Hei folkens...

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Dette kan kanskje bli sett på som reklame for bloggen min, men det bryr meg fint lite..

 

Jeg har vært alenemor i snart 2 år nå. Har endelig funnet meg en flott kjæreste, men vi bor ikke sammen ennå. Men det er ikke det jeg skulle si.

 

Jeg har skrevet my av min historie på bloggen min håp om å hjelpe andre i lignende situasjoner. Nå ligger det en selvlaget video der, som er laget til alle alenemødre og kommende alenemødre..

 

Dere kan jo ta en titt, hvis dere har tid: http://hildfroya.blogg.no

 

ENJOY!!

[Anonym bruker]

Heisann.

Jeg var inne å leste innlegget "Hvorfor kunne du ikke bare være snill" og såg på videoen du har laget. Det vil si jeg har nå sett den 3 ganger fordi jeg sitter og storgriner slik at jeg ikke fikk med meg alt første gange..... Er så godt å se at ting i livet faktisk KAN få en lykkelig slutt.

 

Jeg er 30 uker på vei og i magen ligger det en liten gutt. Han jeg ble gravid med er vel det jeg vil kalle min store kjærlighet, men jeg var ikke hans store kjærlighet. Dagen etter at han gikk fra meg fant jeg ut at jeg var gravid. Han nektet meg å beholde barnet, men jeg klarte ikke å fjerne den lille spiren i magen min uansett hvor høyt jeg elsker han. Har prøvd å snakke med han, men han nekter å snakke med meg. Han ville ikke stå oppført som far engang fikk jeg beskjed om. Men jeg har nå registrert han på alle søknader jeg har sendt til NAV som faren til barnet. Så får jeg bare håpe at han en dag vil ta kontakt. Det jeg også synes er så leit oppi alt det her er at han ikke har fortalt sin familie om den lille. Jeg synes det er så feil at den lille skal bli frarøvet både farmor og farfar og et lite halvsøsken.

Jeg gruer meg faktisk til den dagen når lillegutt vil spørre etter pappaen sin.... Så jeg får håpe at jeg er så heldig som deg at jeg en dag vil treffe en mann som ikke bare vil elske meg, men også den lille gutten min.

 

Immellomtiden er jeg veldig heldig som kan si jeg har en mor og far og gode venner rundt meg som støtter meg 100% i det valget jeg har tatt. Et valg om å bli alenemor....

 

Bare jeg en dag kan klare å slutte å elske pappaen til den lille i magen min....

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Man bir ikke dårlige mødre av å være alene, jeg tror faktisk at vi er bedre mødre i mange sammenhenger. Vi kommer fort inn i rutiner i hverdagen, noe som er utrolig viktig for små barn.

 

Jeg er helt sikker på at du kommer til å bli en fantastisk mamma for din lille gutt. Du kommer til å gi han det beste livet han kan få.

 

Det med kjærlighet er ikke lett. Det er kjempevanskelig. Noen ganger har jeg følt meg helt fortapt, men det vil komme til deg også. Det er jeg overbevist om.

 

Vi er sterke mennesker vi alenemødre.. Og det vil også bli reflektert gjennom barna våre..