Er det noen proana`er her?

[Anonym bruker]

Ønsker ikke noe dritt, bare vite om det er flere her inne?

[Anonym bruker]

Hvis dere er her håper jeg intenst dere holder det for dere selv. Den type ting trenger vi virkelig ikke her inne.

[Gjest Tale30]

Hva er det?

[Anonym bruker]

pro-anoreksia. Jenter som forherliger anoreksi og gir hverandre råd om hvordan de kan skjule det best mulig, tips til å sulte seg mest mulig effektivt osv osv. Det er livsfarlig.

 

*eks-anorektiker*

[Anonym bruker]

Joda. Når jeg var 16 og ikke visste bedre. Heldigvis vokst opp siden da, og blitt frisk.

Hadde ikke vært i live, hatt barna mine eller vært den jeg er i dag, hadde jeg fortsatt det livet, gitt.

 

 

Æsj. Verdens mest selvsentrerte, egoistiske selvpåførte sykdom.

[Anonym bruker]

Proana'er tror at anorexia er en livsstil..Og det er greit nok så lenge man ikke har barn.....Da går det liksom kun utover en selv..har du barn og er proana vil jeg faktisk gå så langt å si at du bør miste foreldretten.Dine barn har ikke mulighet til et normalt liv. Om du virkelig er glad i barna dine så vil du de ikke så vondt at de blir uføre, utdannsingsløse skjeletter som KUN tenker på seg selv og hvor lite de skal psise neste dag...DU valgte det selv,- dine barn, om de vokser opp hos deg,- har nesten ikke noe valg...SKjønt, noen løvetannbarn finnes det...

 

Og ja, har selv hatt anorexia,- og vet hva det innebærer..Og VET hva det krever av tid og følelser og leve som "proana" om man kan kalle det det..... Man kan si hva man vil, men er man pro-ana så er man så selvsentrert og opptatt av mat og vekt at det rett og slett ikke er plass i livet til å bruke tid på mating, stelling og bekymring for et annet hjelpesløst vesen....Har dessuten intrkk av at de fleste proanaer har blitt syke av overdrevenslanking,- ikke spesielle traumatiske opplevelser som ligger bak....Litt mer egoistiske enn "den vanlige "anorektiker med andre ord...

 

Hilsen:Been there, done that....Vil ikke mishandle mine barn med å gå den veien igjen.

[Anonym bruker]

Du som sier at proana er ok så lenge det er før man får barn, for da går det ikke ut over dem, jeg må rette deg litt på det:

 

Jeg levde på den måten i tre år. Var helt frisk før jeg ble gravid. Men kroppen min var så ødelagt av matmangel at jeg fikk hjertesvikt. Hjertet mitt tålte ikke svangerskapet. Jeg overlevde, men barnet mitt vil alltid ha en hjertesyk mor... Fordi jeg tok dumme valg på ungdomsskolen!

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye å bli frisk ...;o)

 

Det er trist aat det måtte bli slik og trist for barna dine,- men du "smitter" de iallefall ikke med å ha en "syk" livsstil...Alle "ettervirkninger" man kan få av å leve slik er bare småtteri i forhold til å oppdra barn mens man lever som en proana...Så tenk på det du..Du er kvitt den verste fienden i forhold til å frata dine barn en frisk mor,... Jeg orket bare ikke å komme inn på i detalj hva som skjer med kroppen under og etter man har vært gjennom et slik kjør.....Vi som er friske VET konsekvensene og det VET de som ER syke også,- men det skjer liksom ikke med MEG...Derfor hoppet jeg fint over denne delen...

 

Jeg var forresten heldig..Har ikke fått noe varige men,- og jeg føler meg ENDA mer heldig når jeg hører om slike som deg..JEg er takknemmelig for at jeg fikk beholde helsa og steller med kroppen min så godt jeg kan.....

 

Lykke til videre med livet, og ikke ha dårlig samvittighet...DU lærte av dine feil,- og det er det viktigste...

[Anonym bruker]

Egosentrisk eller ikke..er desverre ikke mye man får gjort med det..Sykdommen min er en del av meg..og tro meg det er mye jeg skulle ha gjort for å ikke slite med dette..kan gå bra opp til flere år for å så få tilbakefall..

Og blir så trist når uvitende ber meg om å skjerpe meg...Og tror dette er en dum slankekur.." herregud," du er jo så tynn skjerp deg"

Men det er så mye mere enn det..Og det er faktisk det verste jeg kan høre når jeg føler meg som verst.

Kunne sikkert ha skrevet flere mil om det..men det nytter ikke..det er kun de som sliter med det som forstår meg..

Dette er mere en psykisk en fysisk sykdom..Nesten som en forsvarsmekanisme...

Snakket faktisk med en god veninne for litt siden og fortalte litt om dette..vi snakket om en sommer hvor jeg hadde gått ned massssse...og hun sa at selv om jeg var bekymringsverdig tynn så tenkte hun ikke på at jeg slet med noe siden jeg var veldig blid, utadvendt og var med på mye...

Jeg har nå fått tilbakefall, og tenkte det var noen andre der ute som slet med det...beklager for at jeg tar dette opp her...men siden jeg er mor selv så virket det naturlig..hadde håpet dette ville gå over etter at jeg ble gravid og fikk barn men det gjorde det ikke...

 

Og vær så snill spar dere for komentarene som "skaff deg hjelp" " Du trenger hjelp osv" "tenker du ikke på ungen din" Gidder ikke det..

 

Hilsen hi

 

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært der du er, så derfor kan jeg si det jeg sier.

 

Men enkelte vender jo det døve øret til.

 

Ikke gidd videre, du.

[Anonym bruker]

Hallo. Har hun tilbakefall så må NOE gjøres....Gidder ikke høre noen si at hun må oppsøke hjelp..Det er selvsagt DET hun må gjøre..Detteklarer man ikke selv....!!!!!

 

Hun sier det er mer en psykisk enn en fysisk sykdom,- og hvordan har hun tenkt å hjelpe seg selv? SIden hun spør etter andre proanaer så antar jeg hun har "Omfavnet" den livsstilen igjen,- og det er en livsstil som fatkisk ikke er forenelig med barn. Har selv vært der,-og når man står mist oppi det så virker det ikke så ille, man er stolt og fornøyd for hver kilo man mister og et liv på streng diett føler man går ikke utover detdaglige livet...Tenker man...Sannheten er at nesten 100% av daøgnets våkne timer så tenker man på hvor lite man skal spise, man planlegger måltid så man helst slipper og spise med andre og man trekker seg fra ulike sosilae anlednigner hvor mat er involvert..Mye tid og krefter går med på å finnr "Unnskyldninger" for ikke å dra eller ikke å spise når man er der.... Hvis man VET man må spise litt så planlegger man en brinhard, lang treningsøkt for å "ta igjen" det tapte..

 

Heldigvis ble jeg frisk FØR jeg fikk barn,- og grenset mot tilbakefall, men søkte hjelp..MAn greier ikke å lure seg unna ANA alene, og hun følger med til døden om man ikke får hjelp..

 

Og det ER en egositisk sykdom,- man får den ikke av egoistiske grunner alltid (det er ikke et ønske om å bli tynn og pen som ligger bak altså) men den utarter seg som trolig den mest egoistiske sykdom vi har....Hele livet dreier seg om seg selv og vekt og mat...Jeg drar det IKKE for langt om jeg sier at får man som proana valg mellom å gå ned et par kilo og det å gi barna en hyggelig opplevelse, så velger man å bli kvitt kiloene...MAn nekter selvsagt på det,- men i og med at du (HI) nå har tilbakefall,- og velger å bli sint/amper mot på de som sier du må skaffe hjelp, så har du faktsik allerede tatt dette valget..Noen kilo fremfor barna.!!!!

[Anonym bruker]

Gidder ikke kommentarer som skaff deg hjelp? Herregud menneske, det er jo hjelp du trenger. Ikke en haug med psykisk syke pro ana'er. Da vil du bli sykere, mer nedbrutt og en dårligere mor.

 

Det er vel omtrent tre årsaker til at du skrev dette innlegget:

 

1. du ønsker å dyrke aoreksien din, derfor søker du flere pro ana'er.

 

2. du vil ha hjelp til å bli frisk.

 

3. du er et forumtroll-

 

Hvis du egentlig ønsker å dyrke anoreksien din kan du hvertfall spare oss andre for det syke tullet pro ana'er står for. Trenger du derimot hjelp er jeg sikker på at du vil få mye støtte her.

 

[Anonym bruker]

Du vet at du er en taper hovedinnlegger, som ikke ønsker hjelp men vil velte deg i dine problemer med folk som ikke sier deg i mot? Du kan bli en vinner om du tar kontroll over problemene dine og søker hjelp, i mellom tiden kan du kontakte andre galninger andre steder en her inne.