Da var min 2.utskrapning gjennomført :-(((

[Kinemor69]

Da var jeg endelig hjemme etter en lang dag på sykehus for min 2. andre utskrapning (og mitt andre svangerskap). Ble oppdaget tom fostersekk for 2 uker siden, men gyn ville jeg skulle gå over påsken i håp om at kroppen skulle ordne opp selv. Så har brukt påsken på å gjøre alt det gravide IKKE skal gjøre, dvs. løfte masse tungt, knall-varme bad, massasje, etc, etc. Men rester kom ikke ut, så det var det inn på sykehus og laaaang venting på utskrapning. Etter forrige MA var det mistanke om blæremola (som heldigvis ble utelukket etterhvert), og leger lurer også på om det kan være det denne gangen....

 

Har klart å holde humør og mot oppe i disse ukene jeg har gått og ventet, men idag kom endelig tårene og tristheten. Jeg føler meg fryktelig alene i sånne situasjoner, selvom jeg har verdens beste familie og venner. For hvert mislykkede forsøk øker redselen for å ikke få oppfylt min største drøm om å bli mamma. Venninner prøver å trøste så godt de kan, men de skjønner ikke helt hvor jeg står.

 

Tror jeg skal gi Prosjekt Baby ett forsøk til, og krysser fingre for at alle gode ting er 3 :-).

[Hanney*daiperdaika og påhenget]

Huff, jeg føler med deg og har lyst til å gi deg en stor klem! Skjønner at man blir trist,lei seg og fortvilet.

Vet ikke hva jeg kan si som gjør at du føler deg bedre heller, men krysser fingrene for at du er heldigere neste gang.

 

Klem fra

[Ugla er mamma!]

uff..vondt å høre.

Vanskelig å sette seg iunn i hvordan det er å oppleve dette to ganger på rad.

Vi prøvde å trøste oss med at det barnet vi til slutt kommer til å få vi få sterkere foreldre (Vi er heldigvis to), men det desverre en alt for mager trøst.

Godt å høre du har begynt å tenke fremover, sender masse gode tanker

[luna+gravid]

Kjære deg-jeg ønsker å uttrykke min medfølelse og sympati.Det du har vært igjennom er trist og vondt-sånn er et bare.Enda tyngre å være alene i en slik situasjon. Du er kanlltøff!

Jeg var igejnnom akkurat det samme for 6 uker siden-min andre MA, og mistanke om blæremola.Heldigvis fikk jeg svar forrige uke om at det ikke var tilfelle, og at jeg kunne sette igang med å prøve igjen ved neste EL.Håper det går bra for deg også, og at det lykkes ved neste forsøk. Det gjør det nok, men det er mye vi skal igjennom først tydeligvis!Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie-for hva det nå betyr. Det var ingen som engang visste at jeg var til utskrapning, og ingen som ventet på meg og "pleide" meg.Og jeg var ganske dårlig i en uke, måtte tilbake og sjekke etc.Da gråt jeg altså, når jeg så alle snille kjærester som ventet............

Uansett-du er tøff, og du skal bli mamma en vakker dag!

Trøsteklem fra meg!

[Tjorven1]

Så dumt å høre Kinemor, jeg har jo også vært gjennom det samme i fjor.

 

Det flere leger sa til meg da, var at det å miste to ganger etter hverandre er mer regelen enn unntaket, dessverre.

Men der-i-mot 3 ganger etterhverandre skjer så og si aldri.

 

Så neste gang min venn, neste gang - se på meg feks. det stemte det, nå kommer vidundret om 5 uker :-) Men jeg fikk hjelp med Crinone også. Og jeg tok en flere mnd lang pause, mest pga jeg var deppa og ville gi opp. Men jeg tror kroppen min behøvde det også, virkelig.

 

Ser du inne på tråden: Vi som har mistet og forsøker igjen.. ser du mange som har mistet to ganger, men hvor tredje forsøk gikk bra. Så det stemmer nok det legene har sagt til meg. og det SKAL stemme på deg også :-)

 

Uansett en fattig trøst Kinemor, nå når sikkert alt føles fryktelig vondt.

 

Stor trøste klem fra meg...