Herremin, jeg er gravid!!=) Har lyst til å fortelle det til noen!

[Milly ♥]

Postiv test i dag!! Superhappy. Men hva skjer med at det er 8 uker til at alt er trygt? Syns dagen i dag har gått sakte nok. Jeg må nok prøve å "glemme" det litt.. Ellers kan 8 mnd ventetid bli en evighet..Termin 27.des forresten=)

[Anonym bruker]

Har også lyst å sei da til nåken og,hehe....

Kun mannen og eg so veit da enda,og liile gullet då,på 6mnd;-)

Velger å vera anonym,inntil videre....

[bruni]

Gratulerer så mye!!! Er det ikke deilig??? Jeg er fremdeles i hundre - og nå sju uker på vei! :-) Vanskelig å ikke si noe, men stas å bære på en så stor "hemmelighet" også, da...

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Gratulerer så mye!! Kjekt med et forum man kan fortelle nyheten til mange på Jeg har veldig lyst til å fortelle det til alle med en gang, men nå har jeg ventet en uke, så får vente litt til;) Men siden dette er nr 2 og "alle" liksom allikevel vet at vi vil ha søsken til lillegutten vår orker jeg ikke å sette i gang en masse greier for å late som jeg ikke er gravid... Da forteller jeg det istedet litt for tidlig;) Lykke til med hemmeligholdelsen og svangerskapet:) Kos deg!

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Jeg har også lyst til å rope det ut til alle jeg møter! Haha, men jeg må klare å holde meg litt til synes, jeg. Hos oss er det ingen andre enn meg og samboer som vet det. Skal til legen 7+6, også tenker jeg ultralyd 12+5. Men er ikke helt sikker på termin, da. Jeg får høre hva legen har å si, og hva de ser på ultralyd

[Anonym bruker]

Er det ikke nå det er lurt å fortelle det til sine aller nærmeste? Det er vel ingen skam om det ikke går riktig veien? Det vel nettopp nå de trenger å forstå at ting kan være litt annerledes. Jeg er en hormonell bombe og gråter og ler omhverandre... Hvis ikke de nærmeste hadde visst noe ville dem trodd jeg var helt ko-ko,, hi hi.

[Mamsemums1]

Kan tildels være enig i at det hadde vært praktisk om folk visste det allerede, siden jeg er i veldig dårlig form om dagen og det hadde vært helmaks med litt ekstra hjelp. Men tanken på at "alle" skal vite det om det går galt, gjør at jeg holder tilbake. Jeg vet av erfaring at det ikke går å fortelle det til de nærmeste uten at de sprer det videre. Når våre foreldre og søsken vet, vet som regel deres kollegaer og venner det ganske kort tid etter..... ("Men ikke si det videre" er en ganske velkjent, dog lite etterfulgt frase....)