Bare så nedfor....

[Single33]

Hei jenter:)

 

Må bare!

En god uke til avreise til Danmark nå og jeg er bare nedfor om dagen-er i stor konflikt med søsteren min som virkelig har tatt for seg meg siste ukene vedrørende meg og ulike forhold til donorbarn....:/ Det gjør så mye mer med meg enn hva jeg vil-og jeg greier ikke la være og la det gå innpå meg....:/ Og akkurat nå-uka før avreise-syns hun kunne kommet med det for lenge siden-og ikke nå før ting er klare:/

 

Hun sier så mye til meg-kan ikke for sitt bare liv fatte at noen kan ta et slikt valg-tenk på alle situasjoner-kriser så mye verre det er for et barn og vokse opp uten en pappa....ja jeg har tenkt på det-men har tro på at jeg skal gi det barnet masse kjærlighet og omsorg som gir styrke-jeg er opptatt av et nært forhold ja...

 

Hva om barnet blir funksjonshemmet? Homofil-så mye viktigere det er og være to og støtte opp om.....ja....:/

 

Hun har gjennom mange år "herjet" slik med meg i perioder....aldri følt meg bra nok- hun har to velskapte barn med en som er en del år eldre-noe som ikke var en selvfølge for henne da han hadde barn fra før....men hun var heldig-og har fått sine to-om ikke så hadde jeg nok blitt uten barn og måtte leve med det....:/ Jaja....hun er 7 år eldre enn meg og vet nok ikke hva det vil si og være 34 år og uten barn- med et stort ønske og en drøm om dette...kjæreste ønsker jeg meg ikke etter et par mislykka forhold....:/

Nå er min drøm faktisk og velge donor-etter mange runder og en lang prosess....:/

 

Siste året har det blitt vondtog mer vanskelig og være sammen med familie og den delen-savnet har blitt forsterka og ja....tipper dere forstår....alle andre søsken har jo barn og er vel etablert....:/ jeg har ikke hatt det engasjementet jeg pleier og ha-vært litt nedfor rett og slett....tillatt meg selv det nå.....livet er jo i bølger så....:/

 

 

 

syns det bare er så vondt akkurat nå-føler omtrent hun voldtar sjela mi og finnes ikke respekt for mitt valg...jeg vet hun ikke støtter meg i dette enda-må la det få synke inn....men uansett tror jeg det blir en lang veg og gå med henne-gruer meg allerede til eventuelt barnet blir til og få vite hvor håpløs jeg er....som mamma og generelt sett.....det er bare sykt hele settingen:/

 

Huff jenter-måtte bare blåse litt!!

 

God helg uansett!!

[Anonym bruker]

Det høres ut som om søstera di har småpsykopatiske trekk, siden hun ikke evner å sette seg inn i din situasjon. Mitt råd er å holde deg unna den negative oppmerksomheten fra henne og heller oppsøke andre som er positive og støtter prosjektet ditt. Det er bare du som bestemmer over ditt liv og hvordan det skal leves, så får vi bare finne oss i at andre ikke ville valgt likedan. Det skulle ikke være nødvendig å forsvare sine valg overfor nær familie/omgangskrets. Jeg har litt det samme med min mor som ikke klarer å akseptere livsstilen min. Drømmen hennes var nok aldri å få en lesbisk datter og donorbarnebarn. Heldigvis er de fleste andre støttende i min familie.

 

Ikke la de negative energiene til din søster ødelegge for ditt første forsøk. Mitt råd er å gjøre masse hyggelige ting som får deg til å slappe av før du reiser nedover. Stress er ikke bra når man forsøker å bli gravid. :-)

[Single33]

Jo tusen takk- jeg skal forsøke og la være og tenke på det-men jammen er det ikke lett!!:S

 

Får meg bare til og føle meg udugelig til det meste....:/ Fatter ikke at det er mulig....jeg får ikke noe jippi fra henne på lang tid-og det er forsåvidt greit det-men likevel...hun "må få lov" til og ha sine tanker og meninger....værsågod...men kunna jo pynta litt på det da....likevel forventer hun at jeg skal være åpen og ærlig med henne-også om det som er vanskelig...men slik har det vært i mange år-nesten uansett hva jeg har sagt-gjort-så kan jeg alltids gjøre ting annerledes....jaja.....distanserer meg naturligvis....:/

 

Skal jobbe i helga men søndag skal jeg til broren min og ta med meg lille gutt der på fem år på brygga og fiske.....tante lager rykende ferske vafler og tar en deilig ettermiddag på brygga i herlig vårsol!! Om fisken uteblir så....nja...krabber tante seg ned og fester en vaffel på snøret....fangst blir det uuuuansett:o)

[elmaaani]

Jeg synes du er tøff som velger dette jeg.. ikke la deg påvirke for mye av det søstra sier! .. selv om det er vanskelig når det kommer fra nærmeste familie.. de som burde støtte deg!

 

Håper virkelig hun viser seg å være god støtte for deg fremover!

 

Masse lykke til!!!

[venusstjernen]

Hei Single33 : )

Søsteren din er nødt for å respektere ditt valg. Hun psyker deg ned med uttalelsene sine, og det er det siste du trenger nå! Jeg har selv bevisst unngått de som har vært negative i forhold til mitt valg om donorbarn. Til dem sier jeg på en pen måte at jeg ikke ønsker å snakke om saken. Jeg fikk blant annet høre at jeg var egoistisk som gjorde dette.... Lufter tanker kun med de jeg vet støtter meg. Jeg er selv gravid med et donorbarn (termin i november, har vært på Nordica), men har ett barn på sju år fra før som har jevnlig kontakt med barnefaren. Det er mange barn som bor sammen med både mamma og pappa som ikke har det bra. Det viktigste og avgjørende overfor barn er kjærlighet og atter kjærlighet og ikke hvilken familiekonstellasjon det har.

 

Skal du til Nordica? Jeg har i hvert fall veldig positiv erfaring med dem : )

Ønsker deg masse lykke til!! : ))

[bumpi de bump]

Hei Single33,

håper du er kommet litt ovenpå igjen : ) Jeg har tenkt mye på hva reaksjonene fra omverdenen kommer til å bli dersom jeg skulle lykkes i å bli gravid. Jeg har kommet til at de fleste nok vil synes mitt valg er uproblematisk, jeg bor i en stor by og her er vi vant til mange ulike familiekonstellasjoner. (Jeg har kun fortalt to venninner om prosjekt baby - begge har godtatt det uten noe om og men).

 

Når det gjelder dem som vil være negativ, forstår jeg faktisk at valget mitt er så nytt og revolusjonerende at folk må få tid på seg. Vi tråkker i grunnen i fotsporene til de første alenemødrene, til alle homsene og lesbene som våget å vise verden at det fantes flere former for partnerkjærlighet og familieliv, kort sagt til alle som har gjort annerledes livsvalg. Da må vi regne med at omverdenen trenger tid til omstilling og vi må godta at de kommer med kritiske bemerkninger og er negative - uten å diagnostisere dem. Vi har jo ofte brukt laaaang tid på valget vårt selv også - i alle fall har jeg det. Jeg tror ikke jeg kommer til å få kritiske spørsmål jeg ikke har stilt meg selv, for å si det sånn.

 

Jeg tror du skal gi søsteren din litt tid, kanskje begrense kontakten dersom hun hele tiden trykker deg ned. Så får du heller se situasjonen når babyen er født, da har du jo et ansvar for at barnet beskyttes mot mennesker som betviler dets rett til eksistens - for å sette det på spissen.

Lykke til i Danmark!

[Single33]

Tusen takk for dere deler litt tanker rundt omkring først av alt:D

 

Jo jeg er veldig innstilt på og gi henne den tid hun trenger-og i starten da jeg var "ivrig" og skulle fortelle om prøver og hvor jeg var i prosessen sånn rent praktisk-svarte hun bare ja og amen og begynte og snakke om helt andre ting-tror rett og slett hun resignerte....jeg har sagt at det er flott om hun stiller spørsmål og søker informasjon flere steder....men likevel føler jeg hun tar "alle midler i bruk" for og prøve og stoppe meg-som f.eks og be foreldra mine på middag idag for en prat med de....for at de eventuelt skal "få meg på riktige tanker"...-DET syns jeg ikke noe om..men at dette er veldig nytt for de aller aller fleste-helt klart...jeg gir henne den tid hun trenger-men så close up til forsøket ønsker jeg ikke de store samtalene med henne ifall hun psyker meg rett ned igjen-jeg har det bedre nå...og føler meg så trygg på mitt valg-javisst kunne jeg hatt sikkert flere barn jeg om jeg ser meg tilbake men jeg har aldri ønsket meg barn når forholdene ikke har vært tilstrekkelig gode nok...så jeg kjører kvalitet i mangt og mye....også dette-og jeg gleder meg!!

 

Jeg har brukt lang tid på mitt valg-og ja jeg har vært usikker på hvor vidt det er egoistisk men-når det er sagt så er det vel generelt sett ego å sette barn til denne verden her.....:/

 

Joda-ting skal iallefall igang-men har en litt lei følelse på første forsøket mitt da jeg har vært megastressa slik mentalt sett....:/ Syklusen kødda seg til og ikke vet jeg att frem på den nå...stikker en tur til gyn og ul imorra og får en status på rikets tilstand:)Såååå bestiller jeg tur og sånn.....ha litt ferie i samma slengen:P

 

Tusen takk igjen-det kommer godt med ja:)

[Anonym bruker]

Å hjelpes meg... Dette gjør meg nesten litt irritert.

Noen mennesker vet bare ikke når de skal tie, og ta hensyn til andre sine tanker og valg.

 

Du kan ihvertfall med GOD grunn heve deg over henne.

Når noen er så smålig og frekk, så kan man jo nesten ikke annet.

Skulle jo nesten tro at hun var misunnelig...

 

Si til henne at, ja, hun har rett til å ha sine egne meninger om dette temaet, for tross alt, hun er jo ikke den første som har det.

Men at du er sikker i din sak, og hvis hun ikke kan respektere det og la vær og være negativ og slem, så må hun virkelig ta seg en time i tenkeboksen og innse at slikt gjør man faktisk ikke mot sin egen søster!

Hun er tydligvis veldig opptatt av etikk og normer, men da burde hun vite at slik som hun oppfører seg, er MYE MYE verre enn hva det du gjør, som faktisk er en meget vakker ting.

 

Empati, hensyn og respekt burde være et selvfølge når det kommer til slektskap.

 

Stå på, og ikke la dette gå inn på deg!

 

[LykkeligSomMamma]

Føyer meg til det de andre sier. Har selv møtt sånne kommentarer fra de som burde støtte mest. Sett grenser og beskytt deg mot dette, du er sårbar i en slik prøveperiode og hun psyker deg ned og trer sine forestillinger ned over øra på deg. Klarer du skyve ballen tilbake til henne og konsekvent si at du ikke ønsker å diskutere dette og at om hun må snakke om det får hun gjøre det med noen andre? Send ballen dit den skal, ikke rett at hun skal dumpe dette på deg. Tvitvi!

[Single33]

Ja jeg forstår dette får engasjementet frem i dere her inne:/

 

Har ikke snakka mer med henne og vil heller ikke gjøre det før jeg er ferdig med turen:)Vil ikke utsette meg for det rett og slett:)

 

Opplever at hun har tråkka langt over grensene for hva man faktisk sier og gir uttrykk for-og ja-jeg er uendelig sårbar i denna fasen her og har blitt kjempestressa av det...:/

 

Men har klatra meg opp igjen og har fått tilbake troen på at dette er veldig riktig -for meg....og forventer respekt fra også henne etterhvert:)

 

Nå ser jeg bare frem til og bli ferdig med første forsøket og komme meg videre i prosessen....:)Er så spent!!

 

Heldigvis er alle andre rundt meg positive og gleder seg på mine vegne....flere er klare for og både hekle og strikke-bare og gi klarsignal...;)Tihi...

 

Slik det ser ut nå blir det ins onsdag-torsdag....er relativt stabil i syklusen så.....

 

Tusen takk jenter-det skal gå bra med oss alle-en vakker dag!!

 

Ha en fin dag jenter:)