..da trekker jeg meg ut herfra...og tar en lang pause fra hele greia....

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

Da var det for godt til å være sant at jeg skulle lykkes på vårt aller første IVF forsøk. Alt gikk så bra i starten. Perfekt egg satt inn 6 mars, og positiv grav.test rugedag 9 og 11. Hcg på 100 rd 12. Alt virket bra. Har hatt mye symptomer hele veien. Trøtt, ømme pupper, mensmurringer og uggen. Har fortalt det til veldig få, da vi ville vente til 10-12 uker før vi fortalte det til jenta vår på 8 1/2 år som da skulle få gleden av å slippe nyheten!Åh, som jeg har gleda meg til å fortelle henne det!!men sånn blir det ikke.....Er i dag 8+1. Har de siste 2 dagene følt meg mindre gravid. Bittelitt brunlig utflod(veeeeldig lite), indre ømme pupper, ingen blødninger eller smerter. Men generellt følt at ting har endret seg. Har hatt 2 søvnløse dager med enorme bekymringer. Har selv jobbet på Gyn/fødeavd og vet så altfor mye om ting som kan gå galt o.l.-uheldigvis. Har time til UL på Riksen neste torsdag, men jeg orket ikke å gå i uvissthet i en hel uke til. Dermed dro jeg til Ahus i dag tidlig for en UL. Ikke bra. Fosteret var vedlig lite og tilsvarte 2 uker kortere, dvs kun uke 6.Var så lite at man fant ingen hjertelyd. Og det skla man se nå i uke 8. Dvs at det har stoppet opp. Jeg vet jeg er uke 8+1 i dag. Det rakna totalt for meg og jeg gråt og gråt. Rent rutinemessig ble det tatt hcg, g ny hcg til lørdag, men jeg vet jo at dette har gått galt.

Jeg er helt utrøstelig og fryktelig lei meg. Jeg gråter stort sett hele tiden.. Dere her inne vet jo hvordan dette kan føles. Mange som mister, men spesielt tøft og vanskelig for oss som har strevd og vært gjennom IVF for å bli gravid. Det er kanskje vanskleig for andre å forstå dette.

Men jeg kjenner at dette kommer til å bli tøft for meg, jeg er totalt oppløst. Er så utrolig glad for t vi har jenta vår på 8 år...men er så utrolig leimeg for at eg ikke kan fortelle nyheten om at hun skal bli storesøster.(noe hun har ønsket seg i mange år)

Dette virker som en missed abortion. Hvis kroppen ikke støter ut fosteranlegget selv, må jeg inn på sykehuset og få Cytotec stikkpiller slik at jeg aborterer. Venter til over helgen.

Dette er vel nesten den aller verste dagen i mitt liv....unner ingen av dere og oppleve dette. Det er så ufattelig trist.

Men vi ønsker å sette i gang med nytt forsøk, men lang ventetid, så håper på medisinstart på høsten en gang. Tror jeg skal la kroppen få hvile en lang sommer. Jeg er sliten nå.

Ønsker derfor nå å ta en pause herfra. Må prøve å få ting litt på avstand. Ønsker dere alle sammne her inne masse lykke til!!!Håper ingen av dere opplever dette her.

Takk for all støtten jeg har fått av dere mens jeg har vært her inne.

Klem fra en knust jente som har mistet spiren sin....

[Mikkemafian]

Huff så utrolig trist å høre!!! Det er blordig urettferdig at vi som sliter med å bli gravid i utgangspunktet, også skal oppleve å miste (ikke at jeg unner noen andre den opplevelsen, men du skjønner hva jeg mener) Vil bare gi deg en god klem... Ta vare på hverandre nå!!

[Lillatante]

Uff, så ufattelig trist å høre! Jeg er 6+1 og kjempeglad for positiv test, men går hele tiden og bekymrer meg for alt som kan gå galt. Vet det er dumt. Skal på UL om ei uke. Som du sier så er det kanskje ekstra tøft å miste når en har gått igjennom så mye for å få det til. Det er liksom ikke bare å prøve igjen på egenhånd. Ta tiden til hjelp, og ta godt vare på deg selv også håper jeg du kommer deg igjen fort!

 

Go'klem

[snøfilla - mamma til 2]

Føler med deg snuppis74... Vi mistet etter 5. ICSI, og vet hvor jæ*** det er når drømmen går i knus. Vi hadde ingen barn fra før, og da det ble oppdaget at hcg ikke steg som det skulle, gikk jeg skikkelig i kjeller'n. Det å måtte dra hjem fra gyn. med beskjed om å kutte ut Crinone og vente på blødningen kan ikke beskrives med ord.

 

Stoooor trøste-klem fra

[jente1981søskenforsøk]

Kjære Snuppis!

Dette var forferdelig trist å høre, både jeg og min mann gråt da jeg leste innlegget ditt igår. Har måttet bruke litt tid på å summe meg!

Er som du skriver vanskelig å forstå når man ikke har gjennomgått ivf, men vi to har jo vært på riksen til samme tider, og du lå en dag foran meg i løypa!

Tror du gjør rett i å gi kroppen din en lang sommerferie, nyt våren og sommeren med familien din.

Men tenk på den fantastisk beskjeden kroppen din faktisk gav deg, du ble gravid på første ivf, det er ikke mange som blir det. Når tiden kommer for neste forsøk, så tenk på at kroppen din tok i mot det første gangen, så hvorfor skal ikke andre gangen gå perfekt hele tiden??

Kommer til å savne deg her inne, du har vært en fantastisk støtte for meg.

Ønsker deg alt godt!

Klem

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Så ufattelig ufattelig trist... Vet akkurat hvordan du har det nå. Alt føles tomt og trist og meningsløst. Drømmene for fremtiden er plutselig blitt revet bort for deg...min dypeste medfølelse går til deg og din mann.

 

Jeg ble gravid på mitt 1. inseminasjonsforsøk i april ifjor, men som hos deg ble det oppdaget en MA (i uke 10), det var i juni. Bunnløs sorg....Sommeren ble ikke som forventet, men ukene gikk nå og så kom motet og stå på viljen tilbake etterhvert. Jeg ble gravid igjen og nå kommer tvillingene mine om 2-3 måneder :-)

 

Ta dere tid, og prøv å nyt den lyse tiden og sommeren som kommer, så blir det bedre etterhvert. Og du som nå har vært gravid har alle muligheter for å lykkes igjen :-) Det BLIR din tur !!!

 

Stor klem

[Sarah70-har 2 gull]

Oj, dette var kjipe nyheter. Det finnes ingen trøst for sånt,bare tiden kan bringe det på avstand. Da jeg ble gravid etter gudvethvorlang prøvetid men mistet 6 uker etterpå sa noen til meg at en eneste trøst kan være at kroppen lett blir gravid etter en sa. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg tok det til meg som et håp i mangel av noe annet. Vi ble gravide etterpå også. Håper du kommer til hektene og ser fremover igjen. Sender deg trøsteklem, Snuppis74!

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

En liten oppdaterin fra en sliten IVFèr......

 

Først vil jeg takke utrolig mye for alle de gode og trøstende ordene fra dere søte her inne. Det varmer veldig, og er det noen som greier å forstå hvor ufattelig vondt jeg har det nå så er det dere her inne.Ble veldig rørt og tårene rant nedover kinnene mine da jeg leste innleggene deres til meg. Igjen tusen tusen takk!!

Etter 2 Hcg prøver er det nå påvist missed abortion(noe jeg så med egne øyne på UL på torsdag.)Torsdag (8+1) var hcg på rundt 16000, og igår lørdag(8+3) var det synket litt, 15500. Kroppen min tror fortsatt at dn er gravid, bare litt mindre grad av symptomene. Grusomt tøft å gå å vite at alt har soppa opp der inne...men jeg får jo ikke gjort noe fra eller til. Hadde i går en lang samtale med vakthavende gynekolog på Ahus. Prosedyren er Cytotec-behandling, det vil si å gå hjemme og vente på å abortere med helvetes smerter og blødninger. Jeg sa at det orker jeg rett og slett ikke, og at jeg ønsket en revisio(utskrapning). Legen hadde fullstendig forståelse for dette tatt i betraktning forhistorie med mange års prøving, mange hormonkurer og nå også et vellykka IVF forsøk som dessverre endte i MA. Jeg skulle få slippe den påkjenninga dette var med tablettene. Så i morgen blir det revisio på Ahus. Blir godt å få det overstått og få det alt ut av livmoren. Helt jævli det her. Humøt\ret er ustabilt og jg har mange gråtetokter i løpet av dagen. Skal be om 1 ukes sykmelding. Jeg må ha litt tid å komme meg på etter dette.Gruer meg veldig til i morgen md full narkose og greier, men samtidig føler jeg at jeg har valgt den beste løsningen for meg selv.

Masse lykke til dere alle sammen er gravide eller snart blir det. ønsker dere alle sammen flotte svangerskap!

Jeg håper ikke at jeg har gjort noen ekstra bekymret. Jeg beklager hvis jeg har det, men jeg trengte virkelig å få dette ut. Håper på forståelse for dette. Og husk! De fleste svangerskap går kjempefint, og det er kun et mindre flertall av oss som er så uheldig og får oppleve en MA.

 

Igjen....tusen takk for all den gode støtten jeg har fått gjennom mitt aller første Ipositive VF forsøk, som dessverre ikke endte slik vi ønsket......

 

[Kine71]

Heisann Snuppis!

Jeg gråter også mange tårer for deg. Huff, dette var ufattelig trist.

Vil bare gi deg en klem og ønske at morgendagen forløper smertefritt fysisk for deg. Ta sykmelding så lenge du har behov for, slik at du kommer deg på høyden igjen.

Klemmer fra