Missunnelse på dem som får et annet kjønn...

[Anonym bruker]

Dette er vel så forbudt som det går an å bli av følelser, men det får nå stå til. For de som ønsker å halshugge meg kan jeg berolige med at det skulle jeg gjort selv om jeg kunne, disse følelsene har vært høyst uønskede fra min egen side. Jeg viser dem heller aldri! Og har kun så vidt snakket om den en gang i fortrolighet med en annen i samme/motsatt situasjon som meg selv. Jeg vil også presisere at dette er underordnet å få et barn som har det bra og er friskt, selvsagt! Nå håper jeg å høre om det er andre som har opplevd det samme, evt at andre kan lese dette og kjenne at de ikke er alene.

 

For jeg har opplevd missunnelsetrollet noen ganger. Da jeg fikk min tredje gutt var jeg missunnelig på de som fikk jenter. Ikke at jeg ønsket å bytte ut min baby, jeg skulle bare ønske at han var jente i stede for gutt. Følelsen gikk heldigvis fort over da, varte bare noen uker, så var jeg glad han var en gutt. Ble sjalu når jeg så de på barsel med babyer i rosa tepper. Klarte ikke å glede meg over andre som fikk jenter. Spesielt missunnelig ble jeg på andre med to gutter som så fikk jente, skulle ønske det var meg. Når jeg leste innlegg om de som påstod de ikke brydde seg om kjønn synes jeg i hvertfall det var urettferdig, om de ikke brydde seg, hvorfor kunne ikke jeg heller få begge kjønn da i stede for dem?

 

Heldigvis har disse følelsene forsvunnet nå, men en periode var det vondt og ekkelt å gå med dem. Snakket med en som hadde det likt som meg, bare motsatt, hun hadde 3 jenter og ønsket seg så veldig en gutt og ble missunnelig på alle som fikk gutter. Noen andre som også har følt på dette?

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg. Det er jo en ærlig sak. Man kan jo ikke noe for at det dukker visse følelser opp i oss.

 

Jeg har ingen barn fra før av, venter mitt første nå. Er så spent på kjønn, og for meg er det egentlig ganske viktig, nå som jeg ikke vet hva det vil si å ha barn (selvfølgelig, underordnet det at barnet er friskt). Jeg vil ha jente, og jeg kommer til bli kjempeskuffa om det skulle vise seg å være gutt. Jeg har ingen anelse hva jeg tenker når babyen kommer ut.

Skal selvfølgelig ha flere barn, men får jeg jente nå så kan det være det samme hva det er neste gang, men får jeg gutt nå, kommer jeg å bli veldig nervøs mitt neste svangerskap for at jeg ikke skal få jente. Sånn føler jeg det og akkurat nå tror jeg ingen kan forandre på det. Ser jo vennene mine som har de skjønneste guttebebisene og jeg blir helt oppslukt i dem, til og med, men likevel så er det jente jeg vil ha. Merkelig...

 

Tror ikke du er alene om disse tankene, men folk er så redde for å bli dømt nord og ned at de ikke tør å si noe. Og mange driter sikkert i kjønnet, men at folk skal bli så sur fordi folk er ærlige om hva de føler og tenker (selv når man prøver å være ydmyk om det), det skjønner jeg ikke vitsen med!

[Anonym bruker]

da er vi iallefall to i samme båt. Jeg har et så utrolig høyt ønske om en liten jente,har to gutter fra før.jeg elsker selvsagt mine to småtoll over alt på denne jord,men d er noe med denne jenta.... er gravid igjen nå,men innstiller meg på at det en gutt til:-)

[Anonym bruker]

HI her

 

Så godt å se at det er flere! :-) Skulle ønske det ikke var så tabu, for det er jo ikke akkurat som om man vil føle det slik!

 

Forstår deg godt du som venter nr 3 nå, jeg hadde det også slik. Innstilte meg på gutt, men håpet intenst på jente. Ble ikke akkurat skuffet over en gutt til, men ble lei meg for å ikke få jenten jeg ønsket meg sånn. Nå ville jeg jo aldri byttet ut gutten min, han er helt nydelig :-) Jeg har vært heldig da og fått flere barn etterpå og fikk faktisk jente som nr 4, og det var utrolig kjekt å få oppleve, så nå spiller det overhode ingen rolle hva neste blir.

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hva du snakker om! Har kjent på akkurat de samme følelsene, tror det er mange som har tenkt som oss.Jeg har og to gutter, og fikk jente som nr 3. Før ul tenkte jeg masse på kjønn, og hvordan jeg ville reagere hvis det ble gutt. Og ikke minst hva alle andre kom til å mase, enda en gutt

[Anonym bruker]

hei

det er helt normalt og "ønske" synes nå jeg,alle skjønner jo at man blir glad i barnet UANSETT kjønn...

jeg har alltid ønsket meg jente,vet ikke helt hvorfor,da gutter og jenter er like mye kos på hver sin måte..

jeg fikk dårlig nyheter på nakkefoldtesten og måtte ta fostervannsprøve.. for og si det sånn kjønn ble plutselig VEEELDIG UVESTENTLIG.. så var jeg på ul uke 17 og doktoren var veeldig bestemt på at dette var en jente,og jeg var forbauset over reaksjonen min... ok ok jahaa ... var det eneste jeg fikk sagt,doktoren trodde nok at jeg ønsket meg en gutt,men det var plutselig ikke viktig lenger,nå er det bare og vente på alle svar fra fostervannsprøve..

håper så inderlig det går bra..

[Anonym bruker]

Godt å se at det er flere ja.. Jeg fikk hvite tidligere denn uken på ordinær ul at det mest sansynlig var en gutt. Der og da og før det har jeg egentlig ikke tenkt på det, men dagen etter ble jeg skikkelig lei meg når jeg tenkte på at det var en gutt. Har aldri sett på meg selv som en "gutte mamma" og har altid sett for meg at jeg ville få to søte små jenter... Men nå ser det altså ut som det blir gutt.. Håper bare denne følelsen går over snart.. Og dette er jo mitt første svangerskap, så det kan jo bli jente neste gang.....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt de som ønsker seg jente; er nesten så jeg tror alle mammaer har et ønske om å få en jente, dersom det er aktuelt med flere barn. Leste i tillegg en undersøkelse som viste at dersom man har to gutter fra før, er sannsynligheten større for å prøve å få en jente, altså barn nr 3 enn dersom man har to jenter. Da er altså sannsynligheten mindre for at man prøver å få nr 3 med håp om at det blir en gutt.

 

Min tante har 4 gutter og hun innrømmer at hun ønsket seg alltid en jente. Det er for sent nå.

 

Jeg venter gutt i flg UL og ønsket meg en gutt, men må innrømme at det er mye gøyere å kjøpe klær og småting til jenter. Gaver til gutter er vanskeligere. Det finnes så mange rimelige nusselige småting å kjøpe til jenter. Heldigvis har jeg nieser:)

 

Gutten er mitt første, han er ønsket og høyst velkmmen. Det blir sannsynligvis ikke flere barn for meg, men forstår så godt følelsene som beskrives her med tenke på ønske om jente.

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Selvfølgelig er ønsket at barnet skal være friskt det som man tenker på! Men det må da være lov å ønske kjønn også. De er jo forskjellige, gutter og jenter, og vi liker forskjellige ting, heldigvis;-) Jeg tror enhver mamma blir glad i barnet sitt uansett om det er gutt eller jente som var ønsket, jeg er helt sikker på det faktisk! Men ønsker i forkant kan man få ha, det er jo litt av spenningen også? Jeg for min del fikk gutt først, og ønsket meg det. Mest fordi jeg visste pappaen ønsket det, og jeg syns det var fint å kunne oppfylle det for han.Nå venter jeg nummer to, og for meg så hadde jeg ikke noe spesielt ønske om kjønn denne gangen, annet enn at jeg føler meg som en "guttemamma". Så når ul viste gutt så ble jeg litt letta faktisk. Det kjennes trygt og veldig godt. Gleder meg til å få en gutt til;-)

 

Hurra for oss som venter baby, uansett kjønn. Vi er priviligerte, det er mange slitere der ute!