"Stresser" du med å bli gravid?

[2søtesmåh]

Henger en del inne på DiB (Din Baby) og vil komme med følgende til dere her inne;

 

Dere er "desperat" etter å bli gravid...Så skjer underet og alt er fryd og gammen,- drømmen skal ENDELIG bli sann.....Men før dere stresser noe mer, kanskje dere skal gå inn på DiB og lese litt om alle problemene et svangerskap og fødsel bringer??

 

Jeg må bare le,- og tenker ofte på dere her inne når jeg leser klager fra folk som føler seg som feite hvalrosser når de går høygravide.De føler seg stygge og ekle og mistet all selvtillitt..Etter fødsel er det mange som er overrasket over at kroppen ikke blir som før igjen...Pupper henger, magen henger, strekkemerker, man lekker...Og det at babyer/små barn våkner klokka 6. Det er faktisk vanlig..... Men man klager over det også...

 

Tror det kan være sunt for de av dere som stresser mest,- å lese noen innlegg over hva folk finner på å klage over,- SELV OM de har oppnådd den store drømmen,- å få en baby...Mange av de som klager mest høylytt, er de som var meget aktive på Bli Gravid også....Prøvde og prøvde og trodde aldri de skulle få det til..Og når de endelig ble gravid så var det ike en dans på roser...

 

Tenk litt rasjonelt mens dere prøver..Les noen innlegg om hva dere kan få problem med....Hva ANDRE sliter med under og etter graviditet...Slik at dere faktisk setter litt PRIS på denne spennende tiden prøvetiden tross alt er..Ingenting slår dagene før man kan teste...spenningen, usikkerheten, skuffelsen ved blank test....men skal love at det er laaaangt unna alle skuffelsene man kan risikere å møte fra den dagen testen faktisk er positiv...Iallefall hvis man ikke er forberedet,- forberedt på at man ALDRI får igjen flat mage, struttepupper, sprettrumpe, sex-lyst, nok søvn, nok tid til seg selv, nok kjærestetid....Nå er det sjelden at man får ALLE disse problemene da, men hva med å bruke denne prøvetiden på å trene seg på å godta det at man vil aldri se ut som før (mest sannsynlig) og at livet blir aldri som før....Vær litt på forskudd, prøv å planlegg livet litt,- hva kan jeg fortsette med ETTER barnet er født, bør jeg begynne med andre ting for å kunne kombinere morsrolle med hobby? Hva kan jeg gjøre for å redusere fysisk forfall.Hva med å starte å trene nå,- FØR spiren sitte,r- og satse på og fortsette hele svangerskapet... Hva med sex-livet?? Snakk med, og forbered partner på at det kan bli tørke...Ikke øv deg på å sove lite,- det er ikke like slitsomt når man har barn som når man prøver å være mye våken og ikke har barn...Men tenk på når og hvordan dere skal fordele våkennetter,- soving på dagtid osv......

 

Bruk denne prøvetiden på litt alvorlig planlegging, omfavn spenningen, og gled dere over masse sex som dere faktisk har lyst på.....Selv om det er målet som "drar" dere ) Dere er lei dere for hver negative test nå, og det jeg vil er vel at dere skal huske denne følelsen den dagen dere sitter der med baby og alt synes vanskelig og slitsomt.... For slike dager VIL komme, og om dere er litt forberedt,- så blir det forhåpentligvis veldig FÅ slike dager....

 

 

 

Lykke til alle sammen:o)

[attpåklattimagen:-)]

Skjønner hvor du vil hen... men...

Jeg har to barn fra før, henge pupper, strekkmerker, og har tendens til å lekke.... Har hatt UTALLIGE våkenetter, kolikkbarn, oppkast og bæsj i hytt og pine og mye mye mer. MEN.......Jeg vil bli gravid NÅ!!!!

Vet hva som venter inne imellom alle tårer og søvnløse netter... nemlig. verdens største under...!!!!!!!!!! Det første tannløse smilet, å høre mamma første gang, lubbene armer rundt halsen og ei stemme som hvisker; glad i deg....

 

Men enig i at det er greit å se ting fra flere sider...

[2søtesmåh]

Joda, var ikke akkurat myntet på flergangsmødre,- er vel helst førstegangs som får slike ting "Midt i fleisen".....Men man får jo et inntrykk av at litt slapp mage og lite søvn kommer som et sjokk på opptil flere )

[Gjest]

Er eing i det du sier, men så er det noen som er mer forberedt enn andre, så for min del er jeg forberedt, man blir aldri som før og livet blir annerledes men det syns jeg er greit, kanskje ikke alle som gjør det men, kommer vel litt ann på alder og hvor lenge en har vært samboer/gift bodd sammen og sånn og syns jeg.

Jeg syns det er mer synd me 15- 16 åringer som blir gravide for de har ikke levd ut ungdomstinden sin engang, de er jo fortsatt bare barn.

Jeg er selv 25 og har rast fra meg som man sier og er lykkelig i et forhold som startet i 2003, jeg er klar som et egg og forberedt som bare det:)

 

men ja for de som ikke vet om det eller har forberedt seg på det, er det et tankekors ,det du skrev.

 

HAr selv ei venninne som kanskje ikke er så forberedt på ting, men tror nok det går bra, men blir nok en del klaging, men det gjør det vel med alle tror jeg da, det er jo ikke dans på roser for noen .

men samtidig er det den fineste gaven man får i livet:)

[Gjest]

*dytt*

[Lillevenn33]

Jeg er "desperat" fordi jeg vil ha et søksen til barnet mitt. Hadde dette vært førstemann og jeg hadde vært under 35 år, så hadde jeg ikke følt noe stress. Men nå føler jeg litt stress, og jeg liker det ikke!

[2søtesmåh]

Dere som har svart hittil er vel av de som ikke trengte å lese dette )

 

Jeg finner det ufattelig trist at unge jenter/kvinner frventer at de skal se ut som før, etter et barn eler tto, at de ikke skjønner at i noen år fremover er 6 timer søvn i døgnet ikke unormalt,- men vanlig, at man faktisk må gi opp deler av livet sitt,- og å føle det som et "offer" ikke å kunne gå ut regelmessig på byn og feste er også leit...

 

Så kjefter de når noen kommenterer at dette burde de visst, og at de som slutter å dra på byn, de som ikke klager over lite søvn, de som ikke bryr seg om at kroppen har "forfalt litt" de er gammeldagse kjerringer som har gitt opp seg selv, det å være attraktiv og det å ha en egen identitet og eget liv.... Når sannheten er at det er DE som har hatt og har et urealistisk bilde på det å føde og oppdra barn...

 

En ting til før helga kommer;- Alle som skal bli gravide; dere VET at dere må gjennom en fødsel?? Ikke bli gravid først og sutre over at det er vanskelig å få KS i ettertid..Jobb med tanken på hvordan fødsel skal være først.....Når ungen er inn magen MÅ den ut ) Og da helst på den normale måten, om omstenidighetene ikke sier noe annet )

 

[Frøken håpefull - er mamma!]

Oj sann - dette var da voldsomt mye negativt på en gang...!

 

Det er ingen som ikke har barn fra før av, som klarer å sette seg inn i den situasjonen det er å ha barn. Eller det å være gravid og føde.

Men, samtidig tror jeg at for de aller fleste, gir barn så mye glede i livet at man takler det som følger med.

Og selv om man klager der og da - så hjelper det kanskje litt på hvordan man har det i det øyeblikket.

 

Det er trist å lese så mye negativitet når de fleste her inne gjør alt de kan for å være positive og støtte hverandre. (Selv om man opplever skuffelser og plager underveis).

 

[Yo&La+spire]

Uff, mye negativt ja....Kjempedumt at du opplever så mye negativ med det å barn, og det er greit å vere forberedt, men det er greit å glede seg også!

 

For det er fantastisk å få barn!! De fleste er klar over de plagene/"negative" tingene med å få barn, men dette utgjør en så utrolig liten del av det! Og selv om man klager over strekkmerker, våkenetter, skrikerunger osv så betyr ikke det at man ikke visste at det ville komme. Det er lov å klage litt visst en føler seg bedre av det, uten at det betyr at man ikke visste at baby bare var en dans på roser. Og det er lov å "stresse" og glede seg også! (for det er utrolig kjedelig å gå å vente på å blir gravid når man først har bestemt seg, spesielt om det tar litt tid, og da kan man bli litt stressa;)

[Tweak]

Jeg forstår hva du mener og hvor du vil. Du vil treffe de som kommer til å tenke "Oi, shit, graviditet påvirker visst kroppen min?!"

 

Meeen jeg tror ikke akkurat dette forumet inneholder så mange av målgruppen din... Jeg har inntrykk av at de fleste her inne forstår alvoret av hva vi holder på med, at det vil forandre livene våre, det vil være tøffere og kanskje totalt annerledes enn hva vi forventer oss. Men likevel ønsker vi oss dette, ikke sant?

 

Og i tillegg så mener jeg at det er fullt lovlig å klage og syte når ting er tøft. Det er jo her inne en får utløp for det som man ikke kan snakke så høyt om i RL, og vi burde vise forståelse for hverandre. Vi kan uansett ikke føle andres følelser og alle barn er forskjellige og alle kropper er forskjellige. Noen har lette og andre har tøffe svangerskap, noen har kolikkbarn og andre kan sove natten gjennom etter relativt få uker. Noen får hverken strekkmerker eller hengepupper mens andre får kroniske bekkenproblemer, inkontinens, og andre ting som jeg ikke kommer på.

 

Selvfølgelig er det tøft!

 

Men vi slutter da ikke å jobbe mot målet bare fordi det blir tøft?

 

Hmm, jeg tror egentlig ikke jeg forstår helt hva du vil fram til likevel... Skal vi forberede oss på at det blir tøft slik at vi kan huske hvor trist det var med negativ test den dagen vi er slitne og lei av å være gravid eller barseltiden? Det blir ikke færre slitsomme dager om en er mentalt forberedt... Så mye sex som man orker nå gjør en ikke mer forberedt på en evt. "tørke".

 

Jeg vet at jeg IKKE vet alt jeg går til men jeg er 100 % sikker på at det er den veien jeg ønsker å gå. Men nåde den som kommer og sier at jeg ikke skal få mene at noe er vondt når det er vondt, overraskende når noe overrasker meg eller at noe er slitsomt når jeg er utslitt.

 

[2søtesmåh]

Tanken bak er ikke at det skulle være negativt,- men til ettertanke....Det er lett å "tenke seg blind" på drømmen om å bli gravid, gå der med en stor mage, gløde og ende opp med en rosa, velluktende liten rosenknopp etter 9 mdr..... Også glemmer man alt annet...Kosen, forventingene, samholdet i gledesstunder, ved negativ test, spenning mens man venter på svar osv osv... Mange tenker ikke engang på hva det faktisk vil si for kroppen å GÅ gravid, eller hva et lite barn faktsik krever...De ser kun "drømmen"...

 

 

Man kan aldri si på forhånd hvordan man vil reagere på ting,- men man VET hvordan man takler å gå opp i vekt (det blir IKKE annerledes om selv om det er på grunn av en baby nemmelig) man VET hvordan man reagerer på lite søvn (lite søvn ER lite søvn, samme hva årsaken er) og hvrodan er forholdet i perioder med lite sex (en baby er ikke unnskldning nok for å si nei,- når det har blitt brukt mange nok ganger)...Slike ting kan man forberede seg på,- og man BØR forberede seg..Så slipper man kanskje noen bekymringer når babyen kommer,- da dukker det andre ting opp.... Veldig mange som tror at man kommer til å takle noen kilo ekstra hvis det er pga en baby, sannheten er at man GJØR ikke det..Hvis du ikke takler å gå opp 10 kilo nå, så takler du heller ikke å være ti kilo tyngre etter å ha fått et barn....Er du B-menneske nå, så vil du fortsatt være det om babyen blir født og DEN er A-menneske......osv osv...

 

Lykke til alle sammen , kos dere med livet som det ernå, så vil dere sette enda mer pris på det når der eblir flere om å dele gleden:o)

[Frøken håpefull - er mamma!]

Jeg er helt enig - tror ikke dette er det rette forum.

De fleste som bruker disse sidene virker som oppegående jenter.

 

Jeg forstår heller ikke helt hensikten med alle "rådene" som virker rettet mot naive jenter som ikke forstår at livet ikke bare er rosenrødt.

 

Man må da ta i mot de gledene livet tilbyr - små og store. Selv om det er baksider.

[Arie]

Jeg veit ikke helt om "de" som du snakker om her her inne. Vi har jo oppsøkt dette forumet for å lære har vi ikke?

 

Prøver du å fortelle at livet er vanskelig? Det veit vi vel, gjør vi ikke? Jeg har ihvertfall ikke noe nytte av å ha flat mage, strutte pupper, øl i handa og sex hele tiden hvis jeg er uten barn. Jeg ønsker meg jo barn! ikke en utopi verden på en rosa dott.

 

Jeg synes det høres ut som om du angrer på at du ikke nøt tiden som prøver eller da du var uten barn. Jeg har nå sittet med strutte pupper i 28 år og er litt lei av at jeg kan gjøre alt jeg vil hele tiden. Gå på byen er kjedelig og to katter er ikke nok. Jeg gleder meg til å fylle huset mitt med barnegråt og barnelatter. Helst mest av det siste, men jeg veit jo at ting ikke blir rosenrødt. Men jeg er ikke ute etter rosenrødt heller.

 

Kjente jeg blei litt irritert jeg. Akkurat som om jeg ikke tenker over valg jeg tar? Håper de som leser tråden og tenker "å jeg skal føde også ja, oi det hadde jeg ikke tenkt på.." kan skrive det på denne siden. Det hadde vært fint å se om det var noen...

[monca*84*j12]

Jeg er en av "sliterne" her inne, ikke noen resultater etter over 1år.. Og tru du meg: Jeg bytter slappe morgener og alene tid, mot en positiv g.test enyday!!! Jeg veit så klart og sette pris på og kunne sove lenge, og prøver og fokusere på det som er positivt. Men når man får negativ test, gang etter gang etter gang så er det ikke lenger noe spennende med prøvetiden, man føler heller ikke noe samhold etter 20 negative tester!!!!

 

Syntes heller du skal ta meningene dine, uansett hvor velmenende, og heller spørre deg selv om du ville byttet bort unga dine med lange morgener og negative tester hver måneder? Trur jeg NEPPE..

 

Jeg er Ikke en av de som stresser og føler at livet er på hell fordi jeg ikke får positive tester.. Men jeg sitter ikke roper HURRA jeg fikk negativ test... Jeg vil ha unger, jeg vet hva det innebærer, men jeg er ikke i tvil om hva som er målet..

 

Kos deg med barna dine, du er heldig!

 

[Janicღღlykkeligღღmammaღღtil 2ღ]

enig med deg monica*84*ønsker.. blir litt proviset av sånne innlegg..

 

selv om det skal være godt ment tror jeg det ikke passer seg på bim bli gravid.... kansje andresteder men ikke her...

[Gjest]

Enig med monca og Janic jeg, syns det ble litt for mye negativt i det nå. Passer ikke her på bli gravid.. kanskje på skravlesiden eller kranglesiden.

 

Tror nok alle vi her inne vet hva vi går til når vi velger å bli gravide, vi vet hva som skjer og vi vet hvordan det blir, det er jo et planlagt barn det er snakk om og da skulle det jo bare mangle om vi ikke var forbedredt på alt som kommer til å skje både i svangerskap og fødsel og etter fødsel osv.

 

Men det er lov til å ha sine egne meninger, men syns det ble litt for mye negativt og ikke helt passet inn på dette forumet nå, det var nok med innlegget som begynte hele tråden..

[Yo&La+spire]

"Hvis du ikke takler å gå opp 10 kilo nå, så takler du heller ikke å være ti kilo tyngre etter å ha fått et barn....Er du B-menneske nå, så vil du fortsatt være det om babyen blir født og DEN er A-menneske......osv osv..."

 

Forstår at du snakker mye utifra egne erfaringer her ja...men da må du si det og ikke anta at det er slik for alle! Eg har alltid likt å sove leeeenge, nå våkner eg kl seks hver dag. Sånn er det. Eg synes ikke det er så tøft. Eg venna meg til det. Samme med vekta...gjorde meg ingenting å gå litt opp og ned som normalt er før og etter fødsel.

 

Forstår på en måte hvor du vil, men synes likevel du bommer her...dette hadde passet bedre som "ikke bli gravid som tenåringspropaganda"i en 8 klasse, men her inne er det vel stort sett oppegående mennesker som vet hva vi driver med;)

 

[monca*84*j12]

Det skal sies at jeg ikke mente at det ikke passet inn her, men jeg kjenner jeg blir litt frustrert når mennesker som ikke vet hva det er og prøve lenge kommer og sier "nyt prøve tiden"... HAHA tenker jeg da..

[You can call me Dårris]

En ting skal du ha 2søtesmåh, du har faktisk, som første person på Bli gravid, klart å provosere meg!

 

Jeg har barn fra før, og var på ingen måte forberedt på svangerskap, fødsel og småbarnsliv da sønnen min kom til verden for snart tre år siden.MEN...

Jeg har aldri i så mye som ett sekund angret på at jeg fikk han, og er jeg så heldig å få et barn til, så kommer jeg selvsagt ikke til å angre da heller, uansett om jeg får bekkenløsning og kolikkbaby!!

 

Ikke vet jeg hva du egentlig ville med dette innlegget, men det er mulig du burde funnet deg et annet forum å dele tankene dine på.

 

Ha en god helg, og kos deg med barna dine.

[pobbles]

Jeg skulle helst ønske jeg slapp å gå gravid og å føde.. men jeg tar sjansen på at gleden over et barn overgår frustrasjonen, er nå litt skremt og engstelig for hele greia med fødsel og liten tid til samboeren osv kropp i forfall.. uff.. men nå er jeg snart 30 år så jeg har utnyttet kroppen maks for fest og moro og show off på stranden i mange år nå, så nå må jeg trø til med prøvinga "før jeg blir for gammel".. håper det blir klaff snart..

[lillehare]

enig med deg. jeg ofrer mye for våken netter, surting, øm kropp, barngråt og alt som følger med!! hun får også meg til undre om hun var klar over sine valg da hun satte barn til verden..

jeg er en av slitere og har så ønske om å få barn, men biologiske utfordringer setter grenser for oss. har hun som startet denne linken tenkt over det?? kjente at jeg også ble provosert, passet seg ikke dette forumet. de skriver inn her ønsker oppmuntring, støtte og tips. jeg ønsker iallefall ikke høre om hvor mye man må gi opp.

tror hun som skrev denne linken gjorde det av pure f...

stå på alle "slitere"

[Drømme Stress ned-mamma]

Nå blei det da veldig mye negativitet og provosering her inne da!! Fra det eine ytterpunktet til det andre...

 

Trådstarter vil jo bare være snill og legge inn et fornuftig innlegg. Kanskje hu bomma, kanskje ikkje. Det er gaaanske mange innon desse sidene og leser, så noen vil nok ha nytte av detta innlegget

 

E førstegangsprøver og stresse ikkje akkurat nå. Men eg har verken flat mage, struttepupper eller e strekkmerkefri te tross for at eg e barnløs. Dette har med selvtillitt å gjøre, jenter. Kroppen forandre seg heile livet, uansett barn eller ikkje. Andre fysiske plager e vel heller på den sjeldne sida, men ja det kan skje. Tror ikkje en blir forberedt som førstegangs uansett kor mye en lese... Beste rådet som finnes e be om hjelp når du blir sliten

 

Og dåkker andre som blir provoserte og gudene veit... Det e jo ikkje dåkker innlegget e meint for?! Igjen, dette e ei veldig trafikkert side, så ett innlegg trenge ikkje være noe dåkker trenge å bry dåkker om...e jo MANGE andre innlegg som dåkker ikkje svare på av ulike årsaker.

 

E forskjell på å komme med egne meninger og komme med kritikk...

 

ANYWAY! Folk e forskjellige. Å vær prøver kan vær ei veldig stressende og følelsestappende tid. Om en har barn fra før eller ikkje.

 

Spennende e det, uansett utfall og fysisk tilstand i ettertid.

[Prøver_IHH+gullklumpen]

Vi har prøvd i 7 år, hadde SA i 12.uke nå nettopp, etter da 6,5 års prøving, og nei, ikke noe hadde vært som å se den positive testen igjen....For min del har jeg slutta å "stresse " med det å bli gravid fordi jeg vet det kanskje går lettere å bli det om man ikke stresser. Men trur jeg kunne blitt gal om jeg skulle gått i 7 år og tatt alt til ettertanke gitt på negative ting/ ting som forandres etter en fødsel og det å¨få barn. Klart vi vet at ungen må ut, men det er da faktisk en naturlig ting, og det tror jeg de aller fleste tenker på før de blir gravide gitt... Nei, kjenner jeg ble litt provosert av dette innlegget gitt-

[Blåbærmuffins]

Det er mulig jeg misforstår hva du mener eller noe, men ble litt irritert av dette innlegget... Det høres ut som du tror at vi som er "desperate" ikke aner hva det å få barn dreier seg om. Jeg tør å påstå at de fleste som henger her vet ganske mye selv om vi kanskje ikke har barn selv. Vi har alle venninner som er eller har vært gravide, og regner med at mange som meg sluker det meste de kommer over av lesestoff angående svangerskap, fødsel og det å ha barn.

 

Tror faktisk ingen her innbiller seg at det å være gravid og å få barn er en utelukkende fantastisk opplevelse uten problemer, men det er da ingen vits i å ta sorgene på forskudd! Tror uansett det er umulig å være 100% forberedt på alt som kan komme i forbindelse med et svangerskap eller fødsel.

 

Når det gjelder det med å nyte prøvetiden; ja det var vel gøy sånn ca to mnd, etter 13 mnd er det mer ett lite helvete og jeg kan med handa på hjertet si at jeg driter i om jeg blir feit og aldri mer får flat mage, ikke kan gå på fylla hver helg osv.. Jeg vil ha barn og disse tingene er vel noe man bør være forberedt på å ofre, noe jeg tror folk her inne er.

[lillehare]

hei du, er så enig med deg. dette innlegget var rett og slett provoserende. har skrevet her tidligere, og har stor tro på at de jente som er her vet hva de går til. vi er pp 15 nå og det er et lite helvete noen ganger! kunne ikke vært mer enig med deg.. men lykke til alle dere som leser dette