Snøfilla!!

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Hei ser du svarer av og til vet ikke hvor jeg finner deg, så jeg roper her inne.

Gratulere så mye med prinsen. gråt av glede da jeg leste historien din. husker deg da vi streve sammen for tre år siden. det er meg fra island....

har tenkt mye på deg siden.

Herlig at du også ble mamma til slutt!! er så lykkelig på dine vegne.

klem

[snøfilla - mamma til 2]

Tusen takk for hilsen, sailor - selvfølgelig husker jeg deg :-)

 

Ja, jeg ble mamma til slutt jeg også. Om enn på en litt annen måte enn det vi først hadde planlagt. Da jeg mistet etter 5. ICSI i mars i fjor, var jeg veldig sikker på at jeg ikke kom til å orke et eneste prøverørsforsøk til. Da var vi ferdig med den norske delen av adopsjonsprosessen, og papirene ble oversatt og sendt til Sri Lanka i juni 2008. Bare 7 mnd. etterpå kom den etterlengtede telefonen, så vi var veeeeeldig heldige med kort ventetid.

 

Gutten vår var 4 mnd. første gang vi møtte ham, og nå kryper det en sprell levende, glad og fornøyd liten sjarmis på 7 mnd. rundt på gulvet her og "rydder" i CD-samlingen til faren sin. Han er et liten eventyr, sover 12 timer natten igjennom, er trygg, harmonisk og rolig - så enn så lenge storkoser jeg meg i mammaperm. og nyter hver dag. Jeg er jo klar over at vi kan få våre utfordringer etter hvert vi også, men sånn er det vel for de fleste. Ingen som får bio.barn har heller noen garant for at alt kommer til å gå på skinner resten av livet.

 

Når det gjelder søsken, er vi veldig i tvil: 1) Han kan bli enebarn (mannen min synes det høres greit ut). 2) Vi kan vente til mars 2010 og starte opp ny adopsjonprosess (jeg er redd den kommer til å ta laaaang tid). 3) Vi kan gå for flere ICSI-forsøk på en privat klinikk (dette blir dyrt, og vi har ingen garanti for å lykkes). Pr. i dag er vi i tenkeboksen, og foreløpig klarer vi oss veldig godt med ham vi har.

 

Lykke til med søskenforsøk og rugetid - venter spent på oppdatering :-)

 

Klem

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Fantastisk, ja helt fantastisk.

vi tenkte jo sterkt på adopsjon ettersom det ene forsøket etter det andre ikke gikk. men vi fikk det til til slutt. da hadde jeg nesten litt samvittighet for det barnet der ute som vi likevel ikke ble foreldre til..... uansett dattera vår er en drøm, riktignok en bestem 2åring, men en drøm. vi håper jo å få en liten drøm til, men er glad det ikke er likestort stress på en måte denne gangen. vi har jo gjort oss tanker om at hun kanskje var den ene vi fikk til, og derfor nyter vi det så godt vi kan. men selvfølgelig blir jeg lei meg hver gagn det ikke går, men nå skal vi i ilden igjen om to uker. Jeg kommer til å bli overlykkelig om det går.

forøvrig kan jeg fortelle at hopeandfaith om du husker henne, kom til island for å få hjelp og er nå mor til en liten gutt på et drøyt år;-)

klem