Deppa..

[Anonym bruker]

Kan noe legge dette ut for meg på skravle?

 

Jeg er nybakt flaskemamma til ei jente på 1 mnd og ei uke. Føler meg SÅ deppa. Har ingen gode venner,bare sånn jeg er på hils med. Samboer jobber på båt,og er borte i ca 3 uker av gangen:( Er SÅ ensom. Sliten er jeg og. Vi bor i storby,i ei leilighet på ca. 50 kvm i 4 egtasje UTEN heis:( Trappene er dårlige,og utendørs:( Er ett ork og komme meg ut av leiligheta,og ut må jeg. Trenger jo mat osv. Lillemor er over 5 kilo,så blir jo døds sliten av og bære henne opp alle trappene:( Skulle ønske jeg bodde nærmere familien:( huff,her renner tårene.

 

trengte og få lufta alt ut:) takk for du leste,håper på noen trøstende ord.

[Frøken Freken]

Hei Anonym, skal legge det over på skravle for deg - vil bare skrive noen ord til deg først! Dette hørtes veldig slitsomt og leit ut, jeg ser for meg at det er vanskelig for deg med disse følelsene nå som du egentlig hadde forestilt deg at du skulle være kjempehappy med liten baby, og det hele? Slik var det for meg, i allefall. Jeg var ganske deppa de første 6 ukene - og de 6 etter der var også ganske tunge. Noe av det er omstendighetene - at du er ensom, mye ansvar, lite søvn, får ikke sosial omgang og input som før - men i tillegg har du en del hormoner i kroppen som gjør at følelsene tårner seg opp! Det blir lettere etter hvert - æresord! Jeg forstår godt at det er slitsomt å bo i 4. etg uten heis, og i liten leilighet. Selv holdt jeg på å gå på veggene i starten, men syntes det var uoverkommelig å gå ut. Har du vurdert å få fatt i en bæresele? Så slipper du i det minste å dra på vognbag, eller bære barnet i armene opp og ned. Manduca er bra, syns jeg. Og hva med å reise hjem til familien din for en periode? Få litt avlastning, bli dullet med? Kan godt være at de hadde satt pris på å få barnebarnet hjem.

 

Jeg vet jo ikke om du har snakket med helsesøster om dette, men alle har godt av å snakke med noen når det går litt trått! Noen ganger er det små ting som skal til for at man føler seg litt bedre. Som å ha en plan med tre lystbetonte ting som en skal gjøre i løpet av uka. Barselgruppe, feks? Jeg isolerte meg i begynnelsen fordi jeg syntes det var flaut å være deppa, pluss å ikke få til amminga. Dessuten begynte jeg jo å grine over alt, og det var i alle fall flaut! Siden du bor i en storby er dt gode sjanser for at det finnes en del tilbud til mødre og barn. Prøv å kom deg litt ut, det gjør så godt! Da snuppa mi var 3 måneder fikk jeg en helt ny venninne, gjennom dib faktisk - og resten av barselpermisjonen har vært mye kjekkere, mye takket være den gode kontakten jeg har med henne.

 

Jeg vet ikke om det var du som skrev det spørsmålet om temp - men send meg en pm hvis du har lyst til å prate litt:) Jenta mi er nå 8 måneder og alt har gått seg til - livet er deilig. Husker godt hvordan den første tida var - og hvis jeg kan bidra litt så gjør jeg gjerne det!

 

Lykke til - dette greier du!

[Anonym bruker]

Hei,

Kjenner meg veldig godt igjen i innlegget ditt! Det kan vera forferdeleg tungt å føle seg aleine om alt. Eg er i samme situasjon som deg, der eg er langt vekk fra familien og berre kjenner folk overfladisk. Det virkar liksom som folk har nok med sitt og har etablert venneflokkar. Eg er redd for å virke klengete, så det er vanskeleg å få nære venner.

Det beste tipset eg kan gi deg er å holde ut! Det går alltid betre enn ein trur. Prøv å gjer ein ting om dagen som du tykkjer er avslappande når babyen søv (sjå på tv, lag eit godt måltid eller ein god kopp kakao). Det høyrest rart ut, men alt hjelper. Eg kan også anbefale bæresjal eller bæresele når du går ut!

Viss me bur i samme by kunne me ha holdt litt kontakt.

[Anonym bruker]

Kjenner meg også igjen i innlegget ditt.. samboeren min er hjemme nesten bare når vi skal legge oss, så jeg kjenner igjen frustrasjonen!

hvilken by bor du i, og hvor gammel er du? hadde vært koselig og bli kjent om vi bodde i samme by

[Anonym bruker]

Jeg skriver veldig under på disse følelsene altså! Gruer meg som bare det når sambo går tilbake til jobb på mandag og jeg skal være alene med ansvaret på dagtid... Får ikke til amming her heller, så her er det pumping som blir gjort og deretter melk på flaske. Er fortrolig med denne løsningen nå, men det var virkelig tøft i begynnelsen å innse at jeg ikke kalrte dette - selv med utrolig mye hjelp!

Kjenner ingen som har barn, så er innmari redd forå bli sittende alene.. i tillegg er jeg småredd for å bevege meg ute alene tilfell emini må ha melk og jeg skal få varmet det opp men hvordan skal det gå etc... vanskelig! Råd mottas med tak fra dere som har gode tips på hvordan dere løste denne oppvarmingsbiten! har kjøpt termos (svinedyr!) som jeg hadde glovarmt vann på for å ha vann til å varme opp melka i, men etter to timer var det pisslunka... so much for that!

 

Jeg er også nysgjerrig på å treffe nye mennesker, men også litt nervøs da:) Er snart 25, og bor like ved Drammen!

[Frøken Freken]

Da jeg fremdeles pumpa mm og var hos andre eller på kafe ba jeg om å få et stort glass kokt vann, feks et stort kaffeglass på kafe - da tar det ikke så enormt lang tid med oppvarming.

Det finnes også noen sånne termo-omslag til å ha tåteflaske med mm på, den skal holde temperaturen ganske lenge. Lurer på om den er avbildet på www.flaskeposten.org

 

Dersom du har gitt opp å amme er det jo et alternativ å gi mme når du er ute på noe. MME kan varmes i mikro (de ferdigblanda på kartong) eller du kan ha varmt kokt vann på termos og spe med kaldt kokt vann til rett temp, før du har i pulver og rister.

 

Pass på at dere ikke blir sittende for mye aleine hjemme, jenter, det har en tendens til å forsterke de vonde følelsene.

[blomstre]

Til Anonym 16:58, som trenger tips om oppvarming av pumpemelk.

 

Jeg anser meg selv for en drevet pumpemmama ;-) så send meg gjerne en pm hvis det er mer du lurer på etterhvert.Men jeg kan jo begynne med å fortelle hva jeg gjør når jeg må ha med mm ut.

 

1. Jeg har skaffet meg en romslig stelleveske med praktisk inndelte rom og god plass, den er i tilleg isolerende og funker som en kjølebag (ReiseBagen Proff, anbefales).

 

2. Tar med mm fra kjøleskapet (i førsten tok jeg alltid med en flaske mer enn det jeg trodde jeg trengte), og et kjøleelement fra fryseboksen.

 

3. Koker opp vann på vannkokeren som jeg heller i min lille kjekke termos (1/2l), tar med denn pluss en egnet beholder til å ha varmt vann for å varme flasken i (har brukt målebegeret som følge med stavmixeren, termosen min passer perfekt oppi denne slik at det tar liten plass).

 

Det er vel i grunnen det... Termosen jeg har har vært veldig god (ville klaget på den du har hvis den ikke holder mål!), vet dessverre ikke merket (men kjøpt på sportsbutikk i sin tid). Når jeg er ute heller jeg altså alt vannet fra termosen over i medbragt målebeger, har i flaska for oppvarming og serverer. Er jeg riktig flink og heller vannet tilbake på termosen igjen med en gang så har jeg varmt nok vann til å varme opp en flaske til. Men ofte har man jo tilgang på varmt vann der man er. Det varmeste vannet man får ut av krana er jo som regel nok.

 

Har også litt erfaring med å være alene med baby, man kan lett få panikk for å kunne bli ensom. Lurt å ta kontakt med helsestasjonen for å forhøre seg om barselgrupper. Jeg har også vært i en barselgruppe som ble dannet på BarniMagen, så på nett er det absolutt muligheter å treffe likesinnede! Etterhvert som man har fått trening med å være vekk fra hjemmet finnes det også mange babyaktiviteter å bli med på. Babysang (sjekk m frelsesarmeen, din bydelskirke eller kultursoklen f.eks), Babysvømming, Babymassasje.... Åpen barnehage er også et sted man kan gå for å treffe andre foreldre som er hjemme på dagtid.

 

Håper noe av dette var til hjelp :-)