åkei, får vel skrive ett innlegg her jeg også da kanskje!?? har sete baby, som ligger an til å bli 4.5 kg eller mer..

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Og keisersnitt er plutselig et tema!

 

Ang setefødsel, føler jeg meg ganske sikker (??) på at det blir uaktuellt. Og det pga jeg har kraftig (!!) bekkenløsning. Har gått på krykker siden uke 22 ca, og har løsning, og låsning i bekkenleddene bak, og løsning i symfyse-leddet. Noe som gjør meg svært invalidisert, kan nesten ikke bevege meg. Ligger jeg, klarer jeg ikke å slytte på meg hverken fra side til rygg og omvendt. Bruker ca 5 min på ¨å lirke meg millimeter etter millimeter ut av sengen om morgenen, og da kommer det ukontrollerte stønn(!!) ut av munnen min pga smertene, føler de smertestikkene jeg får da (når jeg lirker meg frem mot sengekanten) er å sammenligne med sterke rie-smerter i intensitet

 

(sånn bare for å beskrive hvor bevegelseshemmet jeg er)

 

og akkurat DET gjør at jeg er en smule nervøs for hvordan jeg skal håndtere selve fødselen denne gangen, i og med at jeg langt ifra er "fri" til å plassere meg i den stillingen som er gunstigst for fødselsforløpet.

 

Ryggleie under pressriiene er totalt utelukket pga bekkenløsning. Kan rissikere å aldri komme tilbake til arbeidslivet om denne stillingen benyttes. Skulle føde sidelengs sist pga samme type bekkenløsning-og låsning, men måtte likevel i ryggleie siste pressri pga dårlig fosterlyd.

 

og med en setefødsel, blir det jo ryggleie, og en del herjing med mors kropp, og bekkenet mitt blir ikke ofret en tanke.

 

Jeg ønsker på ingen måte å fortsette å ha en så invalidisert kropp som jeg har hatt i over 6 mnd nå, med tre barn å følge opp. Jeg ønsker ikke å utsette fremtiden min med familien min.

 

Og over til babyens beste, 4.5-5kg!! ja jeg har født to barn over 4 kg før, men siden jeg ikke er i særlig god fysisk stand (har vert nermest sengeliggende i 6 mnd nå) og ikke vil være istand til å bevege meg rundt under fødselen. Og JEG vil ikke tåle selve forløsningen pga ryggleiet..

 

 

 

 

så er det ks da kanskje,

 

 

 

 

men jeg er redd for ks jeg!!

 

 

og vendingsforsøk kommer jeg til å nekte pga kroppen min er i så dårlig stand som den er. Tåler ikke å bli beveget noen mm engang uten at jeg stivner totalt av smerte, så det er utelukket.

 

 

ks... er driiiiiiit redd for spinal bedøvelse, eller epidural osav, pga stikket i ryggen.

 

Ikke STIKKET i seg selv, men for varige skader i ryggen. Etter forige fødsel var det ikke bare bekkenet som fortsatte å være dårlig, men jeg fikk akutt lumbago noen mnd etter, og kunne ikke rette ryggen opp overhodet, før jeg hadde hatt 5-10 behandlinger hos kiropraktor... og vert mye plaget med det i ettertid.

 

Min bror har hatt prolaps, og endte opp med å operere ryggen (akutt) pga lammelser pga prolapsen, han har slitt med dette i åresvis. Så det er liksom ikke "det skjer bare andre" i min verden, har flere familiemedlemmer som sliter med rygg.hofte, bekken (min mor, tante og bestemor, ja og broren min også- har alle måttet operert- opptil flere ganger)

 

så jeg er redd for varige skader pga stikke noe inn i ryggmargen... huff

 

 

velge pest, eler kolera...

 

hjelp...!

 

oæ

[Thomine]

Uffameg, dette hørtes ille ut! Jeg ville nok gått for KS i din situasjon - har selv presset ut en gutt på 5660 og det var _ikke_ lett! Jeg har også bekkenløsning, men ikke på langt nær i den grad du beskriver her.

 

Og med fare for seteleie og barn over 4 kg hadde jeg valgt det beste av 2 onder og det ville være KS. Nå har ikke jeg de samme fryktene for det som deg så jeg kan jo ikke påstå at det er riktig for deg, men jeg tror du utsetter deg selv og babyen for større fare ved en vaginal fødsel dersom babyen fortsatt ligger i sete når det nærmer seg.

 

Lykke til med valget - skjønner at det ikke er lett.

[Emblaa]

Regner med at du har vært på vekstestimering siden du vet at babyen er så stor? Det er ikke nødvendigvis slik at babyene blir like store, selv om det virker som du er disponert for det.

 

Dersom babyen er 4,5 kg eller større ved termin, så vil du sannsynligvis ikke få velge, da man ikke anbefaler setefødsel på så store babyer da det gir økt risiko for komplikasjoner hos mor og barn. Kanskje er dette det beste for deg, at valget tas for deg pga medisinske årsaker?

 

Dersom du må velge, og vekstestimering med ultralyd viser at babyen er over fire kg, så hadde jeg definitivt valgt planlagt keisersnitt! Det oppleves vanligvis som en fin opplevelse for de fleste, og jeg har hørt mange som gruer for spinalbedøvelsen si at det var ingenting å grue seg for i ettertid. Riktig lykke til! Dette kommer til å gå helt fint.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

tusen takk for svar, thomine og emblaa

 

ja, estimert ved ultralyd ja,

 

han ble målt i uke 28 (ca) og i uke 30 også, stor på begge de målingene også, så stemmer godt med de forige målingene at han er 3 kg nå og de reknet med han kom til å ligge rundt 4.5kg til termin.

 

 

jeg tviler på de velger ks for meg jeg da, bor nemmelig i bergen jeg, og på haukeland vil de jo at studentene skal få "øve" seg på vanskelige fødsler.. hah! blir ikke meg det nei!

 

 

ja, tror gjerne det kan bli ks... vet iallefall at noe setefødsel skal det ikke bli. Så endten får han snu seg, ellers blir det ks.

 

har noen uker på seg enda da, jeg er bare 34/35 uker

[Strandnelliken]

Hei!

 

Jeg "hører og til Haukeland". I 2006 hadde jeg baby i seteleie, som ble estimert til ca 4 kg. Jeg hadde da hatt akutt ks med nr 1 og gav tydelige signal på at eg ikke ville ha en setefødsel som plutselig endte i ks. Var inne til samtale og fikk målt bekkenet. Fikk beskjed om målene var trange men at det skulle gå (av røngten-legen). Da jeg kom tilbake på kk fikk jeg beskjed om at det ble planlagt ks av medisinske grunner. Hadde følelsen av de gav meg planlagt ks pga litt trange mål og sterkt ønske fra meg. Så det går an å få ks på KK også!!

 

Lykke til!!!!

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Så flott at de hørte på deg da:) godt å høre at noen føler de har blitt tatt godt vare på oppe på haukeland:)

 

hører så mye negativt om de...

 

tusen takk for lykkeønsninger:))

 

men du? hvordan er det å ta keisersnitt? er det mye plager og smerter i ettertid? og hvordan er de første dagene for både deg og babyen??

 

Grodde såret ditt fint eller?

[Strandnelliken]

Å ta et planlagt ks var en fin opplevelse, har ingen vanlig fødsel å sammenligne med da. Men både jeg og pappan følte oss godt tatt vare på, fikk god informasjon underveis og følte meg trygg.

Fikk babyen opp til meg en liten stund mens de sydde. Etterpå ble jeg trillet opp(?) på overvåkningen. Babyen var med faren og en barnepleier. Jeg ble liggende der en stund (var på et enerom), mens de jevnlig kontrollerte blodtrykk osv. Epiduralen begynte å gå ut, og da fikk jeg smertestillende. Var godt å bare hvile. Fikk babyen opp til meg en stund, så vi fikk kosa litt og prøvd å amme. Barnepleier var med hele tiden. Etter at babyen ble med barnepleieren til barsel ble jeg vasket og stellt. Fikk etter (3 timer?) komme ned på barsel. Lå på familerom sammen med pappaen første natta. Flyttet så inn på et tomannsrom, sammen med en dame som hadde tatt ks rett etter meg. Hadde en dings i låret som de sprøytet smertestillende inn i ved behov. Det er ganske vondt etterpå, men de var ikke gnitne på smertestillende. Vondt å reise seg opp, vondt å gå, men fikk god hjelp. Vanskelig å ta seg av babyen aleine i starten, då det er vanskelig å snu seg i senga når man f.eks skal amme. Men de var flinke å hjelpe til. Tross smerter synes jeg absolutt at dette er en fin og god tid. Skal ta nytt ks i august på Haukeland, og gruer meg ikke det minste.

 

Såret grodde helt fint, har ikke hatt noen problemer i etterkant av mine to ks.

 

Et tips til ks-samtalen: Vær tydelig på hva du ønsker!!

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Tusen takk for svaret ditt mammalure:) er spennende å lese om andres opplevelser av keisersnitt.. men grøsser med tanke på sårsmertene ja, men igjen, man føler seg ganske sakset nedentil etter en vaginal fødsel også, så sår og smerter slipper man stort sett ikke unna uansett da:)

 

lykke til med ks i august!

 

du? kor lenge hadde du vondt i såret? og kor lenge var det vondt å bevege seg? var det enkelte situasjoner som fremprovoserte smerter osv?

 

 

(prøver å forberede meg så godt som mulig på alle plan!!)

 

 

scared..

[Fire småtroll]

Ikke vær redd for sårsmertene, det er virkelig ikke noe å grue seg for..

 

Jeg tok snittet på kvelden, og fra midt på dagen dagen etter stelte jeg babyen selv (hele døgnet). Det gikk helt fint!

Fikk smertestillende sprøyter første døgnet, etter det noen tabletter. Jeg dro hjem fjerde dagen og fra da av tok jeg bare paracet..

 

Smertene jeg hadde etter en sugekoppfødsel som endte med klipping og mye revning var mye værre..

 

Jeg hadde en fin opplevelse av keisersnitt, selv om jeg grudde meg veldig, jeg ble positivt overrasket. Det aller værste for meg var at man ikke skal løfte eldre søsken eller handleposer, gjøre husarbeid, trene osv på 6 uker etterpå. Jeg synes det var veldig lenge, hadde jo ikke vondt i det hele tatt lenger en uke etter snittet, også skulle jeg ta det helt med ro så bukhinner osv fikk grodd i fred inni magen. Jeg ble kjempeutålmodig og lei..

Så da kan du tenke deg, når ventetiden på at det skulle gro etterpå var det værste med hele snittet kan det ikke ha vært en så veldig fæl opplevelse

 

Masse lykke til!

[Strandnelliken]

Selve såret synes jeg ikke var så vondt, grodde utrolig raskt. Vil si at det var vondt å bevege seg ca en uke. Det gjorde mest vondt når jeg skulle reise meg opp fra senga etter å ligget lenge, da liksom var det "stivnet". På sykehuset lærer man at man bruke et sammenrullet håndkle til å presse mot magen når man skal reise seg. Ellers var det jo en utfordring når man har en 3-åring som var vant til å klatre rundt på mammas fang, eller som ikke alltid husket/forsto at ikke mamma kunne løfte han opp når han f. eks var lei seg.