Spanskeflua Skrevet 20. april 2009 #1 Skrevet 20. april 2009 Hun er 10 år, og fikk konstatert diabetes for et par mnd siden. Vi har prøvd med diabetesfor fra veterinærsenteret, men det foret liker hun overhodet ikke...spiser kanskje bare 1/3 av den matmengden hun bør ha...derfor blir hun bare magrere og magrere. Vi vet at hun er sulten, for hun tigger og spiser det som faller på gulvet etter barna. Etter råd fra dyrlegen har vi prøvd andre dia-for, og det spiser hun, men blir ikke bedre av det - får tilbake symptomene med en gang. Vi har bestemt oss for å ikke starte med insulinbehandling på henne, både pga at vi ikke har råd til oppfølgingen, men også fordi hun allikevel må spise dia-for (som hun allikevel ikke spiser)... Det er helt for jævlig at det skal være så dyrt når dyrene blir syke - kostet over 1500 bare for å få satt diagnosen diabetes på hunden! På grunn av dette kommer jeg ALDRI til å skaffe meg hund eller noe annet dyr igjen. Skaffer meg ikke noe dyr, for jeg liker ikke dette valget jeg må ta nå pga økonomi...jeg jobber, mens mannen er på attføring, og vi har 5 barn å forsørge... Vil ikke risikere å ikke kunne behandle en syk hund fordi det koster for mye...derfor har jeg bestemt meg for å ikke ha flere dyr!
Eve Dallas Skrevet 20. april 2009 #2 Skrevet 20. april 2009 Så fryktelig forferdelig for dere. Det er veldig dyrt når dyrene blir syke, derfor er det så veldig viktig at man har en god forsikring på dem. Du har min dypeste medfølelse, det er grusomt å miste en god venn på den måten!
DieselDoris & Synne 06.06.07 Skrevet 20. april 2009 #3 Skrevet 20. april 2009 Man må bare regne med utgifter når man har dyr, og forsikring burde alle ha. Det er mange selskap å velge mellom nå. Veterinærene er ikke sponset av skattepengene dine, så alt av medisinsk utstyr (som ikke er billig) må betales i sin helhet av deg. Synd med hunden din, men du har tydeligvis ressonert fornuftig over mulighetene, og du har dermed gjort det rette valget synes jeg. Alltid trist med så syke dyr.
mozell Skrevet 20. april 2009 #4 Skrevet 20. april 2009 Men er det ikke slik at forsikring på hund bare gjelder under en viss alder (10 år tror jeg)? Dvs. at om hunden blir syk når den er over aldersgrensen, er det lite vits i den forsikringen. Jeg vet ikke, mener bare å ha hørt det et sted. Utrolig synd med hunden deres, HI, jeg vet hvor forferdelig det er med syke dyr og å ta det valget om avliving. Du får tenke som så at hunden har hatt 10 fine år hos deg og din familie!
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 20. april 2009 #5 Skrevet 20. april 2009 Uff, så trist! Men, husk: hunden har vært hos deg i 10år! Det er en fin alder for en hund. Selv om den ikke er overkommelig da noen hunder blir både 11 og 12, og kanskje 13 også så er det bare slik det er. Schæferne vi hadde var 10 år og 15år + 2år. Det var verst å avlive hun på 15år. Hun på 10år hadde livmorhalskreft og han andre hadde svulst på hjernen. Hun på 15år var gammel og led av alderdomstegn. Uansett, det er trist å avlive hundene - men er de syke og behandlingen ikke gjør de bedre så er det det beste for hunden.
Spanskeflua Skrevet 20. april 2009 Forfatter #6 Skrevet 20. april 2009 Ja dette er kjempetrist=( Vi og mine foreldre kjøpte to søstre fra samme valpekull, og hun måtte avlives for 2 uker siden. Hun hadde svulster på levra, og mye "grums" rundt omkring - som dyrlegen sa... Det vi har fått vite i denne forbindelse, er at mange av hundene til oppdretteren har hadd kreft - og det er stort sett fra samme stamtavle. Tydelig at det er en sykdoms-svakhet i vår hunds familie=/ Vi har hatt 10 fine år med hunden, og barna er veldig glade i henne. Det værste blir å fortelle dem dette. Lurer på om vi skal ta en "evige jaktmarker-historie" eller den hele og fulle sannheten...?
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 20. april 2009 #7 Skrevet 20. april 2009 Spørs jo litt på hvor gamle barna er da. Jeg var 13år når hund som var 15år døde, da fikk vi vite alt. Broren min var 11.5. På mange måter tror jeg barna har godt av å vite hvorfor en hund dør, men som sagt, spørs på alder.
OsloMor Skrevet 20. april 2009 #8 Skrevet 20. april 2009 Veldig trist for dere HI. Det verste med å ha dyr er jo den dagen de må forlate oss. Da Svigers avlivet sin familiehund kom dyrlegen hjem til dem, slik at hunden fikk være hjemme og svigers fikk tatt skikkelig farvel. Hunden ble forøvrig kremert og gravlagt under et kirsebærtre den pleide å ligge under på sommeren. Kanskje greit å la ungene være med på å ta farvel?
Spanskeflua Skrevet 20. april 2009 Forfatter #9 Skrevet 20. april 2009 De er 2.5 - 6 - 7.5 - 9 og 15 år. Egentlig liker jeg best den hele og fulle sannhet. Det er utrolig hva barn godtar og hvor greit de tar sannheten, bare det er lagt fram på rett måte - tilpasset deres aldersnivå. Jeg får se hva vi gjør. Utsetter liksom alt for å beholde henne litt lenger, men det er bare å utsette det uunngåelige, og hun plages jo bare mer og mer etter som tiden går=/
Spanskeflua Skrevet 20. april 2009 Forfatter #10 Skrevet 20. april 2009 Jenta på 9 år har tydeligvis skjønt at hunden kan dø, for ikke så lenge siden sa hun at hun ville at hunden skulle begraves i hagen vår hvis hun dør=) Det er nok bare vi voksne som feilaktig vil skjerme barna for triste ting, men i realiteten har de nok skjønt hvilken vei det kan bære for lenge siden....
Spanskeflua Skrevet 20. april 2009 Forfatter #11 Skrevet 20. april 2009 Når du sier det, så kan det hende jeg har lest noe slikt...kan hende det var i forbindelse med når vi kjøpte hunden og det var spørsmål om forsikring...? Husker også en viss " øvre aldersgrense..:"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå