Sosialt belastede navn

[Mikroline]

De fleste vet at et navn ikke bare er et navn - det er også knyttet endel forventninger til den som bærer navnet fordi et navn i mange tilfeller signaliserer hvilken bakgrunn du har. I min generasjon (født tidlig 80-tall) var de typiske sosialt belastede navnene f.eks. Ronny, Tony, Glenn, Kent og Roy. Alle disse var jo ikke nødvendigvis "problembarn" eller barnevernsbarn (men mange var det...), men ingen av dem endte på universitetet for å si det sånn. Så for meg, og mange andre, er denne type navn ganske stigmatiserende, og når man møter en med dette navnet har man visse forventninger til hvordan personen er (denne forventingen kan jo selvfølgelig være helt feil).

 

Navnemoten endres, og den samme typen familier som tidligere kalte sine barn Ronny, Tony osv, kaller i dag sine barn f.eks. Kevin, Dennis og Michelle. Jeg lurer på om de som velger disse navnene er klar over hvilke fordommer som vil henge ved deres barn resten av livet? Det er sikkert greit så lenge man holder seg i sin "klasse", men hvis barnet i fremtiden klatrer ut av den laveste samfunnsklassen, vil denne type navn være et handikapp, og gjøre at man skiller seg ut på en negativ måte.

 

Jeg regner ikke akkurat med at et råd om å unngå sosialt belastede navn vil bli mottatt med takk fra de som vurderer disse navnene. Men jeg hadde lyst til å si det likevel:)

[Gjest]

Når jeg i dag møter unge, jevnaldrende jenter som heter Beate, Jeanette, Veronica eller Monica, tenker jeg, som ihugga navneentustiast, selvsagt mitt om foreldrene og kan til dels sette spørsmålstegn ved den sosiale bakgrunnen deres. Likevel viser foreldrene seg gang på gang å være rimelig "normale", de er som oftest verken harry eller spesielt alternative.

 

Og jeg blir faktisk like overrasket hver gang, navnrasist som jeg er. De fleste jeg kjenner med noenlunde harry og eller belastede navn, har likevel ofte søsken med gode, norske, gamle navn, så jeg velger å tro at mange velger navn utifra smak og ikke nødvendigvis utifra hva som er "moralsk korrekt" med tanke på hva de har valgt på de andre barna, og i hvilken samfunnsklasse det er de hører hjemme i. Jeg tror rett og slett de ofte ender opp med navnet de liker, fremfor det navnet som kanskje er det som vekker minst negative assosiasjoner, for å sette det litt på spissen. Dessuten er det umulig å forutse hvilke navn det er som blir "belastet" med tiden; jeg tror blant annet Emilian, Leander og Nataniel vil være "belastede" navn om 20-30 år, men dette vet jo ingen ennå.

 

Når det er sagt, ville jeg aldri kalt barnet mitt Ronny, Kim, Ruben, Robin, Roy, Raymond, Ken, Kent, Glenn, Johnny og så videre; men jeg har også en dårlig følelse av at de som faktisk er kriminelle og som bærer liknende navn er de som blir lagt merke til.. Vedder på at det i bunn og grunn sitter vel så mange Håvard, Gjermund og Ola i norske fengsler når alt kommer til alt, men folk lever i en eller annen vrangforestillinger om at det "bare" er den og den type folk navnmessig som sitter i fengsel og eller har begått lovbrudd. Men selvfølgelig, foreldrene til en Johnny, for eksempel, kan jo ha en litt spesiell bakgrunn som gjenspeiles i navnet de velger til barna sine. Jeg tror derfor ikke det er NAVNET i seg selv som utgjør forskjellen, men at foreldre som har en eller annen ustabil bakgrunn har en TENDENS til å bruke navn vi vil omtale som belastet. For øvrig kjenner jeg verdens snilleste og greieste Kim Johnny, og jeg synes det er sørgelig at han heter det han heter.

 

Men mitt inntrykk er også at mange unge mødre ofte velger amerikaniserte navn på barna som nettopp Michelle, Savannah og Vanessa. Og dette tror jeg ikke har noe med "dårlig" sosial bakgrunn og gjøre, men rett og slett uvitenhet. De ser på TV-serier, og plukker opp navn derfra som de liker og som de deretter velger å bruke på avkommene. Med andre ord tror jeg ikke dagens unge mødre velger amerikanske navn, (av de som velger det, er jo absolutt ikke alle), bruker amerikanske såpeserienavn fordi de liker dem, og fordi de ikke har det samme kritiske forholdet til navnevalg som de som er godt over 30. Jeg tror nemlig navnesmak varierer veldig mellom ulike aldersgrupper, og det skulle bare mangle om 30-40-åringer som har vært lenge i arbeidslivet i mange år og generelt har mye mer erfaringerå rutte med på det sosiale plan kanskje automatisk styre unna amerikanske navn; nettopp fordi de er eldre, og ikke er like opptatt av australske TV-serier osv. Dessuten ser de sannsynligvis i større grad nytteverdien av å ha et godt, gammelt, klassisk navn som det ikke er knyttet spesielle fordommer til verken på den ene eller andre måten.

 

Konklusjonen vil være at unge mødre velger navn utifra smak og bare smak, uten å ofre eventuelle tanker til fordommer når det kommer til navnevalg. Dette handler rett og slett om modenhet og delvis uvitenhet.

Er jo mange som blir mødre som 19-åringer som kanskje da gir ungen en type navn, men som når de blir mødre i en alder av 35 gir det nye barnet et helt annet navn.

 

Og i bunn og grunn er det jo barnet som gjør navnet, og ikke omvendt; selv om det til tider er umulig å overse veldig harry og belastede navnevalg.

[Miranda♥]

Enig med Kapabel :-)

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor du/dere syns Kevin, Dennis, Michelle, Vanessa og Savannah er den type navn? :-P Jeg ville aldri tenkt på det, syns navnene er fine jeg

[peggy08]

Jeg tror at navnvalget ofte gjenspeiler alder til mor og far. Unge mødre velger annerledes enn eldre. Selv ble jeg mamma når jeg var 21 og 23 år. Jentene er i dag 18 og 16 år og når vi nå igjen venter barn (adoptivbarn) velger vi ut fra litt andre kriterier. Vår eldste datter, Nathalie, har et navn som mange her inne mener er belastet Vi valgte selvfølgelige navnet fordi vi likte det godt og gjør det fortsatt, nettopp fordi datteren vår har skapt navnet for oss. Vår yngste datter har et mye mer akseptert navn, og som blir sett på som litt tøffere. Når vi nå i godt voksen alder skal velge navn igjen blir det nok mere norskt. Sikker fordi vi er blitt traustere og mer satt Navn som Michelle, Celine, Cecilia, Adriana, Isabell osv. blir for søtt for oss nå, selv om det sikkert kunne vært navn vi kunne ha vurdert da vi var 21 år.

 

Når det er sagt så tror jeg at det gjennomsnittlig er flere barn av unge mødre som har kontakt med barnevernet enn barn av voksne mødre. Dette tror jeg er årsaken til at de navnene som er populære blant unge mødre ofte blir såkalte belastede navn. Men, selv om antall barnvernsbarn øker, så er det heldigvis slik at de fleste barna klarer seg bra uavhengig av navn. Jeg synes det er flott at vi har ulik smak og velger deretter. Det viktigste er tross alt hvordan vi utfører foreldrerollen vår og ikke navnet til barnet. Vår datter holder med siste innspurt på studiespes. og har tenkt seg videre på høyskole til høsten. Jeg tror nok at det vil være karakterene, praktisk erfaring og tidl.ref. som blir tellende når hun søker jobb og ikke navnet hennes:) Jeg tror ikke vi skal overvurdere navnets betydning:)

 

 

 

 

 

[j85]

Kjære vene da. Jeg kommer selv til å bli ung mor, jeg er tidlig i 20 årene. Jeg har ikke mange år i arbeidslivet, rett og slett fordi at jeg akkurat er ferdig med min utdannelse. Vil faktisk si at selv om jeg liker internasjonale/amerikanske navn som for eksempel Melissa, så har jeg ikke mindre erfaringer på det sosiale plan eller er uviten og umoden. Både jeg, og andre unge mødre, tenker nøye igjennom hvilke navn vi vil ha på vårt barn. Vil faktisk si at vi er vel så reflekterte og modene som eldre mødre i forhold til navnevalg selv om vi ikke velger klassiske skandinaviske kongenavn. Nå er det faktisk slik at dagens samfunn blir mer og mer internasjonalt, og da kan det faktisk være greit å ikke ha et navn som er nærmest umulig å uttale hvis man beveger seg utenfor skandinavia.

 

Bare for å spørre, kan henne at du har skrevet feil, men hvis det er sånn at unge mødre ikke velger amerikanske navn fordi de liker dem, hva velger de dem for da?

[Xisix]

Hvilke navn som er belastede om 20-30 år er det ingen som vet nå. Sikker flere populære navn nå som vil komme på en slik liste da. Feks Ronny var jo et populært navn som på topp lå opp mot 1 % på 70-tallet. Jeg kjenner mange med de såkalte belastede navnene fra 80-tallet som har både gode jobber og utdannelser. Og mens Harry er et belasta navn i Norge er det er prinsenavn i England..

 

Inne på dette navneforumet er det ganske mange fordommer å finne generelt sett, og folk legger ikke så mye i mellom når det er navn de personlig ikke liker selv. Navn kommer i bølger.

[Mikroline]

Selvfølgelig velger man navn fordi man liker dem. Det gjelder jo både de som velger klassiske navn, og de som velger amerikanske motenavn. Jeg er ikke enig at man er så reflektert når man velger navn som det knytter seg negative fordommer til. Og i forhold til at et navn skal være internasjonalt, er behovet for dette sterkt overdrevet. Jeg jobber selv i en bransje hvor vi samarbeider med andre nasjonaliteter, og det er aldri noen problemer knyttet til å ha et norsk navn selv om språket vi bruker er engelsk.

[Mikroline]

Forresten tror jeg ikke bare det er alder som bestemmer hvilke navn man velger, men heller hvilken samfunnsklasse man tilhører. Men arbeiderklassen får jo barn tidligere enn middelklassen, så det er jo en viss sammenheng her. Selv var jeg 25 da jeg fikk mitt barn, så er ikke en spesielt gammel mor.

[Mikroline]

Selvfølgelig er det mange som har disse navnene som er topp utdannet og er flotte mennesker. Men det er likevel navn det knytter seg fordommer til. Hører jeg navnet Ronny, tenker jeg med en gang på en litt røff fyr som jobber som ufaglært mekaniker. Mens navn som Erik, Jørgen, Andreas og Magnus har jeg ingen spesielle forventninger til.

[peggy08]

Jeg er helt enig med deg. Hvis vi skal vite hvilke navn som er såkalte belastende om 20 år må vi være synsk. Vet at Monica bl.a er et navn som har vært nevnt som harry og belastende. Monica var et av de mest populære navnene på 60 - 70 tallet. Klarte at det er noen Monicaer som ikke har klart seg like bra som andre. Et så vanlig navn gjenspeiler gjennomsnitt samfunnet og du finner personer med navnet i alle samfunnslag. Akkurat som vi kommer til å finne voksne damer med navnet Emma, Thea, Nora, Linnea osv i alle samfunnslag om 20 - 40 år.

 

Slik jeg ser det dreier denne navnedebatten seg om fordommer og at noen mener å ha bedre smak enn andre. Mitt råd er derfor, fortsett å velge de navnene dere liker Lenge leve mangfoldet.

 

[godiva med 3 gull]

Jeg vil da gjerne vite hvilke navn dere mener er sosialt sterke navn??

 

For når jeg hører jørgen, Gustav, Magnus, Alfred osv merker jeg at jeg rister litt medlident på hode av så håpløse navn...Jeg registrere også at disse navnene går under FLOTTE,KLASSISKE osv.

 

Jeg er ikke 20 og kommer ikke fra det dere vil kalle et lavere sosialt nivå.. he he.

 

Ellers er jeg veldig enig i det peggy08 skriver.

[Gjest]

Raymond Johansen har jo fått gjort mye bra i verden, til tross for navnet sitt. Og i Bergen er Monica Meland fra Høyre byrådsleder, så de med disse såkalte belastende navnene ender ikke alltid som en belastning på samfunnet.

[Maddys_mom]

Hmmmmmmmmmmmm. Burde ikke alle få velge navn de liker? Ingenting gale med internasjonale navn eller norske navn. For meg ble det navn som er fin på Norsk og Engelsk og jeg har faktisk universitets utdannelse og er over 30.

[Gjest]

Det er jo selvfølgelig ikke sånn at en Ronny ikke kan få god utdannelse osv. på grunn av navnet, og det er selvfølgelig heller ikke det vi sier, men for oss handler dette om hvilke assosiasjoner og forventninger man knytter til personen bak et navn, ingenting annet. Og selvfølgelig, alle kan overraske positivt uavhengig av navn :-)

[godiva med 3 gull]

og jeg lurer fremdeles veldig på hvilke navn som da går under klassiske, flotte, sterke navn? Og som går for å være sosialt aktede?

Har dere noen formening, er veldig nyskjerrig..

[Gjest]

Jeg mener klassiske, internasjonale, tidløse og velbrukte navn er sosialt "aktede" som du omtaler de som; blant mange for eksempel Elisabeth, Anna, Ingrid, Herman, Fredrik, Magnus, Martin, Johan, Maria, Henrik +++ kunne nevt tusenvis.. Men stort sett mener jeg at alle navn er helt ok å ta i bruk, såfremt det ikke blir "over the top" eller veldig såpeopera-amerikansk.

 

Er vel også mange litterære navn som er "aksepterte", og det er jo ikke tilfeldig at Henrik Ibsen m.fl. tok i bruk relativt tidløse navn i sine verker.

[prebs]

Henrik Ibsen hadde jæskla god navnesmak! For øvrig synes jeg det første innlegget ditt her, Kapabel, var en navneforsker verdig =)

[j85]

Jeg har fordommer til flere av de navnene som du nevnte her. Godt vi har forskjellig smak.

[År og dag]

Fantastisk innlegg du hadde der oppe, Kapabel. Broren min har et dobbeltnavn av typen Jon-Tore, Kim-Roger, Knut-Børre, Kjell-Erik, Tor-Arne osv, og han er misfornøyd med dette, og har begynt å bruke bare det ene navnet, nettopp fordi han mener navnet ikke passer til den han er. Disse navnene tenderer til å ha vært mest brukt hos foreldre med lavere utdanningsnivå og kanskje også unge foreldre, men han føler altså at navnet plasserer han i feil kontekst i samfunnet.

[j85]

Jeg lurer på hvilke fordommer og forventninger dere har til en person som heter feks: Nathanie, Melissa, Tia og Matteo?

[godiva med 3 gull]

Det er ganske interessant dette, for navn som martin, Ingrid, herman, sigurd, sigrid osv putter jeg i en heller negativ bås..

Mindre pene navn. Valgt av foreldre totalt uten ryggrad og som ikke helt har funnet seg selv...

Men er enig i endel av navnene dere ramser opp som mindre heldige også.

 

Men at navn blir for Amerikanske skjønner jeg ikke, og at navn som Natalie osv liksom skal være stigmatiserende.. det skjønner jeg ikke.

Å kalle barnet sitt sigurd el Ingebjørg derimot... vel så stigmatiserende.

 

Jeg er som tidligere nevnt ikke lavt utdannet, ung eller mindre heldig stilt verken økonomisk el materiellt... men velger absolutt ikke navn dere mener er klassiske....

Fordi jeg rett og slett synes de fleste av dem er stygge..

Mulig fordi jeg ikke har et norskt navn selv, min mor har ikke, osv...

[Gjest]

Nathanie - er det virkelig et navn? Kan ikke akkurat si at jeg ser for meg akademisk utdannede foreldre oppi 30-årene, i alle fall...

 

Melissa er i mine øyne et typisk ung-mor-navn som "datt" ned i hodet på moren da hun leste en kioskroman.

 

Matteo har sannsynligvis en far eller mor med latinske aner, men det er -teo delen jeg synes er pinglete og veikt, så dette handler i grunn mer om navnesmak enn om forventninger og fordommer mot personer.. Foreldrene kan vel så gjerne være akademiske eller kunstneriske for alt jeg vet, men i det store og det hele tror jeg også dette er et typisk ung-mor-navn.

 

Tia har jeg møtt to vidt forskjellige jenter som heter; en legedatter (riktignok et navn til etter Tia) og en som er datter av helt alminnelige mennesker, så det har jeg ikke noe formening om verken den ene eller andre veien.

 

Men poenget mitt er også at jeg kjenner verdens skjønneste, snilleste og smarteste Vanessa, og hun har jo gitt navnet helt andre assosiasjoner for mitt vedkommende, så det handler jo i stor grad om hvem det er du møter som bærer navn også da...

 

Er forresten sikker på at mange har fordommer mot meg etter å kun ha lest navnet mitt, og det er i grunn ikke noe jeg skammer meg over; folk får heller bli positivt overrakset over meg.. Bedre det enn å bli skuffet

 

[ma-85]

Jeg tror vel egentlig oftere det er slik at det er ti-på-topp-navna som 20 år etter blir regna som "harry". Det er jo ganske logisk at når et navn er mye brukt en periode, vil det jo nødvendigvis bli flere kriminelle/narkomane osv med det navnet 20-30 år senere, enn andre, mer skjeldne navn. Om 20-30 år er sikkert Lukas og Mathias og Emma og Thea superharry navn på fengselsfugler og sosialklienter

 

Jeg selv er for øvrig 23 år, arbeiderklasse, og mitt første barn fikk et traust og solid norskt navn. Det vil også mitt neste barn, som ventes om 4 mnd, få.

[Mamma's Magic]

Som lærer har jeg ganske mye erfaring med barn og navn, og det er ingen tvil om at enkelte navn blir stigmatiserende etterhvert. Riktignok har jeg vært borti svært jordnære, veloppdragne og smarte Michelle'r og Jeanette'r, men det er unntaksvis.

 

Navnene du nevner ville absolutt få meg til å tenke at enten har mor og far utrolig harry smak, eller så er mor og far ikke akkurat medlemmer av Mensa. Jeg ville også se det som svært sannsynlig at mor var ivrig publikum når Paradise hotel ruller over skjermen.