min samboer vil eg skal ta abort. ka skal eg gjøre?????

[Anonym bruker]

noen som kan hjelpe meg?

 

eg er 22 år og min samboer er 24. vi har bodd sammen et år no. han jobber og eg er utdannet frisør men er no i ein omskoleringssfase. og skal begynne på førskole lærer utdannelsen til høsten.

 

eg er no 8+4 uker på vei og har egentlig veldig lyst å beholde barnet. men min samboer vil ikkje. han mener eg må tenke på utdannelsen min først.

eg mener det ikkje er ein god nok grunn til å ta abort, men han gjer seg likevel ikkje, å syns at eg har nok med meg sjøl dei neste tre årene.

det er jo greit nok det at eg kansje har det med tanke på skolen, men er det ein god nok grunn når eg vil virkelig gå inn for å klare det?

 

eg er så redd for at hvis eg skal gå videre og beholde barnet så vil eg komme til å bli aleine. og det er det siste eg vil. da vil eg nok sikkert slite enda mer med skolen kan eg tenke meg.

 

noken som veit noke kva eg kan sei til min kjære samboer så han kansje klarer å løsrive seg litt fra meiningane sine?

 

abort er foresten bestilt no på onsdag om to dager. så pleace svar meg noken der ute!!!!!!!!!

[*falafel*]

Heisann du!

 

Det er knalltøft å havne i en slik situasjon, tro meg, jeg har vært der selv.....

 

Istedenfor å si så mye her, les en post jeg har skrevet lenger ned her som heter "Det vanskelige valget". Jeg kan IKKE gå tilbake i den jobben jeg har nå etter den lille er født, men tro meg, det er jeg villig til å ofre.

 

Var på ultralyd idag, sammen med barnefaren, og han lo da lillefrøkna i magen min gjespet

 

Etterpå tenkte jeg at UANSETT om jeg hadde blitt alene med barnet, så ville det vært verdt det. For det var å beholde som var det riktige for meg.

 

Og til syvende og sist er det akkurat det som betyr noe, hva du vil. Og hva som føles riktig for deg. Ikke hva alle andre mener.

 

Men les innlegget og en del av svarene jeg fikk, og så håper jeg at det du kommer frem til er helt etter ditt ønske:)

 

Lykke til!

[Stine?]

Heisann:)

Kjip situasjon dette ja! Var der selv for noen mnd siden. Ble uplanlagt gravid og kjæresten gjennom 6 år ville at vi skulle ta en abort, og mente at jeg kom til å ødelegge livet hans om jeg beholdt. Hadde timer til amathea og abort time og alt, men når dagen kom klarte jeg ikke å ta en abort fordi HAN ville, når det stridde så imot mine følelser.

 

Det startet da med at han flyttet ut på dagen og hadde ikke særlig kontakt på en stund, men da ting hadde roet seg litt, og jeg ikke hadde presset han til noen ting kom han tilbake, og er vell den av oss som gleder oss mest til den versle babyen kommer i juli.

 

Vet ikke om jeg hjalp deg noe, men tenk godt etter hva DU egentlig vil, for uansett hva du gjør er det et valg du må leve med resten av livet:) Lykke til, og store trøsteklemmer fra meg

[Anonym bruker]

Hei, jeg var der du er nå i januar, jeg er 21 og samboeren min 28, han var først posteiv men etter vi fortalte det til familiene og di alle var i mot så snudde han også, jeg hadde ingen som så min side alle var i mot og jeg vil gå så langt med og si at jeg ble presset til abort for jeg var ikke sterk til og stå i mot, Jeg sliter ganske mye for tiden, gråter bare jeg ser en gravid dame på TV og ABSELUT ALLE er gravide om dagen, har dere lakr merke til det? Jeg hadde ikke sliti så om jeg hadde tat mit engent valg, men når man ikke får tid til og tenke så går det jo ikke. Jeg føler veldig velig med deg, alle di følesene du har nå hadde jeg da, jeg var foresten 7+5. Jeg vet ikke hva jeg kan si til deg, men ta det valge DU vil ikke la noe overkjøre deg eller manupliere deg.

 

Tenker på deg, og du vil beholde barnet ikke vær så feig som meg og bli overtalt til noe du ikke vil,

 

PS skoler tireltelegger alt for gravide og studenter med barn, Du får masse økomomisk støtte og barnehage på den skolen du studerer.

 

Klem fra en som tenker på deg i noe som virker så håpløst

[Frk. frustrert med alle de små]

Jeg har nettopp gjort det, var fælt. Ikke gjør det viss du innerst inne vil beholde barnet!!!!!