykepleieren sa også at jeg ikke skulle gå noe lenger ned på hba1c før jeg faktisk er gravid nå. Bare holde det der det er og så vil jeg få tett oppfølging (opptil hver 14. dag) når spira sitter.

 

Jeg tror vi begge to ser lysere på det nå enn hva vi gjorde i går. :-)

[Adia]

Det var godt å høre!

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ta en sånn avgjørelse når man har diabetes, men vi må tenke på at vi er helt normale mennesker med litt spesielle behov Alt går, bare med litt ekstra innsats.

 

Masse lykke til med graviditeten!