Lite tips når mannen vil ha barn.. men ikke NÅ...

[Anonym bruker]

Både sambo og jeg er 25 år... han sier han skal ha barn en dag, og har ikke kunne vært sammen med meg om jeg aldri ville hatt barn. Men han vil ikke ha barn før vi er 30.. gjerne 32... HALLOOO kroppen min kommer jo aldri til å komme seg igjen... Jeg er klar NÅ... buh...

 

Men så kommenterte han en dag at han skal ha to barn... å da tenkte jeg bare.. aha.. dette må vi bruke mot'n.. mohahha:)

 

så en dag når vi snakket om min venninne som skal føde snart hadde sagt hun bare skal ha dette barnet og ingen fler kommenterte jeg at d samme blir nok med oss om det blir oss og vi skal ha barn...

 

NEI.. skal ha to ja.... sa han da..

 

men da svarte jeg at jeg det ikke kom på tale å føde opp i 30årene... kan godt få barn i den aldreren han synes er ok, men da blir d bare et barn på oss... kan du leve med det spurte jeg.... da ble det heeeelt stille...

 

han forsøkte å med at om den første kom da vi var 28 kunne den andre komme når jeg var 30. Igjen påpekte jeg at det ville være min kropp somskulle igjennom dette og at jeg minst vil ha 4 år mellom hver fødsel... så d kom ikke på tale... "glad i deg gutten min men vi får nok et enebarn"... å d veit jeg han IKKE vil ha...

 

håper tanken på kun ett barn får d til å spinne litt i skallen på'n:)

[Anonym bruker]

Haha, konge! Bra sagt!! Går treeeeeegt her i gården og, så kansje jeg må prøve på noe lignende... Sjøl om han sier han ikke vil ha barn da men:/

[Anonym bruker]

Å hjelpe meg for en mann du har.. han er 25 år, og det er NÅ det passer best for dere å få barn! sjønner ikke hva han skal vente sånn etter!??!

Jeg er selv 23, prøvingen er i full gang. Sambo er 24. Han har heldigvis forstått dette med at kvinnekroppen egner seg best til å få barn tidlig i 20-årene.. HELDIGVIS!!!!....

[Anonym bruker]

Min vil også vente til jeg er 30, da vil han være 36, og jeg har sagt klart i fra at jeg ikke skal ha barn etter jeg har fylt 30. Så det blir nok bare en på oss også.. desverre. det er kjempeleit, for jeg har alltid ønska meg mange barn..

[Sesilia]

Trist med bare en... Er du helt sikker på at du vil ha barn med han i det hele tatt da? Hadde jeg visst det jeg vet i dag, at han bare vil ha en (vi har en sønn allerede), så hadde jeg ikke gifta meg med han!!!! For jeg elsker barn og vil helst ha 4 - noe han har visst hele veien! Så tenk deg godt om - jeg hadde definitivt valgt anderledes hadde jeg visst det jeg vet i dag!!!!

[Tarzan06]

Jeg er helt enig med Sesilia!

Ikke la deg lure, og ikke lur deg selv ved å tro at han kanskje vil skifte mening etter hvert. Det kan jo være han gjør det, men det er også en stor sjanse for at han ikke gjør det, og da sitter du der.

 

Forøvrig går det fint an å få barn etter at man har fyllt 30 :-)

Jeg var tilbake på samme vekt noen få måneder etter fødsel, uten å trene. Tenk hvor spenstig jeg kunne blitt dersom jeg hadde trent, ha-ha!

Jeg var forøvrig 36 da jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

tusen masse masse takk for tipset.

 

Er 23 og har vært klar veldig lenge, men det er ikke sambo.. har han litt på gli, men det han vil ikke begynne å prøve før om veldig lenge. vi snakker 2-3 år!! i tillegg vil han ha 4-5 år mellom barna.

 

Etter at jeg leste dette innlegget fikk det meg til å tenke etter, hva er det egenlig som stresser meg? Hvorfor er jeg så besatt på tanken om at det må komme en nå? Jo fordi jeg ikke vil føde etter at jeg har blitt 30. Ikke det faktum at jeg må ha barn innen da og da, men at jeg virkelig ikke vil føde etter 30.

 

Jeg synes ikke det å gi ham et ultimatium -endten eller er riktig. Dette vil bare stresse han mer, og det er det siste jeg vil. Men for å få han til å forstå min uro og grunnen til at jeg er stresset. I dette innlegget belyste du noe som jeg ikke helt hadde tenkt på og som kan få ham til å forstå meg bedre.

 

Tusen takk og lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også nevnt noe lignende til kjæresten min, han vil gjerne ha tre barn med meg, men jeg vil bli ferdig med barn før jeg blir 30 fordi jeg vil være ung mor og være "ung" nok til å reise og kose oss når barna er blitt voksne.

 

Jeg har nevnt at jeg gjerne vil få barn om ett års tid, da blir han sur og sier jeg gjør tanken til noe negativt når jeg setter en tidsfrist, prøver å forklare han at det er ikke noe rart at jeg gjør det. Jeg blir 25 i år, da 26 det året jeg mener vi skal begynne å prøve, også går man gravid ni måneder, når man regner på tiden og det at han vil ha tre barn, er det naturlig å starte prøvingen ganske snart isåfall.

 

Men selv er han bare 21 så han mener vi har all verdens tid:(

[Anonym bruker]

Hei damer!

Jeg merker jeg blir litt svett av mennene deres... Alt skal kretse rundt dem, og de vil gjerne bestemme alt! Hvorfor finner dere dere i det? Det er jo tross alt VI som skal føde barna, og det er ingen garanti for at man noen gang blir gravid.. Det kan i værste fall gå mange år, og da sitter dere der med skjegget i postkassa!

[frklena]

Haha, genialt sagt! Jeg vil åååååååå ha barn. Jeg er egentlig ganske ung (19 år) men jeg føler meg så utrolig klar. Mammahjertet mitt blør hver gang jeg ser en baby, og det kribler i magen hver gang jeg tenker på at jeg en gang kan få min egen sånn liten krabat. Åh, jeg spørr han hver eneste dag om vi ikke kan begynne å prøve, men han vil ikke. (han er 23). Jeg har alltid ønsket å bli ung mor, alltid. Men han vil vente kanskje 5 år til. Det vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg ser allerede nå på babyklær hver dag, har funnet ut hvilken vogn jeg vil ha, hvordan jeg vil ha sengen dens, jeg har til og med lest om tøybleier eller brukogkastbleier. Hvordan kan jeg få han til å gå med på det? eller hvordan i huleste skal jeg klare å vente så lenge?  

 

[Krumelur]

Selv hadde jeg aldri lyst på barn før jeg var 30, men alle er vel forskjellige. Synes likevel ikke det er det minste rart at en gutt/mann i begynnelsen av 20-årene ikke føler seg klar enda...

[sharmi81]

Vi er i dag i en alder av 32 år, vart sammen når vi var 16år.
Fikk ei jente når vi var 19 år. Så kom gutten vår når vi var 26år.
Gifta oss i 2009.
No er vi begge klare til å prøve på nr 3  
7 år mellom dei to vi har og det vil bli 14 år mellom elste og 7 år mellom yngste om vi får en til...
Men bare koslig det, får ekstra god tid, til å nyte kvar enkelt! Og elste jenta er så flink til å stille opp, og ønsker seg veldig et søsken til! Spennende tid å gå i møte, håper vi er like heldige igjen.
 

[Anonym bruker]

Har han gitt noen konkrete svar hvorfor han vil vente?  Er begge i jobb? Ta en rolig og god samtale.

 

De har sikkert funnet ut av det. 5 år siden tråden ble startet. 

 

Anonymous poster hash: 7c70a...d96

[babysyk91]

Haha, genialt sagt! Jeg vil åååååååå ha barn. Jeg er egentlig ganske ung (19 år) men jeg føler meg så utrolig klar. Mammahjertet mitt blør hver gang jeg ser en baby, og det kribler i magen hver gang jeg tenker på at jeg en gang kan få min egen sånn liten krabat. Åh, jeg spørr han hver eneste dag om vi ikke kan begynne å prøve, men han vil ikke. (han er 23). Jeg har alltid ønsket å bli ung mor, alltid. Men han vil vente kanskje 5 år til. Det vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg ser allerede nå på babyklær hver dag, har funnet ut hvilken vogn jeg vil ha, hvordan jeg vil ha sengen dens, jeg har til og med lest om tøybleier eller brukogkastbleier. Hvordan kan jeg få han til å gå med på det? eller hvordan i huleste skal jeg klare å vente så lenge?

 

 

Du gjør nett det samme som meg^^

[Anonym bruker]

Hører ikke til her inne. Men barnet jeg fikk ETTER jeg var tredve, mot barnet da jeg var 25 var to helt ulike opplevelser.

 

Alt var mer på stell privat da vi fikk nummer to, samt at jeg hadde en helt annen holdning til egen kropp og forventinger til hva som skjer under graviditet og etterpå. Jeg hadde et svangerskap og en fødsel (5år mellom mine to) som var en drøm andre gang, og kom meg i form igjen mye raskere. Mellom svangerskap hadde jeg vokst masse. Jeg levde mye sunnere, av den enkle grunn at jeg vil holde meg frisk og rask,- IKKE fordi jeg skal se bra ut i bikini. Fokus på helse og form var nok en viktig grunn til en mye mer positiv andre graviditet andre gang. Jeg hadde mange færre kilo etter andre graviditet, uten at jeg var spesielt glad for det, det viktigste var at jeg følte meg i god form og hadde masse energi. Til både 5åring og baby! Etter nummer en var hele mitt fokus på og ta av de nesten 30 kilo jeg hadde fått ekstra. For og SE bra ut, ikke fordi jeg tenkte på helsa....

 

Hadde jeg visst det jeg vet, hadde nummer en blitt født senere, når jeg var sikrere på meg selv og med litt mer "voksne" holdninger og forventninger til kropp og sinn. Man er ikke gammel når man er 30. Jeg er nå snart 40 og fysisk er det ingenting i veien for at jeg lett kunne hatt et barn til. Økonomisk og ellers er vi også godt rustet, men vi er ferdig. Jeg vil bare si dette for at aldersstresset dere føler ikke er noe reell grunn til og stresse med barn. Kroppen vil "komme seg tilbake" like raskt som når man er 20, alt etter hvor god form man holder seg i. Jeg ble også fortere gravid da jeg prøvde andre gang og mistet ikke, mot at jeg mistet en gang,- kanskje to første gang (igjen, tror livsstil hadde alt og si her). Har hatt flere venninder "dødssyke" i lengsel etter barn i 20-årene. De har ventet, den ene fikk ikke barn før nå. Hun er 37. Og ingen føler det har vært et reelt "tap" og "bli tvunget" til og vente med nummer en til etter passert 30. Har ei som begynte som32 åring, hun har nå 4 barn. Og hun er ikke noe unntakt. Vi holder oss unge og fruktbare lenger!

 

Så jeg håper dere tar det med ro, og ikke føler dere mister sjansen til et liv dere vil ha Livet er langt og man har mange muligheter til og bli mamma. Joda, jeg vet alle "biologiske" endringer som KAN gjøre graviditet vanskeligere med alder, men igjen. Jeg opplever at veldig mange er bedre rustet til graviditet og fødsel i 30 enn i 20 åra. Vi blir stadig yngre og 40, som var de "nye 30" er faktisk snart byttet til 50 er de nye 30.....Og jeg kjenner ingen som har følt at det har tatt lengre tid og bli gravid etter passert 30/35 enn hva det er for de som er 25 minus....kanskje bare fordi vi "gamliser" er mer tålmodig?

 

Så trekk inn pusten og ro ned, og la ting gå sin gang. Vil tro mindre masing og hinting vil få fortgang i ting og tanker hos han også. I alle fall alle dere som sier at mannen VIL ha barn,- en gang... Ingen mann vil la seg presset til noe, han vil finne det ut selv Plutselig begynner HAN og stresse, vet dere. Og det kan være det går kortere tid enn de 3-4-6 år han nå sitter og forespeiler seg er passe tid og få barn!

Anonymous poster hash: 2b601...832

[kristinehufine]

Det er som å høre argumentene til min samboer! Vi er 25 og 26... I går bestemte vi oss for å stifte familie! Det gikk fra ikke før 30 til at vi prøver et par mnd før han fyller 27, så jeg er helt i ekstase om dagene 😃😃😃 Plutselig ble han klar! Onkelen hans sa her om dagen at det bare var å hoppe i det å sette i gang, skummelt blir det uansett hvor gammel man er! Kanskje det var det som gjorde at han endret mening plutselig? Hvordan går det med deg HI? Har dere snakket noe mer om det?

[Leirha]

Hehe, husker også når jeg tenkte at denne jenten skulle jammen ikke ha barn når hun var pasert 30år.

Jeg tenkte at jeg da ville være for gammel, at det ville bli hardt for kroppen, at jeg ikke ville ha overskudd til barnet/a, at jeg ville bli gammel mor osv.
Så naivt av meg.

 

Jeg fikk min første da jeg var 18 (ALTfor tidlig), da jeg ble gravid med nestemann som 28åring følte jeg meg klar til å få barn, jeg var klar til å starte, da, ikke før. Selvom jeg hadde ønsket barn, så skjønte jeg at jeg ikke var klar før det.
Nestemann fikk jeg da jeg var 33, tenkte ikke et eneste sekund på at jeg var for gammel, eller noe annet av det jeg hadde tenkt før jeg var 30.

Nå er jeg 35år, og prøver på nummer 4, og tenker fortsatt ikke at jeg på noen måte ikke burde.
Jeg blir mer og mer klar for hver graviditet og gleder meg mer for hver gang.
Jeg føler meg trygg på meg selv som jeg aldri følte lignende av i 20årene (selvom jeg på ingen måte var noen usikker person).

 

Jeg vet at veldig mange har den sperren, 30, etter det bør en ikke få barn ihvertfall ikke første, da blir det bar en.

Hvorfor?
Er det fordi vi tenker på oss selv som gamle? Eller vi blir gamle foreldre? Eller at det er hardt for kroppen? hva er det som gjør det? 
"0 årene er så preget av stress og kav og en liten hemmelig angst for å bli 30, å bli gammel.
Det var så himla befriende å bli 30.

 

Uansett. Mine svangerskap og fødsler har blitt lettere og lettere, alt var verst for meg første gangen, da jeg var 18 år.
 

Men syns det var en snedig taktikk du brukte på mannen din da, så får et ham til å tenke.
Lykke til  håper du snart blir gravid