Hans særkullsbarn en enorm belastning for fellesøkonomien

[Anonym bruker]

Mannen min tjener godt, og betaler bidrag deretter. Jeg har ikke verdens største inntekt, men han ender opp med mindre utbetalt enn meg.

Vi har felles økonomi, jeg mener jo at han bør betale mer strøm, mer mat og mer bensin fordi dette er jo noe ungene hans også forbruker når de er her. Det koster meg tross alt et par tusenlapper ekstra per mnd, det er jeg sikker på.

Dette er penger jeg kunne har brukt på meg selv eller barna mine, kunne spart litt til ferie, det er jo noe vi aldri har råd til, og sikkert aldri kommer til å få råd til heller.

Jeg merker jeg blir dritsur når ungene hans kommer og tigger om klær og sko, og jeg blir enda mer dritsur om faren deres sier ja, eller kjøper noe til dem som bidrag er ment å dekke. Jeg føler han da bare tar seg tilrette av mine penger.

Bør ikke han som faktisk har samvær med tre unger faktisk dekke den kostanden det fører med seg. Det går faktisk dobbelt opp med mat når de er her, og gjerne også mer. Det går dobbelt så mye melk og brød og skinke og ost, og det går dobbelt opp med middag, en ekstra kjøttdeig, en ekstra av alt. For ikke å snakke om besnin, de skal kjøres alle veier hele tiden, det blir fyllt benin dobbelt så ofte.

[Anonym bruker]

Stakkar ynkelige deg!! Visste du ikke om disse barna når du gikk inn i forholdet?

[Anonym bruker]

Du sier at dere har felles øknomi, men samtidig synes du han skal bidra mer. Jeg synes ikke det høres helt ut som om dere har felles økonomi for når man har det bidrar begge etter evne og man vet i bunn og grunn (eller bryr seg ikke om) hvem som betaler mest. Begge skal da sitte igjen med ca like mye på konto hver måned etter at alt er betalt.

 

Hvis det plager deg at barna hans hele tiden får klær og sko så kan dere jo bli enig om at når dere begge har likt igjen på konto så setter han av litt til sine barn. Er de pengene brukt opp må de vente til neste måned. Det samme gjelder deg om du har særkullsbarn

[Gjest Pusikatt]

Sånn er det jo bare, barn koster penger.

Du visste jo om dette da dere flyttet sammen.

[Miss Misantrop]

Syntes ikke det høres ut som om dere har felles økonomi. Når man har fellesøkonomi må man ha rom for at den ene kanskje har en litt dyrere hobby en den andre eller litt høyere utgift en den andre. Hvis man bare skal ha tilbake sin del er det vel strengt talt en individuell økonomi.

[Mamsebamsen]

Jeg skjønner at du er frustrert, men det er nå en gang sånn det er å være foreldre. Skal liksom ikke ungene få mat når de er hos dere? ;-) Bidraget skal dekke det nødvendigste til barna, men de færreste foreldre holder barna sine på sultestadiet (satt litt på spissen). De fleste ønsker å gi mer, uansett om man bor med barna eller ikke. Skal ikke pappa få lov å kjøpe dem et par nye sko eller en fin genser, hvis han vil det? Prøv å snu situasjonen, tenk om han plutselig skulle si at dine/deres barn kostet for mye, og er grunnen til at dere ikke har råd til ferie?

 

Om dere har felles økonomi, vil dere ikke få råd til ferie uansett om han betalte mer at strøm osv, enn om du gjør det. Når kassa er tom, er den tom uansett hvor pengene blir tatt fra.

 

Det dere kan gjøre er å sette dere ned sammen etter at ungene har lagt seg, og gå nøye gjennom økonomien. Se på kvitteringer på hva dere bruker pengene på, lag et budsjett, bli bevisste på hva dere ønsker å spare til sammen. Vurder om dere burde ha separat økonomi. Kanskje han kan ta en prat med barnas mor om hva bidraget skal brukes til? Kanskje størrelsen på bidraget bør revurderes? Kanskje det kan minskes litt, og far heller kjøper barna ting direkte til barna?

 

Økonomiske gnisninger kan i lengden være ødeleggende for et forhold, og det er best å snakke om det før problemene blir uoverkommelige. Men, merk deg at jeg synes ikke i utgangspunktet at det er riktig å legge skylden på særkullsbarna hans. De har ikke bedt om å bli særkullsbarn.

[Anonym bruker]

OK.... Tror faktisk du må legge alle disse tankene til side dersom du skal fungere i et forhold med felles økonomi, eller i et forhold sånn generelt.

 

Jeg er samboer med en flott mann som har to særkullsbarn, jeg har et særkullsbarn. Vi har ingen fellesbarn. Mens han betaler bidrag, så får jeg derimot innbetalt bidrag fra barnefar og jeg har skatteklasse 2. Den reelle inntekten min er altså mye høyere enn min samboers.

 

Skal innrømme at jeg syntes dette var litt urettferdig når vi først begynte å diskutere felles økonomi, men nå så godtar jeg det uten forbehold. Vi er et fellesskap og vi skal også dele de økonomiske byrdene.

[Anonym bruker]

PS! Litt praktisk tilleggsinformasjon.

 

Når vi får lønn setter vi begge over et fast beløp til regninger, mat, lån og avdrag til en regningskonto. Da har han igjen 5000 kr på kontoen sin som skal dekke klær, trening, hobbyer, lege, frisør, blad osv. Jeg har 7500 kr på min konto, dette dekker da både meg og min datter. Det er også en grei sak at jeg har litt mer fordi jeg er dame og bruker noe mer på frisør og hudpleieprodukter, samt prevensjon.

 

Store innkjøp som utstyr til barna (sykler, ski osv), tannreguleringer, briller, konfirmasjon o.l. går av felleskontoen. Dette er vi begge med på å dekke, for alle barna.

 

Sparing til barna betaler vi hver for oss.

 

Vil også si at jeg ofte kjøper klær, leker osv til barna til samboeren min, av mine egne penger. Samboeren min tar også med seg min datter til badeland og lekeland og betaler for dette av egne penger. Det ville ikke falle oss inn å kreve penger av hverandre etter slike utlegg. Vi har en formening om at dette vil jevne seg ut.

[Dunder]

Det høres litt ut som om du bare ser på disse barna som en hemsko i livet ditt og ikke et gode. Skulle du egentlig ønske at de var litt mer "usynlige"? Disse barna er jo din familie også nå, og da må man jo bare prioritere dem.

 

Ja, det koster å ha barn. Slik er det bare. Men det er klart at det vil hjelpe om dere har mer orden på økonomien deres. Personlig har jeg ikke noen tro på fullstendig felles økonomi, for det fører til mye konflikter. Mannen min og jeg har en husholdningkonto til alle felles utgifter, mat, lån eller felles restaurantbesøk o.l. hvor begge betaler inn lønnen sin minus et avtalt beløp, f.eks. kan man si at man betler inn hele lønnen sin minus 6000,- kroner. Disse 6000,- kan man selv bestemme hva skal brukes til. Spare de, treningsstudio, klær, kosmetikk, fest samt egne utgifter som månedskort, linser osv. Ettersom dere har hver deres barn så kan det være lurt at du i hovedsak betaler for dine barn og han betaler for sine barn (med unntak av mat og bensin, selvfølgelig).

[Anonym bruker]

han får faktisk ganske mye fradrag i bidraget for å dekke samværsutgifter..så om du synes de spiser for mye kan de jo være mindre hos dere og han betale mer i bidrag istedet ??

 

Ungene føler seg sikkert velkomne sånn som du går å tenker...

 

( har selv en gutt som har en stemor som deg og vi har stadig samtaler på fvk fordi han ikke vil til far...selv om far og stemor mener "alt " er bra der...unger merker holdninger, det endra seg den dagen hun fikk greie på bidragsbeløpet..)

[Anonym bruker]

De er jo hans barn, like mye som dine barn er dine. Han får søke om hovedomsorgen, da. Så får han kanskje litt i bidrag i stedet. Men da er jo barna hans i kosten deres daglig, og i dusjen daglig(om de er tenåringer). Mor vil da få noen hundrelapper i fradrag for samværet hun har med dem, slik far får i dag.

 

Men kanskje det blir billigere for deg/dere? hmm........ strøm koster, mat koster, klær(alt av det) koster, utstyr til fritid koster(ikke inkl i bidraget hos NAV), hus koster, kommunale avgifter koster, lege/medisin koster, utstyr til skole(gym/svømming, sekk, penal osv) koster, forsikring koster, lommepenger koster(ikke inkl i bidraget). Ja, alt koster;)

 

Vet ikke til syvende og sist om det enkleste er at det er som det er i dag. Far betaler en sum, velger selv om han vil spandere noe utenom(sko/klær som du snakket om) og har barna sine av og til.

 

Barna er kommet til verden og de var i din manns liv da du valgte ham. Vær glad for at han tar vare på barna, da er han en fin mann som tar sitt ansvar. Mange barn får kun bidrag og ingen tid fra sin far.

 

Om du HI går inn på NAV sine sider, så finner du bidragsveilederen. Der kan du jo regne ut hva du skulle hatt av bidraget, om dere hadde fellesbarn og han skulle betalt bidrag til deg.

[Anonym bruker]

Dine unger da? Koster ikke de noe?

[Anonym bruker]

Du sier "mannen min". Da går jeg ut ifra at dere er gift? Da har dere som plikt å forsørge hverandre. DET VIL SI at om han er blakk og du har penger, så må dere bruke av dine penger!.

[Anonym bruker]

Merka jeg fikk en liten klump i magen nå. Håper ikke min stemor tenkte sånn da jeg og søstra mi var på pappaferie da vi var yngre.

[Anonym bruker]

HI, du skulle aldri valgt denne mannen. For din egen grådige skyld.

[Anonym bruker]

Fy faen så smålig du er, din unnskyldning av et menneske.

[Anonym bruker]

Ei sånn stemor har mine håpefulle. Jeg får vondt i magen hver gang de er der på besøk. Hun er så ond at dere aner det bare ikke.

 

 

[Ikkelektuell]

Det tristeste med alt dette, HI, er at du trolig ikke er noe unikt tilfelle blant steforeldre. Eller blant mennesker generelt.

[Anonym bruker]

Stemødrene i eventyrene er et speilbilde på stemødre generelt.

[Anonym bruker]

Hvis du har inntekt på jenta di i form av bidrag, og han tvert imot betaler bidrag for sine, er det ikke rart at du sitter igjen med mer på konto.

 

Slik er det bare. Menn tjener i gjennomsnitt mer (som i deres tilfelle), og damer sitter igjen med mer å bruke, etter overføringer.

 

Klart det er iriterende at din mann overfører til en annen dame og hennes barn, og ikke så mye til deg og din datter. Men slik er det med likestilling. Du må ha barn med ham før det er noe særlig å tjene på ham.

[Anonym bruker]

Når jeg sier mine barn, mener jeg våre barn, barn som vi har felles, som får langt mindre fra sin far, enn hva særkullsbarna får.

Jeg har aldri valgt mann etter hvem jeg kna tjene penger på. ikke er jeg ute etter pengene hans heller.

Men jeg synest jo at det er mektig dumt at mannen ikke greier å betale sine særutgifter samt halvparten av våre fellesutgiter, og jeg synest det er enda dummere at han lar særutgiftene sine gå før fellesutgiftene våre. Det synest jeg er temmelig egoistisk. Selvfølgelig er det fint å kunne betale mer enn akkurat minimum for ungene sine, kan jo godt forstå at han synest det, men jeg synest det er dumt og ikke kunne betale så veldig mye mer enn minimum for ungene mine også, jeg har aldri noe til voers å bruke på de små, for jeg har allerede brukt pengene mine på hans utgifter.

Hvordan det er jeg som er egoen her må jeg jo ærligtalt si at jeg ikke helt forstår.

[Gjest]

Når du valgte å bli sammen med denne mannen valgte du faktisk barna hans også. Du viste nok at han ikke var ett uskrevent blad når du valgte involvere deg med han.

[Anonym bruker]

Penger er roten til mye krangling.

 

Du må jo bare sette deg ned og ta en prat med han om fellesutgifter og slikt. Det er jo ikke greit at han prioriterer egne utgifter og ikke fellesutgiftene.

 

Når det gjelder at det blir større belastning på budsjettet når de er der og spiser (du skriver at det går to av alt når de er der...) - så tror jeg at du bare må godta det. Jeg synes det blir litt urimelig at bare din mann skal betale på det - dere er jo tross alt en familie.

Det er ikke lurt å gå og gruble og irritere seg over slikt.

[Ameli]

Forskjellen på deg og han er at for han er ALLE barna hans like mye, og for deg er det DERES og HANS barn. Du kan da ikke mene at han skal måtte velge mellom barna sine? Om du ser på totalen, med kvalitetstid, omsorg og penger, kommer deres felles barn bedre ut enn de han har med en annen, men som like fullt betyr like mye og er likestilt med deres felles barn. Som flere skriver her, så visste du dette da du giftet deg med han, og har dermed et forsørgeransvar for han, noe som igjen kan føres videre til hans barn mener nå jeg. Jeg har vært stemor i mange år selv, og kunne ALDRI finne på å tenke sånn om min ex sin datter!!! Barn er en berikelse, ikke ett lodd om benet som koster penger..... Det er også flere barnefamilier med kun felles barn, som ikke har råd til å dra på ferie. Om du hadde vært alene med dine barn, hadde du da hatt såpass god råd at du kunne dratt på 14 dagers sommerferie?

[Anonym bruker]

Du høres ekstremt smålig ut, dessuten er det et par ting du har misfortstått. Dere har IKKE felles økonomi. Det at dere har en felles konto der dere betaler inn likt beløp og bruker til fellesutgifter, men at resten av økonomien deres er "min" og "hans" er noe ganske annet. Du høres rett og slett barnslig og egoistisk ut, og var jeg ham ville jeg ikke i lengden godtatt at barna hans må leve med en slik sær stemor. Enten må du skjerpe deg skikkelig og bli voksen, eller så håper jeg han tar til vett og kommer seg vekk.