Hyperemesis

[camkir]

Er gravid for 2.gang og denne som forrige gang har jeg fått hyperemesis... Det er så utrolig frustrende og så slitsomt... Det er ikke så mange dagene siden jeg kom hjem fra sykehuset, men ser ut som om jeg etterhvert må inn igjen.. Alt som går ned går opp

I mitt forrige svangerskap rundt uke 14 hjalp Postafen, så håper det fungerer denne gangen også, fram til da har jeg snart prøvd alt....

 

Fotsone, akupuntørnåler i øret, tørre kjeks, litt og litt drikke, homeopatmedisiner, seaband, bringebærte, ingefær, og nå prøver jeg akupunktur... Måtte det hjelpe etterhvert.

 

Så håpløst og være sengeliggende med en jente på 4 år rundt meg som vil ha mamma til og leke med og hjelpe seg....

Er bare 8 uker på vei, så har endel uker igjen...

 

Noen som har flere tips?

Eller som bare er i samme situasjon som meg?

 

 

[Gjest]

Ååh, føler sååå med deg :S Vet virkelig ikke hva annet som kan hjelpe enn Postafen, det var min reddende engel. Håper virkelig du finner noe som kan hjelpe. Jeg har ikke hyperemesis, men har vært styggdårlig frem til uke 17, og er enda kvalm innimellom nå (straks 21 uker på vei).

 

Skjønner godt det er frustrerende når jenta di vil ha mamman sin. Kan ikke si annet enn god bedring! Håper du slipper å bli så plaga så mye lengre!

[camkir]

Takk amkari!

 

Jeg håper virkelig at jeg snart blir bedre etterhvert! Godt og høre at Postafen hjalp for deg og! Man blir litt rådløs og fortvila i en sann situasjon....!

[Gjest]

Ja, man blir jo det. Ønsker deg fortsatt god bedring! Klem!

[kommende mor til 4]

Hei. Må bare først få si at jeg føler med deg. Jeg er nå i mitt tredje svangerskap og er gravid med tvillinger. Ble dårlig da jeg var 5 uker på vei. Fikk diagsnosen hyperemesis, innlagt osv. Jeg ble satt på phenergan og stemetil med en del effekt, men fortsatt mye dårlig. Hadde prøvd akupunktur uten effekt. Fikk et tips om ostopati behandling. Han ble redningen min. Jeg ble nesten helt frisk etter 3 behandlinger!!! Nå er jeg 13 uker på vei, går fortsatt på tabletter, er litt kvalm hvis jeg gjørfor mye. Men føler at livet begynner å smile igjen. Greier endelig å forholde meg til de to små jentene mine igjen!

Lykke til!