Da Sebastian kom til verden..

[BlueDome]

20.07.06

 

Natt til torsdag 20. juli våknet jeg av at jeg måtte på toalettet. Gløttet over på klokken av gammel vane, og den viste 01.59. Kom meg opp av sengen og vel ute i gangen eksploderte det plutselig i ryggen og magen..rie !

Ropte på Sambo som ikke var helt overbevist - det var vel heller ikke jeg etter 3 netter med masrier tidligere den uka.. og kom meg inn på badet. 12 minutter etterpå kom nr.2 og da var jeg litt sikrere på at fødselen var igang, for nå var det skikkelig vondt gitt.. lite visste jeg da hva som ventet!

La meg i senga med varmepose og riene kom med alt fra 7 til 12 minutters mellomrom. Ringte føden for å varsle at ting var i gang, og stilte meg i dusjen mens Sambo laget litt mat til meg. Ropte ut hver gang riene kom slik at han kunne holde orden på de.. Synes etterhvert at de kom rimelig tett og gikk ut av dusjen, ba Sambo ringe føden for å si at vi kom, for nå var riene 3-4 minutter i mellom.

 

Turen ned til sykehuset var vond..skikkelig vond. Umulig å sitte behagelig i en bil med rier - det er sikkert å visst! Og hvilken kronidiot er det som har kommet på å legge brostein inne på ett sykehusomeråde ?? Garantert en mann...

 

Sambo slapp meg av på føden like før 06.00 og parkerte bilen..i mens sto jeg nede i resepsjonen å pustet og peset meg igjennom riene som fortsatt var ca 3 minutter i mellom. Nektet å gå opp uten han.. Ble henvist på ett føderom med en gang vi kom, fikk en dansk jordmor. Da hun sjekket åpningen var den på 4 cm ! Woohoo.. Var litt nervøs for å bli sendt hjem igjen ja, men her var det bare å kaste klærne og hive seg i badekaret ! Deilig.. i ca en time lå jeg å kjempet mot riene, klarte ikke å slappe av.. Ufattelig vondt, men glemte å spørre etter smertestillende! Føttene mine ristet og jeg følte ikke noen spesiell smertelindring annet enn de første 10 minuttene. Jordmor gikk ut, og jeg fikk beskjed om å ringe om jeg følte nedpress. Dette kom nok til å gå fort sa hun, så vi lovte på tro å ære å ringe med en gang det var noe.

 

Plutselig ble jeg kvalm - måtte kaste opp. Litt av ett syn skal jeg si deg.. Med rompa i været og magen over karet lå jeg med hodet i en søppelpose å kastet opp da jordmor kom inn.Sambo stakkars var så snill, strøk på meg og holdt en kald klut på panna mi. Fikk beskjed av jordmor om å komme opp fordi hun mente kroppen min så ut som om den ville presse.. Ble sjekket åpning og den var nå på 9 cm. Da var klokken ca 07.30 - 07.45. Fikk lystgassen til hjelp mens hun gikk ut for å gi rapport til dagvakta. På første rie med lystgass snudde jeg meg mot Sambo og sa at jeg følte meg full, på rie nr.2 snudde jeg meg og sa at jeg trodde jeg skulle besvime..som sagt, så gjort! Skal si den lystgassen ble kastet laaangt vekk ! Fysj, for en ekkel følelse.. Ingen kontroll, kjente ikke fingrene mine! Sambo stakkars var alene med meg da, men akkurat i det jeg våknet til kom jordmor Therese inn. Ei ung og rolig jordmor. Stooor hjelp! Sjekket åpning - 10 cm, og fikk beskjed om å presse forsiktig når jeg kjente at jeg måtte.

 

Pressriene var effektive, men veldig korte, så jeg hadde litt problemer med å utnytte de riktig. Sambo holdt meg i handa, støk på meg og sa hele tiden hvor flink jeg var. Snille mannen min.. Tror jeg ba om unnskyldning noen ganger for at jeg ropte sånn, ble en del banning! Spurte også jordmor om det bare var jeg som ropte sånn og var pinglete, men dette fikk hun fort avkreftet!

 

Fikk snu meg over på alle 4 slik at jeg hang over hjertebrettet på senga. Her gikk vannet, men det enset jeg ikke i det hele tatt, var så oppslukt i meg selv og riene. Etter noen minutter stående sånn måtte jeg snu meg igjen, for smertene var så intense at hele kroppen ristet. Jeg klarte ikke lenger å holde meg selv oppe. Ned på ryggen igjen, og nå var det på tide å få ut gutten vår. Spurte jordmor forsiktig om hun trodde gutten var stor.. " Ja, ca 6-7 kilo..." Takk for den du.. hehehe !!

 

Fikk beskjed om at de lot meg få 5-6 rier til, og om han ikke kom da måtte de sette drypp på meg. Da bestemte vi oss bare jeg og lilleprinsen, at nå var det nok! 4-5 pressrier etterpå var gullet ute.. Klokken var 09.05 og verden var plutselig komplett! Sebastian var født... <3

 

Sambofulgte med når hodet kom ut, og han så at lillegutt kom ut.. Det første lillegutt gjorde var å sperre opp øynene og se pappan sin rett inn i hjertet.. da jeg snudde meg og så Sambo stå der med tårer i øynene var det gjort - jeg gråt så jeg hikstet! Lillegutt hadde navlestrengen en gang rundt halsen, men det var ikke farlig. Fikk han rett på magen og ble forelsket fra første sekund. Sambo klippet navlestrengen og klarte å holde seg på beina under hele fødselen - flinke mannen min!

 

Sambo var med på måling og veiing, mens mamma fikk 3 pyntesting. Han var 53 cm lang, veide 4070 gram og hadde en hodeomkrets på 36 cm. Stor og fin gutt, alldeles perfekt... Sambo satte seg i stolen og fikk for første gang holde sønnen sin.. da gråt mamma enda mer !!!

 

Satans vondt var det, uten noe smertestillende i hele tatt, men verdt det.. aldri kjent maken til total lykke!