ENDELIG kom gutten vår også c",) (igangsatt fødsel)

[2prinserOg1engel]

Det som skulle bli en Mars-baby ble en April-baby i stedet for c",)

 

9 dager på overtid ble vi satt i gang, jeg hadde allerede 3 cm åpning men livmorhalsen var ikke helt flatet ut så derfor fikk jeg modningspille med Prostin. Fikk en del maserier etter ca 2 timer som varte heeeeele dagen, og når kvelden kom stoppet de riene mine slik at jeg skulle få sove. Neste dag kl 9. fikk jeg enda en modningspille. Da kom det stormrier med 1 min mellomrom, noen av riene varte i 9 minutter og lillegutten i magen min ble kjempe stressa og det ble vurdert hastesnitt men det roet seg ned og hjertelyden hans ble stabil. Kl 15 begynte det å gjøre en del vondere og vi ble flyttet over på fødestua. Da viste det seg at jeg hadde 6 cm åpning og riene kom hvert 30. sekund, jeg fikk ikke puste i mellom og ble så sinnsykt sliten...smertene var langt i fra så ille som jeg hadde forberedt meg på...det var "kjente" smerter (menssmerter) bare en del sterkere enn det jeg har kjent før. Jeg koste meg med lystgassen en del timer og det var helt fantastisk!!!! c",) Det tok ikke vekk smertene men jeg ble litt småfull og da føltes alt så mye bedre på en måte. Men siden riene kom så hyppig ble jeg rådet til å få epidural fordi lillegutt ikke likte de hyppige riene. Det var en befrielse, jeg lå der og merket omtrent ingenting et par timer. Da hadde jeg holdt på i 14 timer og de neste 4 ble veldig tøffe...epiduralen tok ikke smertene nederst i magen og ryggen og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg supte lystgass for harde livet og gjentok for meg selv at detta skar je klare!!!!!!!

Gutten vår roterte rundt og rundt oppi der men klarte ikke å komme seg nedover....etter 18 timer med rier begynte legen og jordmora og forstå at det ikke var plass til en liten baby, og det hele endte med keisersnitt. Christoffer veide 4050 gr og var 52 cm lang. Må innrømme at jeg var litt skuffa når jeg hadde lagt ned så mange timer med hardt arbeid for å nå full åpning for deretter og bli "snytt" for selve fødselen. Men det viktigste er at alt gikk bra c",)

 

Men jeg kan ikke fatte og begripe at noen kan velge keisersnitt frivillig, jeg hadde valgt 18 timer med rier en gang til i stedet for keisersnitt. Jeg vet at jeg kommer til å ha store problemer med å motivere meg for flere barn siden jeg nå vet at keisersnitt er den eneste løsningen for meg. Såret mitt revnet opp igjen 2 dager etterpå, jeg var fullstendig avhengig av hjelp til å komme meg opp og ned av senga, hjelp på do og i dusjen og det værste av alt, jeg klarte ikke å løfte opp min egen lille sønn før etter 4 dager. Nå er det jo ikke alle som behøver å få komplikasjoner med det slik som jeg, men risikoen for at det blir noe er jo langt større ved et stort inngrep. Men, men..etter 9 dager på sykehuset kom vi endelig hjem c",)

 

Uansett!!!! ALT er verdt det og man glemmer jo fort c",)

En stor takk til alle ved fødeavdelinga på Gjøvik, for en fantastisk gjeng som jobber der.

 

Lykke til alle dere som fortsatt venter c",)

[kosestund]

Gratulerer! Takk for fødselshistorien din. Den ligner veldig på min første fødsel. Til meg har de sagt at jeg godt kan føde normalt neste gang, tatt røntgenmål av bekkenet i betraktning, men at de er ekstra obs på om hodet flytter seg nedover i bekkenet, og velger keisersnitt litt tidligere evt. Motivasjonen din for flere barn kommer nok til å ta seg opp med tiden tror jeg, for som du selv sier det er jo verdt det og man glemmer fort. Lykke til med barseltiden!