Venter nr. 4, orker vi?

[Anonym bruker]

Jeg har tre fra før hvor to er tvillinger. Både mannen min og jeg er temmelig slitne. Har nå funnet ut at jeg er gravid igjen. Timen for abort er booket men jeg sliter veldig med om dette er riktig. Samtidig hadde vært så deilig å slippe bleieskift og nattevåk nå.

Noen som har vært i samme situasjon?

[Snart 4-barnsmor]

Kunne ikke la være å svare på innlegget ditt, vi er nemlig i nøyaktig samme situasjon! Vi har tre barn fra før hvorav 2 av de er tvillinger. Ble ganske fortvilet da vi oppdaget at jeg var gravid igjen, og abort var plutselig et reelt alternativ - i ca 30 minutter. Følelsene tok til slutt overhånd, og vi kom frem til at når vi først har 3 barn, et stabilt og godt forhold, hus, jobb og bil, så var det liten grunn til ikke å ta i mot 4.mann. Jeg vet ikke hvor store de barna du har fra før er, det spiller jo også inn. Våre minste er skolestartere i år, og jeg innrømmer at det spilte en viss rolle da vi skulle ta en avgjørelse. Skjønner godt at man føler seg utslitt med 3 små. Jeg innrømmer at det har vært noen tunge stunder underveis, særlig jeg har grublet mye, men med 3 barn er vi jo allerede inne i tralten! Vi har en rutine, vi takler 3 barn både i hverdagen og på ferie. Jeg tror overgangen fra 1 til 3, eller det vanlige 1 til 2, er mye større enn fra å være en 3-barns familie til å få 4 barn. Noe mer upraktisk blir det jo; plutselig passer det ikke med en vanlig 5-seters bil, huset kan virke litt lite og trangt osv. I tillegg hadde vi gitt bort så godt som alt av utstyr og klær fordi vi var så sikre på at vi ikke skulle ha flere barn. Heldigvis har vi venner og familie som vi arver både klær og utstyr av, så nå blir ikke den belastningen så stor heller.

 

Det første vi gjorde var å bestille time til privat ultralyd for å konstatere at det ikke var 2 der inne denne gangen også. Men jeg tviler på at vi hadde klart å ta de bort uansett. Jeg kjente ganske sterkt at jeg ville komme til å slite veldig med det resten av livet.

 

Ja, det blir nok slitsomt til tider, og mange planer og ting har måttet revurderes, men jeg er nå sikker på at det er verdt det i den andre enden. Vel, det var litt om oss og vårt valg i samme situasjon. Vi blir nok ikke rike på penger noen gang, men jeg tenker at det er bedre å være rike på barn. Lykke til med avgjørelsen!

[Tildemana]

Du kommer nok til å bli ekspert på å sjonglere oppgaven med hjem og barn.

Skjønner godt at det er vanskelig for deg. Men det er dog en periode av livet hvor du har småbarn. Og kanskje vil det gå over all forventning.

 

Personlig hadde det ikke vært noen vurdering å ta for meg, hadde aldri vurdert abort fordi jeg var sliten.

 

Jeg har snart 6 barn. Det blir 6 barn på 10, 5 år.

Jeg føler jeg har vokst med oppgaven som mor til mange. Har mer dreisen på det nå enn tidligere da alle var små. Sånn blir det kanskje for deg også.

 

Jeg tror at det har mye med innstilling å gjøre også.

 

Ønsker deg masse lykke til, håper alt går bra uansett hva du velger:-)

[Anonym bruker]

Hei

 

kan forstå du er sliten. selv venter jeg nr 3 og det var ikke planlagt. Tok en abort for mange år siden, det var en vond opplevelse.....og jeg vil aldri gjøre det igjen, spesielt ikke nå som jeg vet så mye om graviditet, fødsel, barn og det å bli mamma....

 

Jeg er til tider driiiit lei alt som har med unger å sånt, men så er det så mye flott med det å ha barn som veier opp!! Og jeg gleder meg til barna vokser til og vi kan være en riktig storfamilie :-)

 

 

Masse lykke til med avgjørelsen...

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar!

 

Vi har barn i samme alder. Eldste begynte på skolen i fjor høst og de minste går i barnehagen.

 

Jeg tenker også få sjekket antallet barn i magen før vi tar en endelig avgjørelse.

 

I tillegg kommer mannen min til å være nærmere pensjonsalder før en evt. minsting blir myndig. Det er jo også et aspekt her.

[mokkina]

enig med tidemama jeg

[mokkina]

mente Tildemana =)

[3+1 i magen]

hei.

 

Kjente igjen følelsen din veldig godt. Vi har også tre barn ( ikke tvillinger da), og ble uplanlagt gravid med nr. 4. Følte meg også sliten og ble helt matt med tanken på en til. Vi diskuterte abort, men slo det veldig raskt fra oss da vi egentlig ikke har noen god grunn til det. Er nå i uke 21 og vi gleder oss veldig til å få en til. Våre barn er ganske tette da. Eldstemann blir 8 år snart.

 

Håper du føler at det valget du lander på er det riktige for deg og et du kan leve med.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er bare gravid med nr 2, og klarer nok ikke sette meg like godt inn i din situasjon.

 

Men jeg har selv vært det barnet som man vurderer å kvitte seg med fordi man har 3 fra før og er sliten. Men heldigvis klarte heller ikke mammaen min å ta abort. Så jeg har vært så heldig å vokse opp med 3 eldre søsken som er 2, 4 og 7 år elder enn meg. Vi kom tett! Det har sikkert vært veldig slitsomt for mine foreldre til tider, men samtidig er søsken også avlastende. De leker sammen og de eldste hjelper til med de minste.

 

Samtidig må jeg si at jeg tror søsken er noe av det mest fantastiske du kan gi dine barn. Søsknene mine vil jeg alltid ha og vi støtter hverandre. Og jeg setter så stor pris på alle familiesammenkomster og høytider. Når vi er sammen med min manns familie synes jeg det faktisk er litt trist, for de er "bare" 2 søsken, og det er ikke så mye liv. Hos oss er det alltid fullt hus

 

Ja, det blir sikkert slitsomt, men kun i en periode, og så tror jeg barna får masse glede og hjelp i hverandre. Og tenk på alt det man får igjen! Jeg også at man aldri angrer på å ha fått et barn selv om man blir sliten, men man kan komme til å angre på en ev. abort.

 

Jeg er overhode ingen motstander av selvbestemt abort, og dersom forholdene ikke var riktige kunne jeg vurdert det selv. Men utifra ditt innlegg opplever jeg at du kanskje ikke helt ønsker dette. Ellers hadde du heller kanskje ikke skrevet inn her. Du skal bare være sikker på at det er dette du vil, for det er ingen vei tilbake.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

hei skjønner godt att du er sliten med 3 barn og att det frister lite med ett nytt barn ,,

Jeg har ikke tvillinger men venter nr 4 om 8 uker og her er minste mann 11 måneder

Kan si att jeg ikke akkurat hoppet i taket når jeg fant ut att jeg var gravid når minste mann var 3 1/2 månede og tenkte att dette klarer jeg aldrig Men er nå vedlig glad for det valget jeg tok og gleder oss nå bare til å bli ferdig og hilse på den lille

Her er barna 10 år , 6år og 11 måneder så her jo spredt de litt utover hehe

Ønsker deg masse lykke til med valget , dere er de enste som kan ta valget og må gjøre det dere syns er rikitg for dere

[Anonym bruker]

HEi!

Er også uplanlagt gravid med nr 4, og føler meg sliten, og følte heller ikke noen stor glede da jeg skjønte at jeg var gravid igjen. Har ett barn med ADHDog dysleksi og ett med fysisk funksjonshemming, så synes egentlig vi har nok å henge fingrene i. Men når nå denne spiren har lagt seg til rette i sin lille hule, på tross av prevensjonsbruk, så velger jeg å tro at det må være en slags "mening med det" - og kan på ingen måte klare tanken på å ta abort. Men er redd det skal bli veldig heftig med 3, men tror samtidig at vi skal greie det - har jo tross alt vært igjennom mye før - vet hva det vil si å ha barn, friske så vel som "syke".

[Anonym bruker]

jeg er også uplanlagt gravid - nr 3 i rekken - men i motsetning til de fleste andre her inne, er mine 2 første veldig store nå... 17 og 20 år! så da vi oppdaget at jeg var gravid igjen, så var det et stort sjokk - og vårt spørsmål var; skal vi virkelig begynne helt på nytt igjen. ble litt som i stigespillet "rykk tilbake til start"

Nå var liksom tiden inne for å dyrke voksenlivet - og forberede oss på å bli aktive besteforeldre om noen år...

Vi er 41 og 44 år - de 2 store er felles barn og vi har vært gift i 20 år.

Jeg må innrømme at jeg var fortvilet de første dagene, og lurte på "hva nå??". Vi er jo ikke unge lengre, men samtidig visste vi begge at en abort satt langt inne. har tenkt mye på at barnet vil vokse opp med godt voksne foreldre og at det i enkelte tilfeller er en ulempe. Men jeg tror også det er noen positive sider ved det. håper jeg da!! Samtidig har vi fortsatt mye energi og er aktive både sommer og vinter.

Så det er ulike problemstillinger avhengig av hvor i livet man befinner seg. Men det er jo også spennende å ikke alltid ha 100% kontroll over det som skjer:-) Og det finnes jo ikke noe bedre enn å ha barna sine rundt seg - uansett hvor små eller store de er! Nå får vi en liten attpåskatt som vi kan kose oss med, og som kommer til å bli hele familien sin maskot! Kan nesten ikke vente til å hilsen på barnet i magen, og er klar over at dette kommer til å bli et LAANGT svangerskap.

Lykke til alle sammen - er imponert over dere med mange barn! Herlig.

[Anonym bruker]

Hei

 

Skjønner fortvilelsen din og kjenner meg godt igjen. Jeg har 3 barn, og til sammen har jeg og mannen min 5 barn. Barna er fordelt på en alder av 12, 11, 8, 8, og 2 år i juli. De to eldste blir 12 og 13 til høsten.

 

Ble nå gravid, min nr. 4 og da til sammen nr. 6. Dette var ikke planlagt siden jeg brukte p-pille. Gravid til tross. Det var/er et stort sjokk, spesielt for mannen min. Vi er gift ja.

 

Til forskjell fra deg/dere er ikke vi helt enige. Jeg har tidligere gått gjennom en prov. abort og orker ikke tanken på å skulle gå gjennom det en gang til. Det var og er mitt livs værste opplevelse. Selvfølgelig reagerer ikke alle likt og for noen er det det eneste riktige, og de takler det helt fint. Mannen min vil derimot at vi skal ta abort. Han er sliten, slik du sier, har ikke overskudd til noe. Mener at vi ikke har tid, råd, spm om ny bil osv. Jeg skjønner han jo til en viss grad, men jeg deler ikke helt hans syn på alt.

 

Som ei annen sa lenger oppe, du vil vokse med rollen. Og du er så godt inn i tralten fra før at et barn til eller fra vil nok ikke gjøre så store forskjellen som fra 1 til 2 barn. Jeg mener også at det er bedre å være rik på barn og opplevelser med dem enn rik på penger (dog barn koster).

 

Det blir nok til at vi beholder, så får vi ta "problemene" når de evt skulle komme.

 

Ønsker deg/dere lykke til og håper dere treffer på det riktige valget for dere ;O)

 

Mange klemmer fra meg.

 

 

[Mor til tre sjarmtroll=)]

jeg skjønner hva du tenker. vi har tre (han ei fra et tidligere forhold) vi venter da nr 4, og vi har mange ganger tenkt nå i det siste, tenk, vi skal begynne helt på nytt igjen. men vi ser veldig frem til det, den yngste er 2 år. vi vet det kommer til å bli vanskelig, men det er noe vi har valgt å ta på løpende bånd. jeg er i utdanning per dags dato og skal enda være det i 2 år til. økonomien er ikke noe å skryte over, men dette valget har vi da tatt. og ser frem til at den lille skal komme, jeg er nå tre dager på overtid! vi er veldig klar for dette nurket nå.

[Fire i juni]

Jeg har tre i alderen 3-7, og da vi plutselig ble gravide med nr. 4 ble jeg ganske fortvilet, gikk igjennom en litt vanskelig periode mentalt og ble også dårligere enn med de andre, skikkelig, skikkelig kvalm. Men nå er det fødsel om et par uker og jeg er kjempeglad for at vi stod dette løpet ut, alle i familien er så spente og det er helt utrolig hvor engasjerte de andre barna er. Man vokser seg inn i det som er realiteten, legger til rette og man har god tid til å planlegge. Nei, dette kommer til å gå kjempebra! Selv var jeg langt mer utslitt som mor til 1 enn som høygravid og mor til tre, så det har bare med holdning og erfaring å gjøre Lykke til!

[Anonym bruker]

hva gjorde du hi? tok du abort eller beholdt det? håper uansett at du har det bra med avgjørelsen og at dere ente opp med å gjøre det som er riktig for dere.

[humerete]

Hei :-) Da jeg leste innlegget ditt kjente jeg meg godt igjen. Jeg har også tre barn, de er i alderen 17, 13, og 12 år. Min mann har to barn på 12 og 13 år. Dette har til tider vært mer en hektisk nok.

Nå venter vi vårt første barn sammen, og jeg blir i alder av 40 år mamma til 4, og vår nr 6 til sammen. Jeg har gitt opp å tenke praktis når det gjelder bil, sydenturer o.l.

Overraskelsen var stor da jeg oppdaget at nurket meldte sin ankomst. Var ca 9 uker på vei da det gikk opp for meg hva som var i gjære. Abort var utenkelig for meg. Valgte å ta duo.test med tanke på min alder, men alt ser fint ut :-)

Vi har nylig vært på privatklinikk og tatt en ny UL. jeg er nå 28 uker på vei. Vi fikk da se et nydelig bilde av prisessa vår i 3D.

 

Jeg har altid vært glad i barn, og denne dukka blir nok mamma sin lille prinsesse. Ingen tvil om det. Man er tryggere, roligere, og mer avslappet med det meste når man har fått 3 barn før.

Formen er fin, og dette er nok et av mine beste svangerskap så langt.

 

Når det gjelder utstyr så mangler vi alt, bortsett fra noen små plagg som jeg har gjemt etter mine 3 forrige.

 

Er nok litt redd for sjalusi fra hans barn, spesielt jenta på 12 år som alltid har vært vant til å være pappas øyensten. Nå får han en ny jente, og da føler hun nok konkuransen vil jeg tro. Hun sa tidlig at hun håpet det var en gutt. Hun har ikke ønsket at vi skulle få noen felles baby heller- Dette blir nok vår største utfordring er jeg redd..eller min kanskje??

Til forskjell fra deg så er min mann hennrykt, og gleder seg enormt itl bayen kommer. For hans dell kunne nok disse siste ukene gått kjempefort :-)

Lykke til med ditt valg :-)

 

Humerete