Fising under fødsel!

[Anonym bruker]

Du som er så redd for bæsjen: mange fødende fiser som gale. DER fikk du noe å tenke på, tenker jeg. De fleste driver enten med det ene eller det andre. Du kan jo satse på den luftige versjonen

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke at jeg fiste i det hele tatt. Jeg fikk klyster og hverken bæsjet eller fiset. DER fikk du noe å tenke på

[Anonym bruker]

He-he, for noe rart. Glad jeg måtte ha ks. Men er dette sant?

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er sant. Jeg gjorde det i hvertfall ikke under min fødsel.

[Sjarmi]

Det sier seg vel egentlig selv.......har man spist noe som lager luft i magen og du prøver å presse ut ungen så vil det jo komme luft også.....eller avføring. Det er jo mange som ikke rekker å få klyster før fødselen settes igang.

Men jenter.,.....tenk så mye rart disse sykepleierne og legene har opplevd før.....vil det virkelig være såååå flaut om du promper?

Håper jo at jeg ikke promper eller bærsjer, men skjer det så si sorry....jeg er litt ukontrolerbar akkuratt nå...og smil eller le av det. Vi er da mennesker alle sammen!!

Det er nok av andre ting å bekymre seg for her i verden enn en liten promp:-)

[Anonym bruker]

Og for dem som ikke vil lage "pinlige" lyder eller "dumme seg ut" foran kjæresten sin.. Hvor mange ganger sitter ikke gutter i sofaen og slipper de grusomste bombene??'

 

Til pass for han at du kan ta litt hevn;) hehe

[Anonym bruker]

Ha-ha, den var helt konge, nn15.57

[tre håpefulle]

Når hode kom langt nok ned, så følte jeg virkelig at jeg måtte bæsje, om jeg gjor det, vet jeg ikke, bryr meg absolutt ikke om det heller.. Om jeg prombet?? Aner ikke, kanskje, å syns ikke det hadde vært galt.. Om jeg tisset?? Muligens, det var i vertfall noe som rant, om det var fostervann, blod eller hva det var, aner jeg ikke.. Det er jo helt naturlig.. Du tar i alt kroppen din orker, ikke lett å holde igjen kropsvæsker og kropsluft da... Klarer du det, er du god..

[Ettervinterkommervår]

Unnskyld meg, men jeg synes dere er skikkelig teite nå- flere av dere i hvert fall. Som skrevet tidligere er det ikke foran sykehuspersonellet det er pinlig å gjøre fra seg, men foran mannen. Jeg driter ikke foran ham nå, og det er ikke mer naturlig under en fødsel (altså; tror ikke han skiller om jeg driter foran han hjemme el på sykehuset, å drite det er å drite-det er samme synet uansett- bilder som ikke automatisk fjernes fra netthinnen fordi det er en fødsel og dermed "helt naturlig"). MEN, jeg er da av typen som fremdeles ønsker å være fysisk attraktiv for mannen min etter fødselen, som fremdeles ønsker å være kvinne; og som FAKTISK bryr seg om å IKKE prompe, bæsje, rape eller tisse foran ham!!!!

[Sjarmi]

Tror vi er VELDIG forskjellige her inne!

Jeg promper, raper og tisser forran kjæresten min nå, så om jeg gjør det når jeg føder så blåsser jeg laaaangt i det!!

Hvis han ikke tenner på meg etter den fødselen så er det han som har problemer spørr du meg!! Da er han for prippen.

Jeg promper ikke eller raper hverdag forran han, men må jeg så må jeg!

Gjør det ikke forran folk jeg ikke kjenner eller forran venner. Men jeg stoler 100% på kjæresten min og han syntes jeg er super sexy og han tenner like mye på meg selvom jeg har tisset mens han har pusset tenner f.eks:-)

[Anonym bruker]

Jeg tisser foran mannen min jeg også altså! Men jeg synes damer skal være damer, og for meg innebærer det faktisk litt diskresjon på visse områder. Vet ikke hvordan mannen ville reagert på promping osv, tviler på han hadde reagert særlig- men jeg synes likevel ikke det er helt på sin plass liksom. Og om han ikke skulle tenne på meg så er det mitt problem like mye som hans!!

 

Det er ikke akkurat slik at jeg gir avkall på noe og at jeg skjerper meg ol for at han ikke skal miste lysten på meg, men jeg sitter ikke og promper, bæsjer osv likevel...

[Gjest]

Hva er egentlig poenget med å fornekte at damer har kroppsfunksjoner også? Ærlig talt... Bedre å få det ut enn å få vondt!

Og uansett: Under fødselen så tviiiler jeg sterkt på at et oppegående mannfolk fokuserer så veldig på hva som kom ut den ene med tanke på at det tross alt er et lite menneske som kommer ut den andre...

[Anonym bruker]

Du får be mannen din om å holde seg unna den enden hvor alt dette kan skje da;) Han har ingenting der nede å gjøre unsett! For dette kontrollerer du ikke sjøl under fødselen..

 

Og så må jeg jo si en ting. Om det er så ille at en gjør ukontrollerbare ting under fødselen og det er mannen sin en blir flau for.. ja da kanskje ikke han er den rette å ha med på fødselen. Om man ikke kan dele en slik opplevelse med barnefar uten å få angst, så er han ikke noe å ha med..

 

[Anonym bruker]

Enig med deg. Har panikk for sånne ting jeg. Tror ikke jeg greier ha ham der. Lei meg for det. Kunne ønske jeg ikke skammet meg så lett.

[Anonym bruker]

Har du tatt deg en samtale med din samboer om dette?

Jeg tror kanskje han har et annet syn på det enn deg. Hva sier han om at du ikke vil ha han med på fødselen? Det er jo deres barn som skal bli født. Tror min samboer hadde blitt veldig skuffet hvis jeg hadde sagt at du får ikke lov til å være med på fødselen. Tok en samtale med han om at det kan tenke seg at jeg bæsjer under fødselen og da var svaret jeg fikk: " så klart det kan skje, men det kommer ikke jeg til å bry meg om. Tenk det du skal igjennom. Hvis det hadde vært det jeg hadde tenkt på under og etter fødselen så hadde det vært noe rart med meg."

Jeg bæsjet under min første fødsel og bf til sønnen min brydde seg mindre om dette enn det jeg gjorde når det skjedde. Det ble aldri snakk om det etter fødselen og han sine tanker var vel mer på at jeg var en sexy mamma

[Anonym bruker]

Ja. Er nok mest i hodet på dem som har det slik. Ikke mennene. Har vel gjerne sammenheng med andre ting og, overgrep feks. Da blir behovet for kontroll stort. Spørsmålet er vel om det hjelper å bare snakke på forhånd da. Men viktig det og så sambo ikke blir lei seg. Han må jo få anledning til å skjønne alvoret. For tror at det gjerne handler om mer enn forfenglighet. Kanskje han kan vente ute når det står på som verst?kjente ei hvor det ble løsningen. Sambo skjønte at det var en grunn og følte seg ikke utestengt. Men uansett viktig prate om det. Også med helsepersonell.