Veldig usikker :(

[**LilleMy!**]

Jeg fant ut at jeg er gravid for tre uker siden. Jeg har akkurat startet på uke 8. Jeg har veldig lyst på barn, men hadde ikke planer om å få det helt enda. Kjærsten min vil ikke at jeg skal beholde barnet fordi forholdet vårt er usikkert. Vi har ikke vært sammen så lenge og forholdet har (av mange ulike grunner) vært komplisert fra begynnelsen av... Men vi er glad i hverandre og jeg håper at vi vil finne ut av ting og få det fint sammen fremover... Men at jeg skulle bli gravid nå er ikke akkurat noe som hjelper for forholdet vårt når det er så usikkert, så jeg skjønner jo at han syns abort er det beste. Men jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det. Men jeg er også veldig usikker på om jeg vil klare å få barnet alene... Har bestilt time på sykehuset, men er så usikker på hva jeg skal gjøre... Hvordan vet man at man tar det riktige valget?

[Anonym bruker]

Tror ikke man vet om man tar riktig valg eller ikke. Men abort er jo veldig alvorlig syntes jeg, å fjernet et friskt og sunt barn.

Du burde sette deg ned å snakke med kjæresten din om dette at du ikke vil ta abort, kanskje dere kommer til en løsning. Jeg var alene mor helt fra jeg fikk mitt første barn og jeg trodde ikke jeg kom til å klare det. Men, det gjorde jeg!! Når man får litt mage å får se den lille for første gang så klarer man alt jeg har mange venninner som har vært i din situasjon men som har valgt å beholde barnet, å etterhvert så har kjæresten dems også blitt veldig glad i den lille i magen. Tror mange menn er litt "redde" for hva som skjer når barnet blir født. Men som du også sier så er forholdet dere litt usikkert. Det kan faktisk hende at forholde deres blir enda så mye bedre når man får et barn, for da blir man på en måte enda mer knyttet sammen!

Husk at det er DU som må ta det endelige valget å leve med det resten av ditt liv! Å det kan være veldig vanskelig dessverre hadde jeg vært deg hadde jeg valgt å snakke med noen utenforstående, ta med deg kjæresten din å kontakt Amateha. Hvis han ikke vil være med så burde hvertfall du gjøre det å fortelle din historie! Det kan være til mye hjelp.

 

uansett hvilket valg du tar ønsker jeg deg masse lykke til! *sender noen gode klemmer også* :-)

[Anonym bruker]

Jeg sliter med noe av det samme, men kjæresten og jeg har det faktisk veldig fint sammen. Det som da er vanskelig er når man selv vil beholde barnet, men barnefaren ikke vil det.. Ingen unner barnet sitt å vokse opp uten en farsrolle.

 

Uansett valg du gjør, burde du gjøre det du synes er best for deg selv. Ellers kommer man virkelig til å angre på det valget man har tatt. Abort kan være løsningen for mange, men ikke for alle. Om dette er det beste for deg, er det du som må finne ut av

 

Om du velger å beholde barnet, og kjæresten din er glad i deg, kommer han nok til å støtte deg og ta vare på deg. Selv om dere ikke er kjærester når barnet kommer, er det mulig at han fortsatt er far til barnet og dere er venner.

[Anonym bruker]

høres litt ut som min historie. hadde vært sammen med bf i ca to måneder når jeg fant ut jeg var gravid. han ville absolutt ikke ha barn og sa han ble å forlate meg og trekke seg helt unna hvis jeg beholdt barnet. forholdet våres var også litt komplisert. han er ikke den som vil binde seg, og med et barn så blir det plutselig veldig alvorlig.

 

vi dro til sykehuset for å ta abort. men jeg klarte ikke gjennomføre det. bf ble veldig skuffet og sa at da var det slutt mellom oss. veldig trist siden vi begge er veldig glad i hverandre.

 

jeg er nå i uke 19. jeg angrer ikke på valget om å beholde barnet. du er ikke garantert å få flere barn og jeg mener selv at alle barn er et lite mirakel. tenk at det er en liten der inne som er avhengig av deg. jeg skal klare dette alene, klart det kommer til å bli tøft. veldig tøft. men jeg skal klare det. har fått mange kommentarer på hvorfor jeg ikke tok abort. men det er ikke så lett som mange vil ha det til.

 

jeg og bf er ikke kjærester, men treffes ofte og har det fint sammen. er egentlig ikke store forskjellen på hva vi gjør nå og da vi var sammen.

han vil fremdeles ikke har barn, men snakker mye om hvordan han vil at oppdragelsen skal være og hva han vil gjøre med barnet.

 

noen menn trenger lenger tid enn oss på å godta at det kommer et barn. de kjenner det ikke på samme måte som oss. det er jo tross alt vi som må gjennomføre en abort, og kjenne det på kroppen.

 

høres ut på deg som om du egentlig ikke vil ta abort. om kjæresten din velger å forlate deg og barnet er det hannes problem og tap. samfunnet idag er så greit bygd for alenemødre. har du snakket med amathea? det gjorde jeg. der fikk jeg spm som jeg virkelig måtte tenke igjennom, og slik komme frem til hva jeg egentlig ønsket.

 

kjente for første gang liv der inne nå i påsken. var helt herlig ubeskrivelig.

 

håper alt ordner seg for deg og dere. og husk at dette er ditt valg og at det er DU som må leve med valget. lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med Amathea - se www.amathea.no.

De vil gi deg informsjon, råd og veiledning ut fra akkurat din situasjon.

Lykke til! Jeg har troen på deg!

[Anonym bruker]

Hei, for 6 år siden ble jeg gravid med en mann jeg bare hadde kjent et halvt år. Han ville at jeg skulle ta abort, det ville ikke jeg. Enden på historien: Vi fikk ei nydelig pie, ei pie pappan elsker over alt på jord. Etter 2 år kom en til, og nå venter vi jammen to stykker til!

Alt er mulig, stå på. Abort vil du angre på hvis du ikke vil!