Ahhh! Kan noen forklare dette med dativendelser i preposisjonsuttrykk for meg? Altså, hva dativsendelser egentlig er?

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Joda, mye mulig et dumt spørsmål, men pensum fremstiller det på en forferdelig knotete måte, og sier ikke noe om hva dativ egentlig er (sikkert fordi jeg lærte det i grunnskolen og har glemt det for lengst...)

Dette er altså dialektlære, og hovedgreia er å forstå dette med at dativ i dialekter henger igjen fra norrønt. Men jeg må jo kunne finne et ord med dativendelse i en evt dialektprøve.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Og hvis noen kan si om jeg har forstått palatalisering av dentaler korrekt, hadde det vært veldig fint også. Slik jeg har forstått det er dette et lydlig fenomen, spesiuelt ved bokstavene N og L. Type hannj-honnj i bannj. ?

[Pysa]

Palatalisering har du forstått.

 

Dativendelser i preposisjonsuttrykk - er vel noe slikt som at det heter "til fjells", "til fots".... Kan det stemme med boka di?

[Pysa]

sjekk denne : http://wapedia.mobi/no/Dativ

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Hm... fikk liksom ikke helt taket på det av den linken heller...

Dette sier pensum:

 

Du har sikkert hørt uttrykk som [oppi dalom] og [oppi fjellom]. Disse om- endingene er varianter av den norrøne kasusendelsen i dativ; flertall; um.

Dativbruk i dialekter er et midtnorsk fenomen. Det vil si at både øst- og vestnorske dialekter har dativ.

 

Dativ etter preposisjon

 

I noen dialekter; i hovedsak midtnorske (Klikk "dativ"), finnes det i dag rester av dativendelser i bestemt form entall eller flertall av substantiv. I dette dialektkjennetegnet, som ved palatalisering, finner vi fenomenet såvel i øst- som i vestnorske dialekter.

 

Eksempler på dativ i dagens norske dialekter:

 

* [i båta] (Bestemt form entall av "båt". I skrift; både i bokmål og nynorsk heter uttrykket "i båten"

* [Oppi fjellom] (Bestemt form flertall av "fjell". I skrift; "fjella"/"fjellene" (bokmål) og "fjella" (nynorsk)

 

Arv fra norrønt

 

Dativ er som du (sikkert?) husker fra tidligere, en av fire kasus som var i bruk i norrønt.

 

Du kan imidlertid også her unngå å redegjøre i detalj for de ulike dativendelsene i norrønt. Likevel kan du jo prøve å huske at um var en vanlig dativendelse i flertall av substantiv. I dialektene våre med dativ, opptrer denne um-endinga som "om" [dalom], eller "åm" [gutåm]. Det vil være enklest for deg å finne ut om endelsene er dativendelser, hvis du sammenligner med skriftspråket:

 

* "Fjellene" eller "fjella": [fjellom]

* "Gården" [gara]

 

 

_______________________________________

 

Hehe, ble liksom ikke helt klok på dette jeg...

[Den heldige eier av ett barn]

Når noen sier "hopp inn i bila" ( som jeg har hart i trøndelag) så er a-endingen på bil en dativendelse. Det heter en bil-bilen. Hankjønn.

 

Brukes også når vi omtaler steder som vi er i/på/oppi "på lager" "på gårn"

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Ok, takk for svar=) tror jeg forstår det sånn noenlunde nå... Da har jeg ihvertfall et eller annet å si om jeg får spm på eksamen...=P

[tante grusom master of law]

Det er visse preposisjoner som styr dativ. Dvs at når det står en viss preposisjon så skal substantivet stå i dativ. Hvilke preposisjoner det er snakk om varierer med hvilket språk du snakker.

Ofte er det preposisjoner som betegner at en ting er i ro som danner dativ, feks i, på, under etc.

Preposisjoner som betegner bevegelse styr ofte akkusativ.