Nå har hun endelig lært å sovne selv...

[Lille-My,75]

... og hun har flyttet ut av dobbeltsenga. Hurra!!! Jenta vår er 6,5 måned, og hun har ligget i dobbelsenga med meg frem til nå. Pappaen har ligget på eget rom. I påsken bestemte vi oss for at nå var det nok. Problemet vårt har vært at hun har satt i gang å hylskrike med en gang vi har lagt henne ned i senga hennes. Armer og bein har gått som trommestikker. Selv om hun er trøtt, roet ned, har faste rutiner, ikke er overtrøtt osv. Jeg har fått mange gode råd her inne, så tenkte jeg ville dele vår erfaring i tilfelle noen kunne ha nytte av det. Dette gjorde vi:

 

Fra 3 mnd - innføring av faste rutiner (vi er ganske nazi på klokkelsetter).

 

Hun har en fast leggerutine. Bad, pysj, over i babysafe-posen (uten stropper) og pupp.

 

Vi har flyttet henne på eget rom - inne i en lun krok, gjort sengen hennes mindre i hodeenden med noen puter og sammenrullede tepper. Vinduet står oppe så temperaturen holder seg lav. Har montert opp lystett rullgardin så det er helt mørkt. Har et korthåret lammeskinn i bunnen av senga.

 

Da vi skulle lære henne å sovne selv gjorde vi følgende:

 

Kveld 1 - Vanlig leggeritual kl. 19:30. I stedet for å få pupp i dobbeltsenga fikk hun den i en stol ved siden av senga si. La henne i senga våken. Satt ved siden av senga hennes med hånda på brystet hennes - slik at hun skjønte at jeg var der og at beina hennes ikke fikk sprellet så fryktelig - lettere å finne roen da.Hun startet å gråte og til slutt var gråten rimelig hysterisk. Da tok jeg henne opp og holdt henne inn til meg. Men passet på å ikke dulle for mye og ha sånn "stakkars deg" holdning. Da hun sluttet å gråte la jeg henne i senga igjen. Slik holdt vi på - opp og ned i senga til hun til slutt sovnet på armen min helt utslitt. Jeg la henne sovende ned i senga. Det tok 45 minutter totalt. Hun sov hele natta frem til kl 05:30. Da fikk hun pupp i stolen ved senga hennes og sov en time til. Dette var helt klart den tøffeste kvelden både for henne og meg, men det gikk bedre enn jeg hadde fryktet.

 

Kveld 2 - Vanlig leggeritual kl. 19:30. Hun fikk pupp i stolen ved senga. Fulgte samme ritual som kvelden før. Hånden på brystet. Sa litt svakt hysj innemellom. Hun gråt mye mindre intenst enn kvelden før. Etterhvert kom det pauser i gråten slik at hun fikk gnidd seg i øynene. Hun begynte å "kaste" hodet fra side til side. Etter 30 minutter sovnet hun av seg selv i senga. Hun sov hele natta til kl. 0700 dagen etter.

 

Kveld 3 - Samme leggetidspunkt og ritualer som kveld 1 og 2. Hun gråt litt i ca. 10 minutter før hun sovnet av seg selv i senga. Ikke hysterisk på noen måte. Hun sov hele natten frem til ca. 0600 dagen etter.

 

Kveld 4 - Samme leggetidspunkt og ritualer som kveld 1 og 2. Hun pludret og pratet litt og sovnet med "smil om munnen" etter 5 minutter. Hun sov hele natten til ca. 0700 dagen etter.

 

Det hører med til historien at hun har våknet med 2 timers mellomrom om natten helt siden jul, så å få sove sammenhengende i så mange timer i samme seng som mannen min, er helt fantastisk!! Vi er så glade for at dette gikk så fint. Hun er blid og glad når hun våknet om morgenen og sover bedre på dagtid også. Synes det gikk mye lettere enn jeg hadde fryktet, selv om den første kvelden var litt tøff. Tror ikke hun har tatt noen skade av å gråte litt, så lenge jeg var der hele tiden og tok henne opp for trøst innemellom.

 

Dette ble et langt innlegg, men håper noen andre kan ha nytte av det :-)