Datteren min på 9 år har begynt å rive av seg håret!!

[Anonym bruker]

Vil gjerne at noen kanskje kan legge dette på skravle for meg? Skriver her for å være anonym, selv om noen av dere kanskje kjenner oss igjen..

 

Datteren min har selektiv mutisme og har alltid vært engstelig av seg, om jeg kan bruke det ordet. Vanskelig å forklare. Da hun var liten - frem til 4-5 år var hun veldig skeptisk til folk hun ikke kjente. Hun er fremdeles veldig reservert i møte med nye, og som diagnosen sier, selektiv til hvem hun velger å prate med.

 

 

I kveld da vi satt og koste oss i sofaen med godteri og barnetv så dro jeg fingrene mine gjennom håret hennes og kjente hårstubber i bakhodet. Da jeg sjekket nøyere hadde hun en stoor, bar flekk. Rød og sår hud med hårstumper som vokser ut. Hun RIVER AV SEG HÅRET SITT.. Uff.. Vi snakket lenge om dette. Jeg har spurt hvordan hun føler seg når hun får lyst til å dra i håret, om hun er lei seg, sint eller nervøs.. Hun sier det er når hun er nervøs, når jeg spør hva hun tenker på som gjør henne nervøs sier hun at det er så mye.. Hun unngikk altså tema ganske elegant, men vi ble enige om at neste gang hun får lyst til å dra i håret sitt så skulle hun bruke et "kodeord" som vi avtalte slik at jeg kunne "hjelpe" henne. Hennes ordvalg. Høres dette ut som en ok avtale?

 

Nå sitter jeg og tenker på hva det kan være som plager henne så veldig..

 

 

Jeg har inntrykk av at hun hvertfall frem til i vinter har likt seg veldig godt på skolen. Hun er godt likt i klassen og har et par jenter hun går godt sammen med. Problemet er at hun er veldig tilbakeholden, tar ikke selv så mye kontakt på eget intiativ, men venter til de tar kontakt med henne. Hun kan også virke avvisende når de andre tar kontakt dersom hun ikke føler seg trygg i settingen. Dette gjør at hun ikke alltid har noen å leke med i friminuttene.

 

Hun har også fortalt at noen bøllete gutter i 5. klasse har ertet henne og at dette gjør henne veldig nervøs. Jeg har ikke klart å tolke om de velger sine offer tilfeldig etter hvem som står nærmest når de får raptus, eller om datteren min blir mobbet av dem. Navnene har jeg heller ikke klart å lirke ut av henne. Dette skal jeg ta opp på ansvarsgruppemøte som er avtalt med rektor, sosiallærer, helsesøster og kontaktlærer til uka.

 

En annen ting jeg også tenker på er barnefar. Han har aldri stilt opp og hatt samvær med henne. Alikevel har han alltid gitt sine omgivelser inntrykk av at det er jeg som er den som saboterer samvær. Det har endt med at hans nærmeste kjemper hans kamp om samvær, mens han saboterer dette. Dette har resultert i at han har dukket opp 4 ganger krevd å treffe henne, for så å forsvinne igjen. De 2 første gangene fikk han besøke oss, men siden han ikke fulgte opp med besøk som avtalt så har jeg krevd mekling de to siste gangene han har dukket opp. Da melder han avbud med rare unnskyldninger og det går 1 år mellom hver gang det blir satt opp nytt meklingsmøte.

Hver gang blir det avtalt møte og datteren min blir forberedt på et møte, men så kommer han ikke alikevel. Nå har vi nettopp hatt en ny runde der han vil treffe henne, og jeg lurer på om usikkerheten rundt dette kan stresse henne..

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg har ingen rett til å nekte far noen verdens ting.. Jeg kjenner jeg vil ta kontakt med familievernkontoret og si at jeg kan ikke si flere ganger til jenta at vi skal til burger king og treffe **** hver gang vi har avtalt et møte, for han kommer jo ikke og hun blir helt ødelagt..

 

Det kan nok være mange grunner til at hun har begynt å dra av seg håret. Tenkter i første omgang å ta dette opp på skolen, siden helsesøster og sosiallærer vil være der.. Jeg trenger hjelp til å hjelpe henne nå

 

Uff. Dette ble langt, og på en måte helt uten mål og mening, men jeg måtte skrive det av meg.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ikke mange tips og råd men jeg hadde også dette problemet da jeg var 12 år.

Rev av meg hårstrå for hårstrå og nappa øyevipper.Hadde bar flekk på hodet og ikke øyevipper igjen oppe.

Bupp og det meste ble koblet inn.

Men hvis jenta di skal begynne med samtaleterapi spør opptil flere ganger om hun er fortrolig med og liker terapeuten hun går hos.

Jeg gikk selv gikk i mange år til en psykolog jeg ikke hadde kjemi med og det var bortkastet.Jeg var heller ikke stor nok eller tøff for den del til og vite at jeg kunne bytte hvis jeg ikke var komfortabel men ingen tenkte over dette de var bare glad for at jeg fikk hjelp:/

Ville bare si det:)

Også ønsker jeg dere lykke til videre og håper dere får den hjelpa eller det dere trenger for at det skal ordne seg:)

[Anonym bruker]

Jeg begynte selv å rive av meg hår da arbeidsplassen min ble nedlagt. Tar meg bortsatt i å gjøre dette når jeg føler meg ekstremt nervøs eller stresset. For min del er det et stressyndrom tror jeg.

 

Vi opplevde at min søster mistet mye hår (flekkvis) da hun var rundt 11-12 år. Ble utredet hos lege osv. Hun har innrømmet i voksen alder at hun gjorde det for å få oppmerksomhet.

 

Jeg setter ofte opp håret mitt i hestehale når jeg kjenner behovet. Jeg prøver å slutte med det, men det skjer som regel helt automatisk.

[Miss Misantrop]

Det høres ut som Trikotillomani.

Har klippet og limt fra Pasienthåndboken.

Definisjonen som brukes av leger i Norge, er som følger (ICD-10): "Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før, og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse, eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner". Trikotillomani regnes som en tilstand hvor en mangler impulskontroll, på lik linje med pyromani, kleptomani og spillegalskap.

 

Hårnapping er nok en vanligere tilstand enn du tror. Vi har ingen sikre tall, men vi regner med at det er mellom 5 og 10 millioner mennesker som lider av trikotillomani i USA alene. En studie blant studenter i USA viste at ca 2%, eller 1 av 50, kan sies å ha diagnosen. Tilstanden forekommer litt oftere blant kvinner, og en annen studie opererer med en utbredelse i USA på 1,5% hos menn og 3,5% hos kvinner (for èn eller flere ganger gjennom livet å ha hatt sykdommen). Den gjennomsnittelige hårnapperen er 12 år når hun begynner, men alder ned til ett år og opp til 70 år er også registrert. Norske tall finnes ikke.

 

Da det har vært svært lite oppmerksomhet om denne lidelsen, er det mange som går uten behandling. Skam over uvanen er ofte fremtredende hos de som søker behandling for den.

 

Hva kjennetegner tilstanden?

Sykdommen kjennetegnes ved en uimotståelig trang til å nappe ut egne hår. Noen må trekke ut øyenvippehår, andre napper fra hodebunnen eller området rundt kjønnsorganene, andre igjen kan nappe fra hvor som helst på kroppen. Nappingen er så hyppig eller omfattende at du får synlige flekker med hårtap. Tilstanden kalles også for tvangspreget hårnapping. Den forekommer ofte i perioder eller er knyttet til visse aktiviteter. Det kan gå måneder mellom episodene med hårnapping. For noen kommer problemet først for dagen når de blir stresset, mens andre får problemer med å kontrollere impulsene når de slapper av foran TV'en eller med en bok. Enkelte, særlig barn, kan også nappe hår fra andre eller fra kjæledyr. Det er heller ikke uvanlig å spise/svelge de hårene som plukkes.

 

Neglebiting, gnaging, det å klø seg ofte er ting som ofte ses sammen med trikotillomani, og enkelte psykiatriske lidelser som angst og depresjon er også ofte forbundet med lidelsen. Psykisk uro synes nesten alltid å være til stede ved tilstanden.

 

Noen ganger er det nødvendig at en spesialist vurderer deg og ser nøye på områdene med hårtap for å sikre seg at det ikke er annen sykdom som forårsaker nappingen. Alle andre sykdommer må utelukkes før diagnosen trikotillomani stilles.

 

Hvordan behandles tilstanden?

Det er vanligvis lettere å få barn til å slutte med tilstanden. Det finnes en rekke måter å forsøke å behandle tilstanden på, og ulike metoder vil ha ulik grad av effekt på den enkelte pasient. Det er derfor viktig at rett type behandling tilbys den enkelte.

 

Kognitive og læringspsykologiske teknikker vektlegger når og hvorfor du begynner å nappe hår. Gjennom kunnskap om årsaken til nappingen, skal du lære å kontrollere hårnappingen. En variant er å plastre fingrene i situasjoner hvor du ellers ville nappet hår. Andre prøver å unngå situasjoner som de vet fører til hårnapping.

 

En behandlingsplan for nervøse uvaner er følgende:

Registrer forekomsten av uvanen hver dag i en periode før treningen på alternativ atferd starter

Lag ei liste over alle plager og ulemper uvanen forårsaker

Identifiser og list opp ting du gjør som typisk forekommer forut for uvanen

Beskriv nøyaktig hvordan og når du utfører uvanen

Lær å slappe av når du blir litt nervøs ved å forandre stilling og pustemønster

Identifiser situasjoner, aktiviteter og personer som særlig forårsaker uvanen

Lær og praktiser konkurrerende atferd til uvanen, for eksempel å knyte nevene eller ta et fast grep om noe

Tenk gjennom og øv på hvordan du vil takle uvanen i ulike situasjoner

Be venner om å kommentere på framgang og å minne deg på uvanen hvis den forekommer

Oppsøk situasjoner du tidligere har unngått på grunn av uvanen

Praktiser den konkurrerende reaksjonsformen hver dag og tenk nøye gjennom hvordan du vil anvende den i ulike situajoner

Medikamentell behandling. Tabletter som vanligvis brukes for å behandle depresjoner, kan også ha effekt på trikotillomani, dette gjelder særlig en gruppe medisiner som kalles SSRI (f.eks. Cipramil®, Seroxat®, Zoloft®, Cipralex®). Det er viktig å påpeke at noen kan ha god hjelp av denne medisinen, mens andre ikke har noen effekt i det hele tatt. Tablettene bør uansett ikke gis alene, men helst i kombinasjon med samtaleterapi.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror barnet ditt trenger ro. Så lenge hun blir mobbet syntes jeg du skal holde henne hjemme fra jobben. Så syntes jeg du ikke skal involvere dattern din i dette rundt samvær før alt er i orden og bestemt. Syntes så inderlig synd på henne.