Dere som har flere barn

[Anonym bruker]

Jeg går og grubler på om jeg ønsker et barn til. Vi har to barn, på snart 2 og 5 år. Vi har det utrolig fint sammen, men skal ærlig innrømme at det er slitsomt til tider med lite søvn, en mann som jobber mye, og et nyinnflyttet hus som krever mye oppussing. Har likvel tenkt mye på at jeg av mange grunner ønsker at vi skal få et barn til. Det virker så flott å være en stor familie. Barna vil alltid ha tryggheten ved å ha flere rundt seg (de vil ikke få noen fettere/kusiner), og det er jo en fantastisk opplevelse å se et barn vokse opp. Føler meg liksom ikke ferdig med babyfasen. Min mann er hittil litt lunken til å få flere barn, men dersom jeg sterkt ønsker det tror jeg han også vil være åpen for å vurdere det. Men jeg klarer liksom ikke helt vite hva jeg vil ennå. Må også innrømme at jeg er redd for å få et barn som har spesielle behov- eller tvillinger-, ettersom vi har lite nettverk til å hjelpe oss med avlasting. Og så lurer jeg på om det blir vanskelig for de to barna vi har at vi får mindre tid/overskudd til å gi dem oppmerksomhet...selvom det jo er i en begrenset periode, er det jo en viktig tid i barnas alder vi da er slitne etc. De to barna vi har er utrolig glade i hverandre, og gode venner. Noen gode råd, please?

[JenteOgGutterMamma!]

Hei! :-)

 

Vi venter vårt 5 barn sammen og blir 42 år like før termin!

Vi skulle i utgangspunktet ha bare 2 barn, vi fikk da et av hver kjønn og var kjempelykkelige og følte oss veldig priviligerte som har fått 2 friske barn! :-)

 

Så etter ca 3 år etter at 2 mann ble født begynte vi å tenke tanken på et barn til, så da vi fikk nummer 3 og var syntes at det slett ikke var mer arbeid med to barn enn med tre barn!

 

Så etter ca 2 år kom lysten på enda et barn, og nr.4 ble født nøyaktigt 3 år etter, da bestemte jeg vel egentlig at nå var familien komplett!

 

Men så begynte tanken på 5 mann å komme, da var nok far i huset litt lunken, men det var bare litt, så nå er jeg gravid i uke 26, og vi gleder oss masse til at nok et lite barn skal komme til oss! :-)

 

Så mitt råd er å få eller iallefall prøv å få dei barna dere ønsker dere, for ingen angrer på dei barna en får, men en kan angre i ettertid på at man ikke fikk tok sjansen på å få et barn til hvis dere innerst inne ønsket det! :-)

 

Lykke til! :-)

[gravid 67 modell:-)har født]

Så utrolig fint svar!

Jeg er egentlig ikke så aktiv på forumet, men ble fasinert av innlegget ditt.

Så morsomt med så mange barn! selv har jeg 2 "barn" i slutten av tenårene, og hadde egentlig ikke tenkt å få noen flere. Men så plutselig forsvinner mensen, puppene blir ømme og større og formen er bare sånn passe. Fikk først totalt sjokk over positiv graviditetstest, og det tok litt tid å venne seg til tanken:-)

Men nå er det bare spennende og morsomt.

Mannen min og jeg har pratet masse de siste ukene om den reisen vi nå begir oss ut på. Vi trodde jo egentlig at vi var "ferdige" med barn. Men så er vi ikke det allikevel...

Ungdommene synes det er kjempestas(etter at det første sjokket la seg for de også).

 

 

 

 

[Kongeørna]

Jeg har to barn som blir 13 og 15. Har liksom aldri følt at jeg er helt ferdig, men tiden går, og nå var det kniven på strupen, enten eller. Mannen min har vært veldig innstilt på et barn til, og vi har vært heldige og ble fort gravide.

 

Tenkte også som nevnt ovenfor at vi ikke kommer til å angre på barn vi har fått, men kanskje på de vi ikke fikk....(Så lenge vi har valget)

 

Lykke til

[Ruska67]

Jeg har tre barn fra før og venter nr. 4 i september. Den eldste fyller 15 år rett før terminen, og de to andre er da 12 og 10. I tillegg har jeg tre bonusbarn på 17, 13 og 6 år. Dette lille barnet vil altså få seks eldre søsken - og alle gleder seg!

Jeg trodde også at jeg hadde fått de barna jeg skulle ha, men slik ble det ikke. Nå gleder jeg meg veldig til å få en baby i huset igjen, og jeg føler meg heldig som skal få oppleve å bli mamma i moden alder.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for innspill alle sammen!! Veldig flott å få andres tanker om noe jeg tenker mye på. Til deg "1 rosa 3 blå..."Gratulerer med at dere venter deres 5 barn! Det er jo god reklame for å få flere :-) Hva er deres hemmelighet til å få hverdagen til å få i hop med såpass mange barn? Har du en mann som er flink til å delta på hjemmefronten? Er dere veldig organiserte? Og hvordan klarer dere å få nok søvn etc?

 

Gode ønsker for dere alle og deres voksene mager fra

 

 

[*3 prinsesser*]

Takk hovedinnlegger for dette innlegget:-) Det er som jeg skulle skrevet det selv. Nå fikk jeg mange gode svar:-) Takk igjen, også til dere med de flotte svarene:-)

 

[JenteOgGutterMamma!]

Til anonym som lurte på hvordan hverdagen er med mange barn! :-)

 

 

Mange tror nok at det må være et himla stress og mas, og mye bråk med så mange barn , men det der det så absolutt ikke :-)

Det går veldig bra, og faktisk så føler vi oss mer og mer harmoniske for hvert barn vi får! ;-)

Selvsagt så kan det være skikkelig stress noen dager, hvis det er mange foreldremøter, og masse opplegg som barna skal være med på, men vi prøver å legge opp dagene slik at det tilpasser oss som familie ganske bra!

En ting er jo at vi ikke kan reise hit og dit når vi vil, må planlegges nøye, men er så heldige å ha mine foreldre like ved slik at om vi trenger barnepike en kveld så går det som oftest bra!

Men passer på at det ikke er for ofte slik at dei ikke skal føle seg utnyttet på noen måte!

 

Vi er også veldig like der jeg og mannen min at vi aldri har vært noen partyløver og har hatt noe behov for å være ute å feste ol. for det har jo ikke vært aktuelt med mange barn! ;-)

Vi har nesten hvert år dei siste årene reist til syden, og da har vi bare hatt familieferie og storkost med barna med bading og strandliv!

Men med mage barn så må en jo være litt prisbevisste og vi kan jo ikke kjøpe alt vi ønsker oss hele tiden, men det viktigste er jo ikke det matrielle, men det at vi har såpass at ingen mangler noe, og at vi har et godt liv sammen! :-)

 

Ellers så har vi nettopp kjøpt oss 9 seter for med en til så ble det for liten plass i bilen, men bilen vi hadde måtte uansett måttet bli skiftet ut innen et par år så det hadde vi reknet med, og for 2 år siden bygde vi på huset flere soverom! :-)

 

Ellers så har jeg vært hjemmeværende, har hatt familiebarnehage mellom barnfødslene noen år for et år siden fikk ei lita stilling og er i tillegg vikar slik at det kan passe med barnehagen til minsten og dei andre som går på skolen! :-)

Er for tiden sykemeldt pga bekkenet, men håper det ordner seg etter fødselen! :-)

 

Klem! :-)

[Anonym bruker]

Hei,

 

Hovedinnlegger her. Ville bare takk for den fine beskrivelsen din av hvordan dere får hverdagen til å gå opp, 1 rosa og 1 blå.

 

Jeg har fortsatt og gruble endel på om jeg ønsker et barn til, og føler mer og mer at jeg ønsker det- innerst inne. Men ønsker i såfall å vente litt så vi får litt mer tid med andremann som liten, og litt mer tid på å komme i ordne her i huset (som krever endel fremover).

 

MEN min mann er ganske bekymret med tanke på å få et barn til. Vi har hatt det veldig slitsomt de siste 2-3 årene av mange grunner (men fint oss imellom) og han har har ikke så lyst til lite søvn mm i et par år til. Jeg ønsker jo at vi skal være helt enige om at vi ønsker et barn til. Hadde et tøft svangerskap forrige gang og vil trenge hans støtte og motivasjon dersom vi skal gå igjennom det en gang til, og ikke minst i barselperioden må vi begge være motivert. Jeg er ikke i tvil om at han vil gjøre det han kan for meg og familien dersom jeg skulle blitt gravid, for han er den snilleste og mest genererøse person jeg vet om. Samtidig tror jeg at for han (som er enebarn) er han veldig godt fornøyd med to barn, og han synes nok på mange måter vi har mer enn nok med de barna vi har. Og det er jo ikke til å komme unna at med flere barn er det endel ting som blir litt mer tungvint, som feks å dra på ferier, alene på stranden med de osv. Synes det er fint at vi kan diskutere dette åpent med hverandre, men er naturligvis redd for at vi kommer til forskjellig konklusjon: at jeg virkelig ønsker meg et barn til mens han ikke gjør det...

 

Noen som har noen gode innspill/tanker vedr. min situasjon?

 

 

[magica fra tryll]

Hei:) Personlig så har det med å få mange barn for oss blitt et verdivalg. Det startet nok den dagen vi bestemte oss for å flytte ut av byen med våre den gangen 3 ganske store barn, tvillingene på 15 og jenta på 10. Nå sitter vi her i skogen med 2 små gutter på 3år og 6 mnd i tillegg til de andre 3 og hvem vet om det ikke kommer en 6. med tid og stunder(ikke så lang tid da, siden jeg er 42;). Mannen min kaller det en sunn 40-års krise:) Jeg har valgt å stort sett være hjemme. Vi har også skaffet oss hund, høner og 3 katter....Vi kan vel ikke sies å være så veldig organiserte, men med kjærlighet og godvilje kommer en også ganske langt....Tror ikke jeg kommer til å angre på at jeg ikke rakk å male den lista, eller noe annet praktisk. Når vi frustrerer oss litt over det vi ikke får gjort, minner vi hverandre på det som faktisk teller,- lykkelige barn og gode hverdager. Og det hender faktisk at vi både drar på stranda og på ferie;) Synes abslutt jeg får mer enn jeg gir slipp på! Lykke til med valget deres:)

[Anonym bruker]

Hei Magica fra Tryll,

 

tusen takk for de kloke innspillene dine. Jeg er helt enig med deg om at det er et verdivalg. Synes det er flott at dere har prioritert som dere har gjort. Har du og din mann alltid vært enige om å få flere barn, eller har den ene vært mer pådriver enn den andre? Synes det er litt vanskelig at min mann kanskje ønsker å prioritere annerledes, selvom det er en modningsprosess og jeg kan jo fortsatt håpe at han konkluderer med at han ønsker flere barn. :-) Har ikke lyst til å overtale han, det må være et felles prosjekt og ønske...

[magica fra tryll]

Mannen min har på en måte akseptert mine ønsker på dette området. I og med at det er jeg som går gravid, tar det meste av permisjonen og er for det meste hjemmeværende. Selvom han jobber kjempehardt i heimen også,-spesielt når jeg går gravid! Med sistemann sa jeg vel bare til mannen min at jeg hadde fått for meg at det skulle komme et barn til. Og nå er det så mange som mannen min sier at;"en fra eller til spiller vel ikke så stor rolle:) Nå har jeg de to første barna fra tidligere ekteskap da, og de er så store at de nesten er på vei til å flytte hjemmefra. Og da fleiper vi med at det blir jo altfor tomt og stille.. Trodde det var slutt nå med 5, men har fått for meg at det skal komme en jente til slutt. Så vi får se......