Noen medisinstudenter her?

[Anonym bruker]

Heisann, jeg lurer på om det er noen som studerer medisin her og har barn? Hvordan går dette? klarer man å balansere dette studiet med familie? Jeg har tenkt på medisin en stund men i det siste har det blitt seriøst... men jeg har ei datter på 16 md og en på vej i magen:P Tenker mye på om jeg kunne klart det... kjekt og høre om noen er i denne situasjonen eller høre fra noen som studerer medisin...

[Anonym bruker]

hei!

jeg studerer medisin på 3 året og er 15 uker på vei med vårt første barn. min oppfatning er at det går helt fint å kombinere dette studiet med barn. det er flere i klassen min som har opptil flere barn, inkludert to jenter som er aleneforeldre til to hver! de to første årene er det mye lesing og veldig lite obligatorisk. det er derfor mulig å lese mye hjemme. det sal faktisk ikke så mye til for å få en grei karakter på dette studiet. det verste er å komme inn:)

tredje året starter med et halvt år uten eksamen og MASSE fri! andre halvdel er to små eksamener og også mye fritid. det er underforstått at en i disse fri-periodene skal være litt på sykehuset for å bli kjent med ulike avdelinger og lære klinikk. men det kan du styre helt selv:)

etter 2.klasse må halvparten ha et halvt år med valgtermin(= fri). denne kan en ta og da ha helt fri, eller en kan som jeg har gjort, ikke ta den etter andre klasse, men ta den etter jeg har født. jeg slipper da å hoppe ned et helt kull og havner bare et halvt år bar, og går fremdeles med halvparten av mitt kull.

vet ikke om dette gav deg noe som helst nyttig info. men konklusjonen min er iallefall at det ikke er verre å få barn i medisinstudiet enn i hvilke som helst andre studier!!

lykke til, håper du velger studiet, det er supert:)

[Anonym bruker]

hei hei....

Selvfølgelig kan du klare det:-)

Er selv på 4.året, og har en på 3 og er 6 mnd på vei med nr 2.

Planen er å fullføre studiet til normert tid.

Mange av min kullinger har barn, de fleste er småbarnsforeldre.

Alt ligger i planlegginga, og at man er strukturert(klarer å lese litt hjemme, leser litt etter at ungene har lagt seg, leser jevnt hele året osv). Som det ble sagt over,er det vanskeligste å komme inn.

 

Hvordan studiet er lagt opp varierer fra universitet til universitet,men de ansvarlige er svært opptatt av at så mange som mulig fullfører, og er hjelpsomme med tilrettelegging.

Er et langt studium, så mange får barn underveis.

 

Når det er sagt, så er det selvfølgelig dager hvor man er sliten og lei. Spes nå i ex tiden. Men til syvende og sist, tror ikke jeg at det er noe verre enn for andre studenter og småbarnsforeldre.

 

Medisin er et kjempe spennende studium, som stadig utfordrer deg og gir de nye ting å tenke på. Vi er ganske priviligert som får være så tett på andre mennesker, i det som for de fleste, er en vanskelig situasjon.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei, tusen takk for svar:) Synes det er så spennende å høre fra dere som studerer medisin. Kunne helst tenkt å studere i norge i og med at jeg har barn da, men måtte tatt opp noen fag for det, så det er et stykke å gå... Eneste jeg er så nervøs for er det matematiske , har aldri vært flink i matte og fysikk... er vel litt av det på studiet? hmmm, blir litt tenking framover, hadde jeg hatt muligheten til å komme inn nå hadde jeg nok ikke nølt med å søke:)

 

Lykke til videre med studiene;)