Har noen sp ang KS

[Anonym bruker]

Hei hei jenter:)

Har noen spørsmål jeg lurer på ang KS, håper noen kan svare meg:) Jeg er ganske nervøs fra før så om du bare vil skremme mer så trenger du ikke svare. Takk

 

-Fra en legger seg på "benken" hvor lang tid tar det før en får babyen oppå seg?

 

-Hvor ofte oppstår blodtrykksfall under KS? Har hørt at det er pyton.

 

-Etter operasjonen er ferdig, ligger en på overvåking eller er en rett på rommet?

 

-Blir en like kvalm og dårlig etterpå av spinal som narkose? Har hørt at etter spnal slipper en å bli så groggy form, en kan spise uten at det kommer opp igjen osv

 

Hjelp jeg gruer meg...

[Fire småtroll]

Jeg grudde meg også veldig, med det hele gikk overraskende bra, ble en fin opplevelse det hele!

 

Er ikke sikker på hvor lang tid det tok, men de som er på oprasjonssalen under et planlagt snitt er veldig rolige og koselige, stemningen er god og alle gleder seg til å hilse på den lille. Jeg følte meg veldig trygg og rolig (var på forhånd redd jeg skulle få litt panikk). Det var ikke vondt å sette spinalen, et lite stikk bare, og den virket fort. Så kom skjermbrettet opp, og før jeg ante det var oprasjonen i gang. Jeg merket ikke at de begynte engang og plutselig drev de og lirket ungen ut

 

Jeg fikk et blodtrykksfall da de skulle sy meg sammen, men det også gikk veldig greit. Anestesilegen som sitter ved hodet ditt følger med på hvordan du har det, og jeg rakk knapt fortelle at jeg begynte føle meg uvel før han hadde sprøytet "motgiften" i veneflonen og det hele gikk over igjen.

 

Jeg lå på overvåking i timene etter oprasjonen, fikk væske intravesnøst så jeg ikke skulle bli tørst, og måtte være der til bedøvelsen var ute av kroppen. Men lå på enerom der da, og pappaen var også det sammen med babyen. Følte meg litt uvel og groggy, veldig sliten også (er en utladning psykisk med keisersnitt også) så jeg småsov og sløvet tiden jeg lå der.

 

Jeg ble overhodet ikke kvalm, men jeg fikk ikke lov å drikke før det hadde gått noen timer fordi de var redd jeg skulle bli det. Vet derfor ikke om det er vanlig å bli det.

 

Du trenger ikke grue deg, det var virkelig en fin opplevelse. Jeg er fremdeles overrasket over hvor greit det gikk. Tiden etterpå mens du venter på at såret skal gro (ikke løfte, ikke husarbeid, ikke trening osv) er pyton lange da, men selve oprasjonen gikk kjempefint.

 

Lykke til!

[mamman til minin]

Hei du

 

Jeg har hatt et drømmekeisersnitt og hadde faktisk ikke hatt noe å skremme deg med om jeg ville en gang!

 

Det er vanskelig å anslå hvor lang tid det tar før babyen er ute, men 5-10 minutter etter at spinalen er satt? Kanskje ikke så lenge heller... Tiden gikk så fort og jeg syntes at babyen "plutselig" var ute. Fra de begynte å operere til jeg ble trillet ut, tok det 38 minutter. Jeg skjønte på operasjonsteamet at de var fornøyde med den tiden Hehe.

 

Jeg merket ikke noe til noe blodtrykksfall Kanskje de så det på monitorene og ga meg "motgift" før jeg rakk å kjenne noe eller kanskje jeg ikke fikk det... Jeg følte meg helt fin hele tiden og småpratet med samboeren min både før og etter veslegutt var sammen med oss.

 

Jeg lå på overvåkning litt over en time (til jeg kunne bøye knærne). Samboeren min var med meg det meste av tiden. Og kunne vært der hele tiden, hvis jeg ikke hadde sendt ham på dør for å ta flere bilder av nurket. Babyen måtte en tur i kuvøse og varme seg. Han ble litt kald mens han var hos meg på operasjonssalen...

 

Jeg har ikke hørt om noen som blir dårlige av spinalbedøvelse. Jeg spiste og drakk like etter at jeg kom på rommet igjen (2 brødskiver med leverpostei og et glass saft). Når jeg sier like etter, kan det hende at det er snakk om 2 timer, hehe. Tiden flyr på en sånn dag!

 

Jeg gruet meg sinnsykt, men neste gang kommer jeg ikke til å gjøre det! Det kommer til å gå kjempebra med deg.

[Bonanza]

Hei,

jeg kan ikke svare på alle spm dine fordi jeg hadde hastekeisersnitt og ble lagt i narkose. Men selv om det ble et akutt snitt(uten dramatikk for meg og baby der og da), så har JEG bare positivt å si om min opplevelse.

Fantes ikke dårlig etter snittet på noen måter selv om det var narkose.

Veldig fornøyd med selve arret som er en nesten usynlig liten strek over hårfestet.

Men ja du må ligge litt på oppvåkningen, og noe sårsmerter etter operasjon, men dette får du jo sm.st for.

Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for hjelpsome og beroligende svar:) Kjenner jeg er litt roligere nå. Jeg får prøve å snu KS til noe positivt, at det går mye raskere enn en vanlig fødsel, og at en slipper unna de værste smertene. Tror jeg får tenke slik:) Jenta må jo ut, hehe

atter en gang tusen takk for svarene:)

[Anonym bruker]

Hei

Jeg hadde KS for en uke siden og det gikk kjempefint!

Fikk et blodtrykksfall som ikke var noe særlig behagelig. Trykkfornemelse i skulderene og brystet pluss at jeg ble kvalm,( hadde puls nede i 37.) de ordnet det veldig raskt så var ikke dårlig særlig lenge.

Etter dette tok de vannet og babyen som lå i tverrleie ble tatt ut, navlesnoren klippet og jeg fikk han på brystet.

Når opperasjonen var ferdig ble jeg kjørt inn på overvåkningen og der måtte jeg være til bedøvelsen var gått ut. Babyen ble med pappaen og jordmor opp på barselavd. Når jeg følte meg pigg nok ba jeg de sende pappa og baby ned til meg på overvåkningen så vi koste oss der!

jeg fikk veldig skjelvetokter på overvåkningen men det ordnet de med petidin. Var i kjempefin form etter keisersnittet og spiste og drakk etterpå. Hele greia tok ikke lang tid var inne på opperasjonsrommet 10.45, baby født 11.40, ferdig sydd og inn på overvåkning 12.30, lå litt lenge der pga. tok litt tid før bedøvelsen gikk ut, opp til barselavd ca. kl.17.

 

Ikke bruk tid på å grue deg.

Lykke til!

 

[*guttpåveg*]

Mine 2 (snart 3) ks har vært fantastiske! Det er ikke noe å grue seg for:) Man blir tatt så godt vare på av profesjonelle som vet hva de gjør:) Jeg gleder meg til å ta mitt neste snitt, for jeg har vært frisk som en fisk (litt sånn svangerskaps-dill og dall med mye vann i kroppen etc - men ellers topp form:) når jeg ble lagt inn, har fått første operasjonstimen på dagen og det er kjempeflott:) Man blir klargjort på en fødestue/rom, trillet ned på operasjonen, får spinalbedøvelse (som Ikke er vondt:) og kateter (jeg spurte om å få satt inn kateteret etter at bedøvelsen var satt, da jeg synes det er litt ekkelt å få satt det inn, og det fikk jeg selvsagt:) Det blir lagt veneflon etc, og etter noen få minutter begynner de å skjære (etter at de har testet på deg at bedøvelsen virker). De forteller hele tida hva som foregår, og etter et øyeblikk så får du høre at de suger ut fostervannet, og så blir nurket tatt ut av magen, og du får den umiddelbart opp til ansiktet ditt/evt på brystet ditt. Jeg fikk litt blodtrykksfall, og fikk litt oksygen i under nesa, dette var deilig. Pappan får bli med babyen ut mens du blir sydd, og du blir fraktet til oppvåkninga. Der lå jeg vel en times tid sammen med babyen og pappaen:) Ble litt tett i nesen en liten stund, men ellers i god form. Så ble jeg fraktet opp til enerommet der far også fikk ligge over så mange netter han ville, mot en liten sum for mat. Jeg var oppe på do og stelte babyen vår samme ettermiddag. Hadde heller ikke så veldige smerter etter snittet i etterkant. Fikk høre at operasjonslegen hadde satt smertestillende i såret før hun sydde meg - og hun sydde innvendige sting - slik at ingen sting kunne ses fra utsida. Har ønsket meg samme prosedyre også denne gangen, og håper at jeg får det:)

 

Lykke til med KS:) Skjønner at du gruer deg litt, for du skal igjennom noe som er ukjent for deg, men jeg håper at du får en like fin og positiv opplevelse av det som jeg har fått:)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er så takknemmelig for alle de fine historiene:)

Problemet er jo at jeg har veldig sykehusskrekk, så jeg gruer meg veldig til hele greiene. Jeg er veldig glad for at min kjære får bli med inn, han er stor støtte for meg, har ikke noe lyst til at han skal forsvinne sammen med barnet ut å la meg ligge igjen der på bordet, får helt vont i hjertet bare på tanken. Men jeg må jo tenke på han og barnet, at dette er til det beste da det blir praktisert. Har bare ikke lyst til å bli liggende der alene, tenk om noe skjer og han ikke er der hos meg, uff....

[mamman til minin]

Jeg hadde også veldig sykehusskrekk og var redd for at samboeren min skulle bli borte sammen med babyen og ikke komme tilbake på lenge. Hadde samme tanke som deg: Tenk om det skjer noe! Vi snakket med jordmor om dette, og hun sa at det ikke var noe i veien for at han kunne bli hos meg hele tiden - hvis jeg trengte det. Så kunne de ordne med babyen hvis ikke jeg følte meg klar for å gi slipp på sambo.

 

Vi bestemte oss for å se det an. Snittet gikk så fint og jeg følte meg helt bra, så jeg nærmest jaget samboeren min ut sammen med babyen. Der og da var jeg reddere for å ikke få bilder av den ferske babyen enn for meg selv Og de kom jo raskt tilbake.

 

Mens de sydde meg, ble babyen litt kald. Dermed måtte han inn på barsel og varme seg i en kuvøse. Også da fikk vi spørsmål om sambo skulle være igjen sammen med meg eller bli med babyen. Det var opp til oss hele tiden, men atter sendte jeg sambo på dør...

 

Men han kunne like gjerne blitt hos meg begge ganger. Nevn det for sykehuset, sånn at de ikke tar det for gitt at mannen din skal følge babyen. Så ser dere det an...

 

Vi snakket om det på forhånd, og ble enige om at det var jeg som skulle få bestemme hvor samboeren min var. Jeg var så redd for at han skulle bli fristet til å bli med den nydelige lille babyen vår i stedet for å støtte meg. Samtidig var han redd for å måtte velge mellom meg og den nyfødte...

 

Langt svar på et lite tema

[Anonym bruker]

Hei !

 

Fikk så lyst til å skrive litt her..

 

Jeg fødte i januar en nydelig gutt med keisersnitt på sykehuset i Fredrikstad..

 

Helt fra jeg begynte å vurdere keisersnitt, ble jeg motarbeidet av venner, helsepersonale, nesten alt på nettet var negativt..

Men jeg hadde en eksepsjonell opplevelse !

 

Hør på dette :

- sjekket inn på sykehuset kl 07

- lå i sengen og slappet av mens en sykepleier stelte meg, satte inn

kateter, venefloner og vasket magen

- ble hentet kl 08 og trillet inn på operasjonssalen

- mye tulling, venting og latter med sykepleiere og lege

- spinalbedøvelse (kjente INGENTING)

- 8.48 de begynner å skjære

- 8.58 var han ute

- fikk se ham i ca 1 min

- de syr meg igjen

- legges på oppvåkningen i 1 time

- får babyen min opp i sengen (ligger ca 45 min til..)

- opp på rommet (enerom)

- blir vartet opp og passet på (får tabletter og sprøyter for å unngå

smerte). De passer gutten min om natten mens jeg sover..

- 2 dager seinere drar jeg hjem med gutten min

 

Jeg hadde ikke EN ENESTE negativ ting å si om keisersnittet, de ansatte eller noe annet. Føler meg rett og slett heldig at jeg slapp veer, revning, "kniver i ryggen", skriking og alt det der.

.

Synes det er rart at alle er så negative til keisersnitt..

Så lenge det er trygt for barnet og mødrene ikke kjenner noe...

Har heller ikke hatt noe vondt i såret eller noen ettervirkninger etter operasjonen som legene ofte "skremmer" med..

 

Håper alle som vurderer å søke om keisersnitt ikke blir skremt av all denne propagandaen som er "der ute".

 

Klem fra meg

 

[Anonym bruker]

Så koselig at så mange skriver:)

Føler meg mye mer rolig ang situasjonene nå, kan nesten ikke vente til hun kommer:)

 

Er det noen av dere som har fått noe beroligende før snittet? Legen sa dette var helt opp til hver enkelt om de ville ha, men at de fleste ville være mest mulig tilstede. Noen med erfaring her? Tror jeg trenger noe, bare sånn for å komme meg til sykehuset den dagen liksom:P