Melde fra til verneombudet? (Litt klageinnlegg da)

[juli-jenta]

Har fått inntrykk av at kvinnelige sjefer er mye dårligere på å håndtere sine gravide arbeidstakere etter å ha lest litt gjennom tråder her på forumet.Hva er det med disse damene, har de selv glemt hvordan det var å være gravid? Får hele tiden høre at graviditet ikke er en sykdom, og dette blir kun sagt av kvinnelige kolleger.

 

Selv har jeg gått 30% sykmeldt i noen uker nå pga bekken og ryggvondt, men har allikevel gjort det jeg skal gjøre på jobb, og presset meg for mye fordi det er mye fravær der jeg jobber (sykehus).

Nå har det sagt stopp, og jeg er 100% sykmeldt pga bekkenløsning, har problemer med å gå, så det å pendle 12 mil pr dag for å komme seg til og fra jobb, og i tillegg ha en stressende jobb, så sier det seg selv at det ikke går. (32 uker på vei nå). Har lenge følt at jeg er i veien siden jeg ikke kan gjøre alle arb.oppgaver, og fikk høre fra sjefen at det var vel like greit å bli borte nå så kunne hun få erstatte meg med noen som fungerer bedre. Som sagt så gjort, nå er jeg borte...

 

Ringte på jobb i dag for å si fra at nå kommer jeg ikke mer, og da sier sjefen. Det passer jævla dårlig, takk for at du ringer å sier i fra. Så legger hun på røret!

 

Så sitter jeg her hjemme da, synes dette er lite pent sagt, og lurer virkelig på om jeg skal orke å gå videre med dette, melde fra til verneombudet, og bruke energi på det, eller om jeg rett og slett skal gi blaffen og la de seile sin egen sjø....

 

[Anonym bruker]

Jeg har blitt dårlig behandlet av sjefen min da jeg var sykemeldt,men det var i en annen jobb når jeg ikke var gravid. Det var på grensen til mobbing på arbeidsplassen. Jobbet 50 % og etter jobben hadde jeg ikke noe liv pga smertene.Fikk beskjed av sjefen at det var noen som hadde vett til å ikke sykmelde seg i høysesongen. Hadde mye å gjøre...

 

Jeg synes du skal snakke med sjefen din på en saklig måte, jeg var ung og klarte ikke snakke for meg. Si fra at det er faktisk ikke greit å bli snakket til på en slik måte.

[Anonym bruker]

For en dust! Du har min sympati i alle fall!

 

Og hva er det med kvinnelige sjefer? Jeg har vært sykemeldt i starten av svangerskapet fordi jeg hadde svangerskapskvalme jeg ikke ville ønske på min verste fiende- sengeliggende i 6 uker... Begynte i 50% så fort kvalmen slapp taket, men er faktisk ganske sliten etter å ha vært syk i 6 uker. Sjefen min kommenterte tørt at jeg hadde vel ingen grunn til å være sliten... En bagatell i forhold til det du opplevde, men jeg følte meg helt elendig. Følelsen av å ikke bli trodd og følelsen av å være en byrde, vel ikke hyggelig.

 

Skjønner godt at du gruer deg for å "ta opp kampen". Man skal jo gjerne tilbake etter permisjonen... Samtidig burde de ikke få holde på sånn! Det din sjef gjorde er jo helt konkret fullstendig uakseptabelt, og verneombudet kommer nok til å ta det alvorlig. Om du har krefter til det må du jo kjenne på selv...

 

Nei, rettighetene våre ser fine ut på papiret, men i praksis er det så som så...

Når du har en jobb der du må yte 100% hele tiden, ikke har tid til matpause, tissepause eller å sitte deg ned 2 minutter (feks i helsevesenet), er det vel ganske innlysende at man ikke kan gå i 100% stillig gjennom et svangerskap- selv om det aldri så mye ikke er en sykdom... Tilrettelegging- på hvilken planet?