Jeg orker ikke en ny runde.

[trost09]

Jeg prøver og prøver å holde humøret oppe,men føler at alt går mot meg.6 år siden jeg fikk min sønn og nå er jeg 16 uker på vei.Gikk til psykolog sist graviditet pga store psykiske problemer og angst.Gikk på antidepresiva i lengre tid,men jeg har klart meg en stund uten og psykologen min sluttet og jeg fikk aldri noen ny.(prøvde flere da og syntes det var vanskelig å finne en man kunne prate med)

 

Nå har jeg vært langt nede i lang tid,siden jeg ble gravid omtrent.Har vært kvalm hele tiden og er det ennå,til alle tider på døgnet og det tar knekken på meg.Har vært sykmeldt siden før jeg ble gravid og har begynt å jobbe litt for å prøve å komme litt over depresjoner,men jeg har for mye ansvar på jobb og en sjef som ikke er lett å takle,en kjæreste som er vanskelig å snakke med om mine depresjoner(de går jo over igjen)vi skal bygge hus og må bo midlertid et annet sted og sjenerelt alt er usikkert og vanskelig for tiden.

 

Jeg orker bare ikke dette,vil så gjerne ha det bra og se positivt,men klarer det ikke,er veldig flink til å fortelle folk at jeg har det bra for jeg føler jeg ikke kan gå til familien eller venner å fortelle hvordan jeg egentlig føler meg.

Har også vært på tanken å få vekk den ungen inni meg så jeg slipper mye av problemene.

 

Måtte bare få ut av meg litt frustrasjon.Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg fikk svangerskapsdepresjon da jeg gikk med min siste. Ble sykemeldt i uke 23. Jeg hadde også en jobb med for mye ansvar osv. For meg hjalp det mye å bli sykemeldt. Jeg gikk mye turer og fikk bearbeidet tankene mine underveis. For meg hjelper det å være i fyskisk bevegelse. Jeg var også mye kvalm, hodepine osv før jeg ble sm. Da jeg fikk sykemelding forsvant kvalmen og migrenen over natten. Jeg har også en samboer som ikke vil "høre" om depresjonene mine, så nyttet ikke å snakke med han. Og det er jo ikke så mange venner/familemedlemmer man har, som man vil dele dette med. Jeg fikk henvisning til psykolog for samtaler, men fant aldri en psykolog pga lange ventelister (Oslo). Men jeg snakket mye med legen og ikke minst jordmor som jeg gikk til kontroller hos. Hun satte virkelig mot i meg. Snakk med jordmor om tankene dine. Du er ikke den første som har depresjoner knyttet til graviditet. Dette er langt vanligere enn noen tror, men "ingen" snakker om det.

 

Lykke til, og varme klemmer fra meg:-)

[Anonym bruker]

Du må også huske at nå er du gravid, det betyr mange hormoner og kvalme. Man blir jo deprimert av å være kvalm. Jeg har selv hatt fødselssdepresjon og hver gang jeg blir kvalm ( syk), får jeg angst og kjenner på hvor grusomt det var å være deprimert.

Det er lett å blande det fysiske og psykiske.

 

Det er ikke noe godt å ha det som du har det nå, det er rett og slett for jævlig! Håper det letner for deg snart, husk at snart kommer det gode dager igjen og da er det godt å leve.

 

[Fia71]

Hei HI

 

Har du vurdert å gå til legen å be om medisiner? Jeg ble uventet gravid i høst og det holdt på å ta knekken på meg. Har en veldig god lege som straks foreslo at jeg skulle begynne på antidepresiva igjen. Har gått på det for noen år siden med gode resultater. Jeg har vært skeptisk til medisinering i svangerskapet, men denne gangen var det helt nødvendig for at jeg i det hele tatt skulle kunne beholde barnet. Jeg er nå i uke 30 og alt ser fint ut. Har brukt Fontex siden uke 7. Er litt usikker på hvordan det vil bli i forbindelse med fødselen og tiden etterpå, men må ta det som det kommer. Har innsett at jeg trenger medisiner for å overleve. Og livet mitt har blitt mye bedre med medisiner. Håper du finner en løsning som kan hjelpe deg i hverdagen. Jeg vet det er fryktelig tungt å ha det slik i lengre tid.