Hva gjøre jeg når 11-åringen ikke vil til pappa, og ikke har villet det de siste gangene?

[Anonym bruker]

Kan jeg la ham være hos meg da? Får helt vondt i meg når jeg sier at han må likevel. Vet hvorfor han ikke vil, men vi får ikke gjort noe med det, vi har prøvd. Faren er ikke av det lydhøre slaget. Hverken overfor meg eller sønnen sin. Når barn er 12 år skal deres mening være av avgjørende betydning i spørsmål om omsorg osv. står det i barneloven. Betyr det at han kan være hos meg hvis han ikke vil til faren sin, med loven på sin side? Han blir 12 i september.

[Anonym bruker]

Man skl ikke tvinge barna sine til ting de ikke vil. Samboeren min nektet å reise til faren sin da han var liten. pga mye forskjellig. Moren tvingte han aldri, så lenge du ikke nekter han å dra er det en ting. Har ikke barnet ditt det noe bra/gøy hos faren sin er det bedre man heller gir det litt tid

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hva som er årsaken til at gutten ikke vil til sin far. Har selv en jente på ti år som til tider ikke vil til faren sin pga diverse som venner o.l. Men med mindre det er noe spesielt som skjer (bursdag e.l.) så er ikke dette noe vi diskuterer engang. Vi tror på å holde oss til rutinene og det vi har avtalt. Vil ikke gi datteren min makt til å bestemme hvor hun skal være, noe som garantert vil bli misbrukt. Det har f.eks. skjedd at hun har ringt gråtende og vil jeg skal hente henne fordi hun ikke har fått viljen sin.

 

Er far en god omsorgsperson, så synes jeg man skal etterstrebe samvær så langt det lar seg gjøre. Det må jo være veldig sårende dersom barna dine ikke vil se deg lenger... Noe som sikkert er tilfelle for manga når barna begynner å bli prepubertale.

 

Men uansett så må det vel en dialog mellom deg og barnefar for å komme frem til en løsning. Hva med et møte på familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Tro meg, vi har prøvd familievernkontoret, og det er nytteløst, faren er ikke åpen for å gå seg selv etter i sømmene, bare andre. Årsaken til vegringen er mer hvordan faren er mot gutten, rigide regler, mas, negativitet, urettferdighet m.m. Så det er mer forholdet dem imellom som er grunnen. Jeg lurer på hva jeg har rett til og ikke rett til, og hva sønnen min har rett til når han er 11 snart 12, rent juridisk. Har lest barneloven, men hvordan skal den tolkes og praktiseres?

[Anonym bruker]

på fam.kontoret sa de til oss at det er far som må overtale barnet til å komme og at det ikke er min plikt å dra henne dit om hun ikke vil. far må selv ordne det slik at barnet vil komme.

 

jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle tvinge henne dit men overlate det ansvaret til far.

 

hører med til historien at alt går mye bedre nå!

hvis du bruker all din tid på å overtale barnet får jo aldri far se eller føle hvor ille det egentlig er...

[Anonym bruker]

Ja, den løsningen kan jeg prøve med at det er far sitt ansvar at gutten ønsker å komme dit. Jeg vil ikke ta den jobben med overtalelser eller tvang. Skal se om det går hvis det gjentar seg.

[Anonym bruker]

Har omtrent samme situasjon selv. Jeg nektet far samvær frem til han sa seg enig i å møte til mekling sånn at vi kunne få diskutert det. Det gikk et og et halvt år, men han kom til slutt. 11-åringen hadde da ikke villet besøke faren sin på seks år da det begynte.

 

På familievernkontoret ble jeg frarådet på det sterkeste til å la barnet bestemme selv og at jeg burde tvinge henne. Kan godt hende at det i utgangspunktet bør være slik, men jeg mener min 11-åring argumenterer veldig godt for seg. Selv kunne jeg aldri tenke meg å reise på besøk dit. Jeg er enig med hun over her som sier at det er opptil far å lage det slik at barnet trives.

 

Jeg syns du skal tolke barneloven etter skjønn. Du må se saken an i lys av hvilke argumenter 12-åringen har. Hennes meninger skal veie tungt, men det beror jo litt på hvorfor hun mener det hun mener også.

[Anonym bruker]

Har akkurat samme problemstilling med jevngammelt sønn. Har nettopp hatt en runde på familievern kontoret etter fars ønske ( han forsøker få det til å være meg som er vrang..ikke stiller opp når sønnen ikke vil) .

Jeg har forsøkt ikke tvinge, lar far hente men ungen er oftere og oftere "syk " når han skal til far (spesiellt om stemor skal være hjemme i helga, her ligger mye av problemet der).

Rådet på fvk var at det er fars oppgave å gjøre så sønnen vil dit ! La ungen avlyse om han ønsker det noen ganer. Fvk advarte mot tvang da dette kunne ødelegge forholdet mellom far og sønn på sikt..

 

Det gikk opp noen lys for eksen da vi var der, men desverre slukna de etter et par uker....

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme problemet med min datter når hun var 7. Hun nektet å være med faren sin og etter en kamp i retten fikk han noen timer samvær under tilsyn.

Jeg måtte levere henne til han hver onsdag. den ene gangen slo hun seg helt vrang og ville ikke inn i bilen hans. Både tilsynsverge og bf sat bare og så på mens de sa jeg måtte tvinge henne. Jeg gjorde det til slutt, løftet henne opp og satte henne inn i bilen mens hun klorte seg fast i meg og skrek og gråt.

 

Kommer aldri til å glemme det. Turen hjem slet jeg voldsomt med, det SVED i hjertet, og det verker når jeg tenker på det den dag idag, nesten 4år senere. Jeg ga klart beskjed ved en senere anledning at det aldri ville skje igjen og at neste gang ville jeg ta med meg ungen og gå om ikke de klarte å OVERTALE henne selv (IKKE tvinge)

 

Det har på sett og vis ordnet seg nå, han har vært sammen med henne tilsammen 8 timer hittil i år. Hun spør aldri etter han og han tar sjelden kontakt.

 

Bare ikke tving er mitt råd.