Smart? Å arrangere sin egen begravelse.

[cherry coke]

Min kjære bestemor døde for noen år tilbake, og hun hadde i årevis lagt av penger til sin egen begravelse. På dødsleiet fortalte hun at det lå en konvolutt i hjemmet hennes med ønskene hennes for den dagen. Sanger hun ønsket, hun ønsket det enkelt og rent og med hvite og røde roser siden det var hennes favoritt. I brevet stod det også at hun ønsket å bli kremert. Familien hadde ingen utgifter, siden hun hadde lagt av penger til alt, inkl gravstein.

Husker at når hun fortalte det, så syntes jeg at hun var litt morbid..

Men nå...hvorfor ikke? Syntes det var en kjempeide!

Har ingen planer om å planlegge begravelsen min ennå, men når jeg blir gammel og grå vil jeg absolutt begynne å spare og tenke på det.

 

[mamarama og lille banan]

veldig lurt, spør du meg. en lettelse for familien også, som slipper å tenke på utgifter og valg av sanger, blomster, kiste, gravstein osv. i sorgens stund.

[mamma søker barn-har fått 2]

Det burde vi alle gjøre, da pappa døde brått og uventet.... var det ingen av oss, ikke mamma engang, som visste om han ville begraves eller kremeres. Og siden ingen av oss har noen garanti for hvor lenge vi skal være her, bør vi fortelle de nærmeste litt om hvordan vi vil ha det.

Sjokket er stort nok når noen dør, og så må man i tillegg tenke seg til hvordan avdøde hadde ønsket det.

 

Selv håper jeg at jeg får leve et langt og godt liv, og da den dagen kommer at jeg til St. Peter skal. Vel da skal i hvertfall ikke guttene mine sitte med noen utgifter fra egen lomme til min begravelse.

 

Så det så:-)

[cherry coke]

Men på en annen side er det jo de som synes at det er godt å ha noe å henge fingrene i...hmm...Men nå var jo hun gammel og var forberedt og klar til å dø.

[Gjest]

Bestemoren min døde for ikke så lenge siden og barna hennes (bla en av mine foreldre.....) er i gang med å "arven".

De rydder ut av huset for å selge osv........

Betefaren min er på eldrehjem. I dårlig form.

Han er veldig med på hva de gjør. Hvem som får hva, og snakker mye om at han er så glad for at ingen krangler.

Det eneste han sier om saken er "dere gjør som dere vil bare det er penger igjen til å få meg i graven".

 

 

Før min bestemor døde sa hun alltid "jeg vil ikke ha en stor sermoni og ingen selskap". Hun hadde kreft, og levde lenge på "overtid". Mange år faktisk, så vi fikk alle høre dette mange ganger.

 

Men jeg tror det ble som en terapi for bestefar og barna at de fikk planlegge begravelsen og alt som hører med.

Så sann sett er det kanskje ikke så lurt?

De som sørger får ikke så mye å jobbe meg, og bruke til å jobbe seg gjennom med?

[It's all about me]

Pappa døde nettopp og hadde gjort noe av det samme.

Pengene var på kontoen, og hele programet for begravelsen var grundig skrevet ned.

Vi syntes det var helt supert. Da fikk han de salmene han likte best samt solosangen vi nok aldri hadde tenkt å velge selv om den var selvskreven.

At det gjøres å¨på den måten gjør begravelsen bare enda mer personlig og fin.

[Gjest -<<-]

Det tror jeg kommer mye an på hvem man er og hvordan ens nærmeste er. Døden oppleves nok for de fleste mer naturlig når det er snakk om en gammel bestemor enn f.eks et barn eller en partner, og da vil det kanskje være en lettelse med noe slikt.

 

Men ofte tror jeg det å planlegge og arrangere en begravelse kan være veldig nyttig sorgbearbeidelse. Alt fra å velge ut sanger/salmer/dikt/musikk til å dekorere forsamlingslokale.

[Tøysetipp]

Det er jo greit å lufte tanker som feks. dette som å bli kremert kontra kistenedleggelse. Jeg har planlagt begravelse til to. Tre med bestefar sin.

 

Da min stefar døde husker jeg veldig lite, vi var i sjokk, han døde brått og uventet hjemme. Om det var noen terapi vet jeg ikke, men vi prøvde etter beste evne å gjenspeile noe av begravelsen i den personen han var. Det hadde vært veldig kjekt om det hadde vært en mal å forholde seg til. Å planlegge begravelse til en som dør brått kan være trauamtisk også, man forstår ikke at det man sitter og gjør- faktisk er virkligheten.

 

Da mamma døde hadde vi det noenlunde klart. Hun ville bli kremert. Sangene var sanger vi hadde tilknytning til. Min søster sang en sang for henne da hun trakk sine siste åndedrag. Den ble sunget av en soloartist. Det var fint og planlegge begravelsen til mamma, en siste ting jeg kunne gøre for henne. Jeg var glad for at hun hadde fått fred. Samtidig som det var trist.

 

Jeg tror, etter min erfaring i hvert fall at ved et brått dødsfall kan være lurt med en mal og forholde seg til. Også er det viktig (det gjelder alle) å snakke med familien og nærmeste pårørende om hvilke ønsker, jeg tenker kremering, organdonasjon etc. man skal gjenomføre.

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Mormor hadde bestilt ein solist til begravelsen sin og der var alt gjort opp for mamma snakka med ho i forbindelsen med begravelsen og ville betale ho, men dama nekta å ta i mot. Det blei ikkje sagt noko om kva mormor hadde ordna anna enn at ho hadde vore i ein anna begravelse der denna dama hadde synge og mormor hadde snakka med ho da og sagt at ho skulle synge i hennars begravelse. Dama svara mormor med "det vet jeg ikke om jeg klarer Astrid" Så ho kjente mormor og mormor viste at ho ikkje hadde lenge att.

 

Eg syns det er heilt greit eg, mormor var ikkje 63år ein gong....... Ho hadde ikkje alt planlagt men solisten var i boks før ho døde.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet at det blir bråk her om faren min dør først, fordi han vil begraves ved siden av sin bestefar og graven hans ligger 3 timer kjøring her i fra.

moren min mener at han skal ligge sammen henne og hennes familie, noe han apselutt ikke vil siden 90 % av familien hennes er psykisk syk, noe som har resultert i at moren min har vokst opp på barnehjem osv.

 

så jeg har prøvd å få han til og skrive det skriftlig. sånn at det blir lettere og slåss for hans ønske den dagen det blir nødvendig. han derimot er overbevist om at hun dør først så han tar det hele med knuskende ro... hehe

 

jeg har ihvertfall sakt at jeg ikke ønsker en kirkelig begravelse, at jeg ikke skal kremeres og ikke skal doneres bort, men tviler litt på at de bryr seg om jeg først skulle dø.