fødselsangst..mer enn bare frykt for smerter..

[Anonym bruker]

blir irritert over at det eneste fokuset på fødselsangst er angst for smerter.

Selfølgelig er det jo slik fordi det er mest utbredt, derfor mest fokus.. men jeg fikk ALDRI hjelp til min angst.

 

jeg fikk forverret og forsterket den så vanvittig mye under svangerskaps"omsorgen" at jeg aldri noen sinne kommer til å engang vurdere å få flere barn!

 

min frykt er rett og slett jormødre.

jeg prøvde å forklare at jeg er redd for kompetansen til jordmor, for å bli overkjørt, miste kontrollen +++

Jeg forklarte igjen og igjen at jeg er ikke redd for smerter, jeg er redd for å legge livet og helsen til meg og babyen i hendene på noen som ikke engang kan skrive ut en resept på p-piller.

 

resultat:

jeg ble overkjørt, ord ble lagt i munnen på meg, de snakket på meg et seksuelt overgrep i barndommen (noe som ALDRI har hendt, men som jeg frykter nå står i journalen min), jeg var visstnok livredd for smerter og ønsket meg både varmt bad,akupunktur, epidural og lystgass (noe jeg spesifikt sa jeg ALDRI ville prøve)

hvordan de fikk til alt dette er et mysterium..for jeg fikk ikke sagt så mye..det var kun gråt i strie strømmer hver eneste gang jeg var på kontroll/hjelp til å bearbeide fødselsangst.

 

jormoren formulerte et "ønskebrev" på mine vegne som ikke lignet grisen. fylt med noe som helt sikkert var hennes egne ønsker..

hele svangerskaps"omsorgen" var et mareritt, et overgrep og tortur på det groveste fra ende til annen!!

 

men kommer man noen vei med å klage?

neeeida..jormødrene holder sammen, benekter og beskytter hverandre og tillater dette å skje flere etter meg...

 

jeg får ikke sove om natten...

[Gjest]

Huff..

Var fryktelig trist å lese hva du gik gjennom, og skjønner godt at du er både sint og fryktelig skuffet. Dette må jo være misforstått omsorg på sitt værste.

 

Jeg har og problemer med en angst som ikke er knyttet opp til smerten, men andre ting. Heldivis er hun som jeg går til for å få oppfølging om fødselsangsten veldig flink, og spesielt flink til å lytte.

Det er jo veldig viktig at helsepersonellet i sin iver etter å hjelpe klarer å lytte til det som faktisk blir sagt og ikke trekker konklusjoner utifra egne eller andres opplevelser og situasjon.

 

Når det gjelder å klage er mitt råd til deg å la det ligge. (basert på mine erfaringer) Desverre er det slik at det ofte koster mer enn det smaker og blir en fryktelig tung prosess der man blir stående alene mot "de proffesjonelle"...

 

Desverre er ikke dette noe jeg sier bare på grunn av egne erfaringer, men som jeg og har blitt rådet til av venner som jobber innen helse. I det virkelige liv vinner desverre ikke david over goliat...Og om man til syvende og sist når frem har det gjerne kostet så mye smerte og bitterhet på veien at det ikke var verdt det.

 

Håper du finner noen du kan bruke til å prate deg gjennom det du har opplevd. Og at du ikke lar dette få ødelegge mer av livet ditt enn det allerede har gjordt.

 

Klemmer

[Anonym bruker]

Kanskje du lar deg overkjøre da?

Du må være klar i din tale og ikke bare sitte og jatte med.

 

Et sted har de sikkert foreslått både det ene og det andre, og kanskje oppfattet din reaksjon som at du var enig..

 

Dessuten skal du jo lese gjennom papirer og skrive under før det er "du" som har godtatt det som står der..

[Anonym bruker]

Skjønner at du har opplevd dette som vanskelig. Men beklager at jeg sier dette - det virker som om du gir disse stakkars jordmødre all skylda for at du tar i mot tilbud du ikke har lyst på...Skjønner ikke helt hvorfor du blir sint. Skjønner heller ikke hvorfor jordmor skriver ditt fødselsbrev og du bare godtar alt som står der. Jeg har møtt mange jordmødre og jeg synes det er vanskelig å tro at alle bare overkjører og du er passiv mottaker av overkjøringen. Du kan jo bare si nei takk til det de tilbyr hvis du ikke ønsker det! Du kan jo si til jordmor hva du ønsker å ha med i fødebrevet, istedenfor å sitte her og klage til oss over at jordmor har skrevet noe du ikke ønsker i fødebrevet. Det er til jordmora du må klage der og da! Synes dette er veldig ensidig og virker urettferdig mot disse jordmødrene som har prøvd å hjelpe deg. Jeg skjønner at dette er din subjektive opplevelse av fødselen/svangerskapet, men du må du se litt på deg selv også. Jeg snakker ikke om at du er redd/har fødselsangst, det har du rett til å ha. Men å sitte her og si at du ble overkjørt hele veien, kanskje du må bli flinkere til å si ifra??

[Gjest]

Jeg tror ikke noen av oss andre kan vite hva som faktisk har skjedd her. Kanskje er det HI som har "latt" seg overkjøre og bør lære seg å si fra, og kanskje er det slik som hun fremstiller det. Men uansett var dette hennes opplevelse, og det er faktisk IKKE lett å si fra når man er i en fryktelig sårbar situasjon om ikke mottakeren hører etter.

 

Jeg vet av egen erfaring at det er ikke alle som er like grei i det offentlige helsevesenet, samtidig som det er mange som er kjempegrei.

De som jobber i svangerskapsomsorgen er vel som alle andre. Noen er fantastisk grei, noen er det ikke, og noen er faktisk ordentlige drittsekker. Drittsekkene finner vi jo overalt, blandt jordmødre, lærere, gravide, busssjåfører.o.s.v

 

Så jeg setter ikke meg til dommer over hvordan HI har opplevd dette, for jeg var ikke tilstede. Jeg har bare lest inlegget hennes og forstår det som at hun er kjempefrustrert, såret og lei seg. Da er det kanskje ikke så godt med moraliserende inlegg som sikkert er ment godt, men som kanskje lett kan bli opfattet som et angrep...?

Hvordan kan du vite hva som faktisk har skjedd? Var du der?

 

 

 

[AO3]

Huff, du har ikke hatt noen god opplevelse, det er jammen sikkert... Det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre for å forsøke å bearbeide det, kanskje, siden jordmødrene i utgangspunktet var med på å forårsake problemet! For min del har det hjulpet å snakke med jordmødre, men alle er jo forskjellige.

 

Har du vurdert å få time hos en gynekolog? Kanskje til og med på et annet sykehus enn der du fødte? Uansett vil gynekologen neppe si noe ufordelaktig om jordmødrene det er snakk om, siden han/hun (i likhet med alle oss her inne) ikke var til stede under disse samtalene som du har reagert så sterkt på. MEN gynekologer har gjerne et litt annet fokus enn det jordmødre har - de har jo en helt annen bakgrunn. Jordmødre er veldig fokusert på det normale, siden det er det de driver med - normale fødsler. Legene kommer jo inn i bildet når fødselen ikke er ukomplisert lenger. Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen som absolutt ikke var involvert, men som har *mye* kompetanse på fødsler?

 

Jeg har vært så heldig at jeg bare har møtt fantastiske jordmødre, men det er som tidligere innlegger sier - i alle yrkesgrupper finner man noen som ikke burde hatt det yrket han/hun har. Og uansett vil det alltid være noen man rett og slett ikke kommuniserer bra med.

 

Jeg håper at du med tiden vil finne ut av dette, uansett hvordan du velger å gå fram! *trøsteklem*

[Anonym bruker]

Vil bare si meg enig i at fødselsangst dreier seg om mer enn frykt for smerter!

Hvis man er redd smertene er jo iallefall ikke ks et godt alternativ! Det er jo vondt i uke etterpå (hvis man er av de heldige som ikke får betennelse...kremt..)!

 

Opplevde selv å bli møtt på samme måte som HI i helsevesenet. I dag ville jeg helt klart sagt fra, men som 21 åring og vettskremt førstegangsfødende så var jeg ikke så tøff...