Min ammehistorie (håper den kan hjelpe andre som sliter med amming)

[Anonym bruker]

Fødte en liten gutt for 4 uker siden. Hadde ingen planer om å amme (av diverse årsaker), men fullpumpe slik at lille fikk mm. De to første døgnene fikk han mme på barsel, jeg pumpet ikke, gjorde ingen verdens ting. Reiste hjem på 3. døgnet og da kom melka for fullt. Begynte å pumpe, gav på flaske. På 4. døgnet ble han helt vill, lette etter pupp med en gang han kom i nærheten av meg. Jeg fikk så vondt av han og sa til samboeren min "kommer snart tilbake". Tok han med meg opp på soverommet, satt meg godt tilbake i senga og la han til. JØSS - Jeg AMMET! Prøvde noen ganger etter det, men det ble bare rot. Enten sovnet han, ellers så var det hyling og skriking fra baby, vondt i rygg og armer på meg selv. Brystbetennelse fikk jeg også. Ble mer og mer oppsatt på å få til amming, for det var det jeg hadde kommet frem til, jeg ville AMME!

 

Dagene gikk og dagene bestod av å prøve å amme opptil 2 timer hver 3. time. Så flaske med utpumpet mm etterpå, tilslutt pumping. SLITSOMT. Spesielt siden jeg har et lite barn til og jeg er alene med begge.

Holdt på å gi opp amming. Men kontaktet ammehjelper. Fikk utrolig mye GOD hjelp fra henne selv om det bare var per telefon og mail. Jeg skylder henne en stor takk.

 

Endte med innleggelse på sykehuset for at de skulle observere amming og baby. Nå - etter 2 dager på sykehuset går det som en drøm.

Fikk mange gode tips og råd. Veiledning og støtte.

 

Vil med dette bare si at alle får det til om man virkelig vil. Vi har slitt med sovning, brystbetennelse, vegring, sugeforvirring, lite melk, ammestillinger, teknikk og kort tungebånd, men nå har vi altså fått det til. Og jeg har blitt en liten ekspert på amming:)

 

Lykke til:)