Mamma og Pappa :( *langt*

[1prinsesse+1i magen]

Jeg skulle ønske voksne mennesker ikke var så blåøyde, eller naive, eller fastlåste i hvordan ting "skal" være!

Jeg var på en tilstelning med prinsessa mi i går, og der var det en dame som konstan sa mamma og pappa. "Dere må fortelle mamma og pappa", "Husk og lever lappen til mamma og pappa", "Spør mamma og pappa", Kanskje mamma og pappa..." Og selv om noen av barna sa at "jamen, pappa bor ikke med oss..", så klarte hun ikke og roe ned bruken. Og til og med da en liten jente ble nervøs og tydelig stressa og spurte "Må jeg ringe til pappa når jeg kommer hjem?", noe hun tydeligvis ikke ville stakkar, så slutta ikke denne dama.

 

Det er faktisk mange barn som ikke bor med pappa`n sin, det er mange barn som ikke har noe samvær med pappa`n sin, det er til og med barn som ikke har en pappa(død eller donor). Også er det noen få som ikke har en mamma.. Også er det noen barn som ikke bor med mamma`n og pappa`n sin i det hele tatt.

 

Er det så vanskelig å si de voksne eller i hvertfall foreldrene??

 

Jenta mi reagerer ikke, men hun har nå en pappa, selv om han er lite delaktig i livet hennes.

Men jeg skal i hvertfall være den første til å si ifra hvis det samme skjer med storkebarnet(men først må jeg være så heldig å bli gravid med dette storkebarnet)

 

Dette er sårt for mange barn, og jeg skulle ønske voksne mennesker brukte hodet og i hvertfall reagerte når barna tydelig følte på det.

Beklager at det ble så langt, trengte å blåse ut litt