lykkelig

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn som jeg har ammet lenge, til de er ca 3 år. De årene jeg har ammet barna mine har jeg det veldig bra. jeg takler livet bedre, er lykkeligere. At jeg har det bedre virker ikke som om det har noe med livssituasjonen å gjøre, jeg har vært gjennom skillsmisse i ammeperioden, det var selvfølgelig tøft men alikevel inni meg har jeg det alltid bra. Jeg har vært gjennom mange kjipe ting i ammeperioden, men jeg føler alikevel at jeg takler alt og er veldig lykkelig, nesten unaturlig lykkelig.

Jeg har vært alene med barna alltid, forhold har gått dårlig. Når jeg slutter å amme, går jeg ned i en depresjon, jeg takler ikke ting på samme måte lenger. jeg er ikke sterk lenger. ting som jeg i ammeperioden taklet veldig bra, går jeg ned i kjelleren for når jeg ikke ammer. Jeg har sett dette som en tendens gjennom livet i 4 omganger. Dere som vil si leie ting ang. 3 år med amming, kan jeg si, jeg ammer ikke en 3 åring hver dag, det hender noen ganger i uken, og bare bittelitt, jeg har da hatt en baby til som fullammer og har derfor mye melk, og 2-3 åringen vil så gjerne ha litt.

Poenget er ikke en debatt om hvor lenge det er ok å amme barn. Jeg lurer bare på om andre har følt det slik, om andre har følt at de er sterkere psykisk når de er i ammeperiode.

[eplejente]

Så unikt å høre om noen som deg som føler det slik med ammingen! Kan det være at vi har et slags "lykkestoff" i kroppen når vi ammer mon tro? Selv er jeg helt nybakt mor, men skal amme i minst 6 måneder hvis jeg kan. Jeg koser meg virkelig når jeg ammer, men må innrømme at jeg gleder meg veldig til å få ha kroppen min i fred og. Hele graviditen og nå ammingen. Synes det er en kjempepåkjenning. Så veldig flott å høre om noen som deg, det gor god lyst til å fortsette. Jeg føler meg jo sterkere psykisk etter at jeg ble mor, men jeg vet ikke om det er fordi jeg nettopp har blitt mor eller fordi jeg ammer.