Hvordan går det med dere?

[Anonym bruker]

Hei jenter!

Jeg måtte ta abort i februar pga store misdannelser hos babyen. Har egentlig begynt å gå bedre, men fått en liten nedtur nå. Noen andre som har det slik?

Sambo sier at jeg ikke skal tenke på, gjøre noe annet hvis jeg blir lei meg. Men jeg har det i bakhodet hele tiden, føler meg litt alene om det.

Har veldig lyst til å bli gravid igjen, samtidig som jeg er livredd. Har eggløsning om et par dager, og tør ikke prøve denne pp alikevel..

[J -76]

Hei du, jeg oppdaget MA i uke 11 den 2. januar. Jeg er fortsatt ikke gravid igjen, så ja enkelte dager er fortsatt triste, særlig dager som i dag da TR kom, og jeg overveldes av tanker om at jeg aldri blir gravid igjen og at det ikke vil gå bra osv osv,

 

Jeg har hatt litt prøvepause, men begynt igjen nå og kjenner jeg særlig overveldes av alt det tunge når under TR kommer, så returnerer håpet rundt eggløsning igjen. En kan ikke annet en å kjenne etter hva som er riktig for en selv, men for min del har jeg valgt å hoppe i det nå. Min store skrekk er å ikke være gravid igjen når opprinnelig termin kommer i juli, det vil være skikkelig nedtur..... Stor klem til deg!

 

 

[Aiva j121110 og en i mai13]

Syns det er litt vanskelig noen dager. Litt frustrert.

Nå er det 7 uker siden utskrapninga og ingen tegn på at noe skal skje. Må visst bare være tålmodig. Vi startet prøving igjen umiddelbart, men når ukene går og jeg ikke får verken mens eller blir gravid.. Har liksom ikke noe å forholde meg til lenger.. og blir ærlig talt litt lei av all "prøvinga". Kan jo ikke hoppe over noen dager heller, bare sånn i tilfelle man da bommer på eggløsning.. :-(

 

Jeg skjønner at det ikke går knirkefritt for så mange etter sa/ma/bo/annet... Fint å få dele følelser og tanker, og å lese om andres erfaringer, så man ikke føler seg så "alene".

 

Håper det ordner seg fort for dere alle!

:-)

[Carina har to små gull]

Heia.

Jeg sjønner veldig hvordan du har det. Måtte også ta abort i 19 uke i februar pga store misdannelser. Babyen hadde da vært død i en uke eller 2, men sorgen har vært stor. Siden påske syntes jeg egentlig at det har gått bedre. Tenker ikke så mye på det lenger og prøver heller på å fokusere framover. men jeg får meg en liten nedtur hver gang den stygge tanta dukker opp. Både gleder og gruer meg til jeg blir gravid igjen. Skrekken kommer sikkert til å være der under hele svangerskapet for at det samme skulle skje på nytt neste gang, men trøster meg med at jeg får tettere kontroller og tidligere ultralyd.

[dinadina]

Jeg mistet i MA i uke 13 i desember, og har fortsatt jevnlige nedturer. Det er ikke like altoppslukende nå som i de tre første månedene, men likevel veldig vondt når følelsene kommer over meg.

 

Mange velger å forsøke å bli gravid så fort som mulig etterpå, men for meg har det vært motsatt. Jeg har veldig, veldig lyst på et barn til (har to fra før), men enn så lenge er jeg livredd for å bli gravid på nytt...

 

Men nå tør jeg i det minste tenke tanken, selv om jeg ikke har klart å overbevise meg selv om å gjøre det. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å være veldig nervøs dersom jeg blir gravid igjen, i tillegg til at jeg normalt sett har kompliserte svangerskap. I det lyset virker det som galskap å prøve på nytt, men samtidig føler jeg at vi har et barn for lite.

 

Det var mange fremtidsdrømmer som ble skapt i løpet av tre måneder med spire i magen...

[Mummimamma;-)]

Jeg hadde en MA med utskrapning i fjor sommer, og syntes det var helt grusomt. Tok meg noen måneder å slutte å tenke på det hele tiden, og jeg har nå bestemt meg for å aldri prøve mer, men være fornøyd med de barna jeg har. Det gjør fremdeles vondt å tenke på at jeg nå kunne hatt en 6 mnd gammel baby. Storesøster på fem sier hun ønsker seg så veldig en lillebror, men hun må nok klare seg med den lillesøsteren hun har... Lykke til med prøvingen dere som skal prøve igjen!!!