Kvinner som beholder sitt eget etternavn som mellomnavn når de gifter seg virker litt forvirret..

[Anonym bruker]

De sier at de vil beholde litt av sin egen identitet. Da innrømmer man jo at kvinners navnebytte handler om å slette sin selvstendige identitet og heller bli en del av mannens familie. Så hvorfor i all verden legge mannens etternavn til sitt eget? Fordi det ikke er fullt så ille liksom? da er man bare LITT undertrykt?

 

Hvorfor er det så få menn som er vikllige til å bytte tro? Hmmm...

[Tommage♀♂]

Kanskje for å vise omerdenen at de er en familie? Og bare for å si det; det er mange menn som tar konas etternavn som mellomnavn også.

Uansett er det vel bare fordi det var slik fra gammelt av. Ikke undertrykkende å få mannens etternavn vel?

 

Selv vil jeg ha mitt eget om jeg gifter meg en gang, men det er bare fordi det har vært mitt i 28 år, og blir helt feil å bytte.

[Anonym bruker]

Jeg har begge navn, av flere årsaker (som jeg ikke gidder å fortelle deg). Det var et åpent spørsmål hvilket felles navn vi skulle ha, men vi endte opp med hans fordi det var penest og sjeldnere enn mitt. Rett og slett.

 

Hver og en har sine personlige årsaker til dette valget. Det er ikke som før i tiden da det var opplagt at man skulle ta sin manns etternavn.

[Anonym bruker]

Jeg har beholdt alle mine navn + hans etternavn. Han lølte sterkest for å bruke sitt etternavn og siden jeg ville at vi og våre da framtidige barn skulle ha samme etternavn ble det slik. Nå har vi to barn og alle har det siste etternavnet felles.

[Anonym bruker]

Vi skal faktisk ha mitt etternavn til sist og hans som mellomnavn. Og det er etter hans ønske. Han har Ø i etternavnet sitt og synes det blir tungvindt for barnet vårt. Han ble selv sittende på glattcella i Singapore et døgn en gang fordi det sto O på billetten og Ø i passet... :S Og så skal vi gifte oss neste år. Da tenkte han opprinnelig at jeg hadde det samme som babyen, men at han tok mitt som mellomnavn og så sitt eget etternavn, men jeg synes det er viktig at hele familien har det samme - uansett hvilken rekkefølge. Så da bestemte han seg for at vi alle tar mitt til slutt. Litt utradisjonelt, men enklere - og penere spør du meg

[Anonym bruker]

Jeg er overhodet ikke forvirra selv om jeg har beholdt pikenavnet mitt som mellomnavn. Jeg mistet pappa`n min for noe år siden, og jeg ønsket å beholde navnet han hadde gitt meg. Men samtidig ville jeg gjerne også ta navnet til mannen min, så derfor ble det sånn. Litt tungvindt syns jeg egentlig, men da bærer jeg med meg noe fra pappa`n min så lenge jeg lever.

[Gjest]

Her har jeg beholdt mitt pikenavn og kommer til å gjøre det frem til vi er ferdig med å få barn, rett og slett fordi at da har mine barn (jenter) rett til å ta navnet som sitt etternavn uten søknad dersom de skulle ønske det.

Jeg har et meget sjeldent etternavn.

 

Mannen på sin side har tatt mitt etternavn som mellomnavn, og jentene har det også som mellomnavn.

[OsloMor]

Mannen og jeg har hvert vårt etternavn, og ungene har begge våre med bindestrek, mitt til sist he-he;).

 

[Anonym bruker]

Jeg har mitt etternavn, mannen har sitt. Første barn har mitt etternavn, neste får min manns etternavn.

Sikkert noen som synes det er teit, men for oss er det det vi har blitt enige om.

[Mayken]

Barna våre har begges etternavn.

Så når vi en gang gifter oss kommer vi begge til å ta begge etternavnene også slik at vi heter det samme.

 

Sambo har et veldig vanlig etternavn, mens mitt ikke er SÅ vanlig.

Vi bruker mitt som mellomnavn.

[Anonym bruker]

Om jeg skulle gifte meg en gang, så kommer jeg fortsatt til å ha mitt eget etternavn. Tar aldri mannen sitt:) Jeg har et etternavn som er såkalt beskyttet, for det er sjelden, og vil ikke bytte det ut med noe mer vanlig.

 

Flere jeg vet som er gift, men med hver sitt etternavn.

[CottenCandy♥Butterscotch]

Hvis vi noengang kommer til å gifte oss vil jeg nok beholde mitt eget som mellomnavn, og lillemor har også mitt som mellomnavn og pappans til slutt. Men det har ingenting med han som mann å gjøre, men hvordan navnene finest henger sammen.

 

[Anonym bruker]

HAr beholdt mitt navn og tatt mannens . Mitt etternavn er tungvindt med å og ø, men likevel vil jeg ikke ta det helt bort. Mannen har allerede to etternavn, og det betyr mye fr hans mor at han ikke fjerner hennes. Det etternavnet han har sist er sjeldent, og familien har vært aktive bidragsytere i yrket han har valgt. Fordi vi er en familie, ville jeg at vi skulle ha samme etternavn, og mamma, pappa og datter buker det siste navnet som vi har felles mest. Snuppa har et mellomnavn fra sin oldemor som døde samme år som hun ble født, og jeg synes tre navn er nok.

[Anonym bruker]

Jeg har mitt navn og hans med bindestrek mellom samme har barna. Jeg hadde egentlig tenkt å kutte mitt etternavn fordi det er et kjedelig sen navn. Men min mann er utenlansk og det er da navnet hans også. Dette kan gjøre det vanskligere med å leie leilighet få jobb (man kommer ikke på intervju engang.) så da har jeg valgt den løsningen slik at folk skjønner at jeg er nosk.

 

Har nemmelig ei veninne som fikk slike problemer til hun gjorde om fra hans etternavn til å ha begges.

 

Hvorfor er det et problem for deg, må jo være det siden du henger deg opp i det. Det er mange grunner til at folk velger å beholde etternavnet sitt. Og det har ingen andre en de selv noe med.

 

Folk må gjøre som de vil syntes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er enig når det kommer til etternavn... Når en gifter seg,s å blir en jo ett for å si det sånn... jeg kommer til å ta samboers navn når vi er gift, og ungene våre (både min egen og hans biologiske) kommer til å ha hans navn. Da hører vi alle sammen, hvis du skjønner? Er ihvertfall sånn jeg tenker...

[Anonym bruker]

mitt etternavn er så sjeldent at bare 19 stk i verden har det:)

å alle er i min familie:)

 

så gifter jeg meg kan jeg strekke meg til å ta sambos etternavn til mellomnavn, rett og slett for at barna våre har det:)

 

ellers hadde jeg beholdt bare mitt eget.

[Gjest -<<-]

Sier "de" det?

 

Jeg har tatt min kones etternavn og beholdt mitt opprinnelige som mellomnavn. Fordi min identitet nå er primært tilknyttet min kjernefamilie, og vi ønsker derfor samme etternavn på alle. Samtidig har jeg en tilknytning til mitt opprinnelige etternavn (et gårdsnavn), som jeg ønsket å beholde i mitt navn. Kona og ungene har ikke denne stedstilknytningen, og det holdt lenge med tre navn på hver av oss (de har to fornavn, jeg har ett).

 

Navnebyttet har for min del fint lite med å bli en del av konas familie (heh, som om de har samme etternavn hele gjengen), men med å være en egen familie med felles navn. Jeg kan så langt ikke si at jeg har opplevd verken min partner eller mine barn som spesielt undertrykkende.

[Anonym bruker]

For meg var det en selvfølge at jeg skulle bytte etternavn. det symboliserer at vi er en familie og at vi har samhørighet. Synest det er veldig hyggelig å ha det gamle familienavnet mitt også!

[Gjest]

Her skal mannen ta mitt etternamn, det synest eg er temmelig kult! Men så er det litt for at hans fornamn med mitt etternamn blir namnet til hans store helt, og i tillegg så vil ikkje eg endre etternamn fordi då har ikkje eg og dottera mi samme.

[Gjest]

Virker som det er Hi som er forvirret.... hvilket navn man tar i bruk har da ingenting med undertrykt å gjøre!

Jeg er ikke gift ennå, men skulle jeg bli det ville jeg beholde fars etternavn som mellomnavn (har både min mors og fars etternavn nå) som er hoved etternavnet fra min familie og bruke samboerens etternavn som som famile etternavnet for å vise at vi er familie. Barnet mitt vil ha akkurat det samme. Da viser jeg hvor og hvilken gård jeg kom i fra og hva jeg har valgt å gjøre som voksen. Skulle noen lure på slekta mi er det enkelt å gå tilbake og finne de.

Om en kvinne velger å bruke sin manns etternavn (eller omvendt) så har jo de ingenting med at man er undertrykt i den virkelige verden. Vi lever i 2009 og ikke 1809 og har et fritt valg for hva man vil gjøre. Føler man at at man er undertrykt fordi man tar et annet navn enn sitt eget, ja da er man i grunn veldig usikker på seg selv, samlivspartneren og omverden.....

[Anonym bruker]

hehe saklig pila..! Poenget var vel at i gamle dager så var MANNEN familiens overhode og det var helt utenkelig å beholde pikenavnet! Kvinnene var undertrykt og mange følger denne gammeldagse tradisjonen fortsatt.

 

Men til saken så kommer jeg aldri til å bytte etternavn nei. Navnet mitt er ett sjeldent slektsnavn/gårdsnavn som jeg er veldig stolt av. Synes det er gammeldags at det for mange er det en selvfølge at barna også skal ha fars navn..!

 

 

[Gjest -<<-]

Og poenget mitt var at det vel ikke behøver å være samme grunnlag for beslutningene i dag som det var i "gamle dager." Kan godt forekomme, javisst, men det behøver ikke være slik. Da blir det i overkant generaliserende å snakke om "kvinner som..."

 

Det er jo ikke så uvanlig lenger at man tar kvinnens etternavn heller, evt bindestrekskombinerer de to.

[Anonym bruker]

Snublekjeks: Hvofor er det da så viktig å beholde sitt navn som mellomnavn? Jeg mener mange kvinner motsier seg selv når de ikke vil fjerne sitt eget navn helt, for da mister de litt av sin identitet. Jeg forstår bedre kvinner som bytter ut navnet helt, enn de som beholder sitt gamle som mellomnavn. For da innrømmer de at det er litt unatrulig å bare bytte navn, likevel gjør de det sånn "halvveis". Det er det jeg mener med forvirret.

 

Enten så er det undertrykkende å bytte navn eller så er det ikke! Og hvis det ikke er det, ja så bytt hele sulamitten da! Men nei, DET er liksom litt undertrykkende, virker det som.. :S

 

HI

[Anonym bruker]

Det er selvsagt tradisjon som gjør at det store flertallet tar mannens etternavn. Og denne tradisjonen har opphav i at kvinnen forlot sin familie og ble en del av mannens familie.

Vil tro det er langt mer uvanlig at mannen tar kvinnens etternavn jo. Vil gjerne se dokumentasjon på din påstand her.

 

HI kunne sikkert skrevet innlegget litt anderledes, men argumentasjonen om at man generaliserer og "drar alle over en kam" begynner å bli llitt sliten. Skal man diskutere noe generelt så må man ofte generalisere. Fryktelig lei av den setningen, det finnes avvik i alle tillfeller av alt!

Poenget er at man må se på flertallet. Eller må man igang med langt mer intrikat diskusjonsform med tråder som er paralelle og samkjørte med utallige varianter for en og samme sak. Lykke til med den liksom.

[Gjest -<<-]

Jeg tror ikke et øyeblikk på at HI har belegg for å mene at alle kvinner som tar sin mannlige partners etternavn når de gifter seg, er undertrykte. Så jeg argumenterer glatt mot den generaliseringen.

 

At det ofte har med tradisjon å gjøre, kjøper jeg glatt. Men slutningene deretter er ganske ville.